Hopp til innhold

Liste over Libanons presidenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette er en liste over Libanons presidenter. Selv om det ikke er spesifikt skrevet i konstitusjonen, har en muntlig enighet kjent som Nasjonalpakten (al-mithaq al-watani), besluttet i 1943, resultert i at tittelbæreren har vært maronittkristen i hver eneste valgperiode siden den gang. Flere av presidentene før 1943 kom fra ikke-maronittiske sekter, selv om de var kristne.

Presidenten velges av Det libanesiske parlamentet for en seksårsperiode. Teoretisk sett kan han bli valgt av et simpelt flertall, men i praksis blir han normalt valgt ved en oppnåelse av konsensus mellom landets politiske fraksjoner.

Før uavhengigheten

[rediger | rediger kilde]

      Uavhengig       Den nasjonale blokk       Falangistpartiet       Den konstitusjonelle blokk

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti
Charles Debbas
(1884–1935)
26. mai 1926–2. januar 1934 Uavhengig
Privat-Antoine Aubouard
(1874–1934)
(konstituert)
2. januar 1934–30. januar 1934
Habib Pasha al-Saad
(1867–1942)
30. januar 1934–20. januar 1936 Den nasjonale blokk
Émile Eddé
(1886–1949)
20. januar 1936–4. april 1941 Den nasjonale blokk
Pierre-Georges Arlabosse
(1891–1950)
Konstituert
4. april 1941–9. april 1941 Uavhengig
Alfred Naccache
(1888–1978)
9. april 1941–18. mars 1943 Falangistpartiet
Ayoub Tabet
(1884–1947)
Konstituert
19. mars 1943–21. juli 1943 Uavhengig
Petro Trad
(1886–1947)
22. juli 1943–21. september 1943 Uavhengig
Bechara al-Khoury
(1890–1964)
21. september 1943–11. november 1943 Den konstitusjonelle blokk
Émile Eddé
(1886–1949)
11. november 1943–22. november 1943 Den nasjonale blokk

Etter uavhengigheten

[rediger | rediger kilde]

      Den konstitusjonelle blokk       De libanesiske væpnede styrker       Det nasjonal-liberale parti       Chebabist       Marada-bevegelsen       Falangistpartiet       Uavhengighetsbevegelsen       Framtidsbevegelsen       Den frie patriotiske bevegelse

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti Valg
Bechara al-Khoury
(1890–1964)
22. november 1943–18. september 1952 Den konstitusjonelle blokk 1943
1948
Fuad Chehab
(1902–1973)
Konstituert
(Statsminister)
18. september 1952–22. september 1952 De libanesiske væpnede styrker
Camille Chamoun
(1900–1987)
23. september 1952–22. september 1958 Den konstitusjonelle blokk
(til 1958)
1952
Det nasjonal-liberale parti
(1958)
Fuad Chehab
(1902–1973)
23. september 1958–22. september 1964 Uavhengig 1958
Charles Helou
(1913–2001)
23. september 1964–22. september 1970 Chebabist 1964
Suleiman Franjieh
(1910–1992)
23. september 1970–22. september 1976 Marada-bevegelsen 1970
Élias Sarkis
(1924–1985)
23. september 1976–22. september 1982 Chebabist 1976
Bashir Gemayel
[a]
(1947–1982)
valgt, men tiltrådte aldri embetet Falangistpartiet 1982
Amine Gemayel
(1942–)
23. september 1982–22. september 1988 Falangistpartiet
Salim al-Hoss
[b]
(1929–)
Konstituert
(Statsminister)
22. september 1988–5. november 1989 Uavhengig
Michel Aoun
[c]
(1933–)
Konstituert
(Statsminister)
22. september 1989–13. oktober 1989 De libanesiske væpnede styrker
Den andre libanesiske republikk
René Moawad
(1925–1989)
5. november 1989–22. november 1989
(drept i et attentat)
Uavhengighetsbevegelsen 5. nov. 1989
Salim al-Hoss
(1929–)
Konstituert
(Statsminister)
22. november 1989–24. november 1989 Uavhengig
Elias Hrawi
(1926–2006)
24. november 1989–24. november 1998 Uavhengig 24. nov. 1989
Émile Lahoud
(1936–)
24. november 1998–23. november 2007 Uavhengig 1998
Fouad Siniora
(1943–)
Konstituert
(Statsminister)
24. november 2007–25. mai 2008 Framtidsbevegelsen
Michel Suleiman
(1948–)
25. mai 2008–25. mai 2014 Uavhengig 2008
Tammam Salam
(1945–)
Konstituert
(Statsminister)
25. mai 2014–31. oktober 2016 Framtidsbevegelsen
Michel Aoun
(1933–)
31. oktober 2016–31. oktober 2022 Den frie patriotiske bevegelse 2016
Najib Mikati
(1955–)
Konstituert
(Statsminister)
31. oktober 2022– Azm-bevegelsen
Type nummerering
  1. ^ Bashir Gemayel vant presidentvalget 23. august 1982, men ble drept i et attentat 14. september 1982.
  2. ^ Amine Gemayel bestemte seg for å utnevne den maronittkristne hærsjefen Michel Aoun som statsminister, til tross for tradisjonen med å reservere embetet for en sunnimuslim. Hoss nektet å overlate statsministerposten til Aoun, så de to endte opp med å lede rivaliserende administrasjoner; mens Aoun okkuperte presidentpalasset i Baabda, etablerte Hoss sitt eget kontor i det muslimsk-dominerte Vest-Beirut.
  3. ^ Avtroppende president Amine Gemayel avskjediget den sivile regjeringen til fungerende statsminister Selim al-Hossut og utnevnte Michel Aoun som statsminister for en militærregjering, som bestod av tre kristne og tre muslimske medlemmer. Muslimene nektet å tjenestegjøre i Aouns regjering og innleverte sine avskjedssøknader neste dag. Aoun kontrollerte sin egen militære fraksjon, som i stor grad var basert i Øst-Beirut.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Autoritetsdata