Laken (sengetøy)

Laken er en del av sengetøyet som er et stort tøystykke til å dekke underlaget (madrassen) i ei seng med. Et tilsvarende laken kan også legges mellom kroppen og overbredslet (sengeteppet) hvis en ikke bruker dyne. Lakenet brettes da gjerne over teppet øverst og kalles overlaken i motsetning til underlakenet oppå madrassen. Et laken beskytter personen og underlaget mot skitt og gjør reinholdet av madrass og tepper enklere.

Materialer og typer

Laken har tradisjonelt vært vevd av lin, men bomull har i dag nesten overtatt helt. Silke og glatt sateng brukes til ekstra fint sengetøy. Fine lakener kunne tidligere bli ustyrt med både monogram og blondekanter.

Laken med sydde hjørner eller strikk, såkalte strekklaken, er lettere å legge på madrassen hvis de holder samme størrelse. Lakenpose er et tynt, lett laken sydd som en sekk til bruk sammen med sovepose eller med dyne og pute for å unngå å legge nytt dynetrekk, putevar og laken på senga. Egne lakenposer brukes særlig av reisende på fjellstuer og vandrerhjem.

Laken, putevar og dynetrekk kjøpes i dag ofte under betegnelsen «sengesett» og har da som regel samme farge, mønster eller dekor.

Annet

Ordet «laken» (fra lavtysk) betydde opprinnelig et firkantet stykke hvitt lerretstøy til forskjellig bruk, særlig til å dekke noe. Nå brukes laken bare som forkortelse for sengelaken.

I tidligere tider ble hvitt sengetøy, duker o.l. av lin lagt ut i sola til bleiking, glatting og eventuelt tørking. I dag er det flere steder i Norge som har navnet «Bleikeplassen», «Bleikevollen» eller liknende oppkalt etter slik bruk. Mange mener forøvrig at sengetøy som tørker ute, dufter bedre enn tøy som har hengt inne.^{[trenger referanse]}

Nyvasket sengetøy oppleves kjøligere fordi det er ofte er glattere enn brukt. Samme effekt oppnås med sengetøy av silke.

Spøkelser framstilles i populærkulturen ofte som hvite lakener etter den gamle skikken med likkleder eller dekkelakener over de døde. Sammenknyttede lakener brukes ellers ofte som brann- eller flukttau i vitsetegninger og filmer.

Et blodig laken etter en bryllupsnatt har i visse kulturer blitt vist fram til familie og slekt som bevis på brudens jomfrudom og ærbarhet.

Se også