Konfliktåret 1567

	Konfliktåret 1567
	1565 \| 1566 \| 1567 \| 1568 \| 1569
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Konfliktåret 1567 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1567.

Pågående konflikter

De osmansk-habsburgske krigene (1526-1791)
Den nordiske syvårskrig (1563-1570)
- Sverige på den ene siden
- Danmark-Norge, Polen-Litauen og Lübeck på den andre siden

Hendelser

Januar - juni

Januar - En spansk styrke under kommando av kaptein Juan Pardo opprettet fortet San Juan i indianerbosetningen Joara. Fortet er den første europeiske bosetningen i dagens Nord-Carolina.
20. januar - Slaget ved Rio de Janeiro: Portugisiske styrker under kommando av Estácio de Sá tar franskmennene ut av Rio de Janeiro.
23. januar - Etter 45 års regjering dør Jiajing-keiseren i Den forbudte by i Kina.
4. februar - Longqing-keiseren bestiger tronen til Ming-dynastiet.
10. februar - Henry Stuart, Lord Darnley, ektemann til Maria, Dronging av Scots, blir myrdet i Provost's hus i Edinburgh.
13. mars - En spansk leiesoldathær overrasker og dreper et opprørsband i slaget ved Oosterweel, nær Antwerpen i Habsburg-Nederland, og begynte åttiårskrigen.
15. mai - Dronning Maria Stuart, gifter seg med James Hepburn, James Hepburn, 4. jarl av Bothwell.
24. mai - Sturemordene finner sted på Uppsala slott i Sverige.
15. juni - Slaget om Carberry Hill: Dronning Maria Stuart, blir beseiret av de skotske adelsmennene og fengslet i slottet Loch Leven.

Juli - desember

24. juli - Dronning Maria Stuart, blir tvunget til å abdisere og erstattet av sin ett år gamle sønn James VI.
25. juli - Byen Santiago de León de Caracas ble grunnlagt av Diego de Losada.
29. juli - James VI ble kronet ved Stirling.
22. august - Hertugen av Alba ble sendt til Nederland med en sterk spansk styrke for å undertrykke uroen. Han erstattes av Margaret av Parma som guvernør i Nederland.
9. september - Ved en middag arresterer hertugen Alba Lamoral, Lamoraal Egmont og Philip de Montmorency, grev for landssvik.
29. september - Den andre religionskrigen begynner i Frankrike, da Louis, prins av Condé og Gaspard de Coligny mislykkes i sitt forsøk å fange kong Charles IX og moren hans i Meaux. Hugenottene inntar flere byer (inkludert Orléans) og drar mot Paris.
7. oktober - Det nye testamentet blir først publisert på walisisk, i William Salesburys, oversettet fra gresk.
10. november - Slaget ved Saint-Denis: Anne de Montmorency, med 16 000 kongelige. Hugenottene holder på i noen timer før de blir kjørt avgårde. Montmorency er dypt såret.

Dato ukjent

Kong Fredrik II av Danmark og Norge grunnla Fredrikstad i Norge.
Starter byggingen av Villa Capra "La Rotonda" i Vicenza, designet av Andrea Palladio. Bygget ble en av de mest innflytelsesrike designene i arkitekturhistorien.^[1]
Skolen, Rugby School, en av de eldste offentlige skolene i England, ble grunnlagt.
På tross av sparsom maritim handel, opphever regjeringen i Ming-dynastiet i Kina haijins maritime handelsforbud, og gjeninnfører utenrikshandel med alle land unntatt Japan.^[2]

Fødsler

1. januar – Fabio Colonna, Italiensk forsker (d. 1640)
4. januar – François d'Aguilon, Belgisk matematiker (d. 1617)
12. januar – Jan Szczęsny Herburt, Polsk politisk forfatter (d. 1616)
25. januar – Erkehertuginne Margaret av Østerrike (d. 1633)
27. januar – Anna Maria av Hesse-Kassel, Grevinne av Nassau-Saarbrücke (d. 1626)
3. februar – Anna Maria av Brandenburg, Hertuginne av Pomerania (d. 1618)
12. februar – Thomas Campion, Engelsk dikter og komponist (d. 1620)
23. februar - Elisabeth av Brunswick-Wolfenbüttel, Grevinne av Holstein-Schauenburg og hertuginne i Brunswich-Harburg (d. 1618)
24. februar – Jindřich Matyáš Thurn, Svensk general (d. 1640)
27. februar – William Alabaster, Engelsk dikter (d. 1640)
13. mars (døpt.) – Jacob van Heemskerk, nederlandsk admiral og utforsker (d. 1607)
17. mars – Akizuki Tanenaga, Japansk samurai og soldat (d. 1614)
10. april – John Louis I, Greve av Nassau-Wiesbaden-Idstein, tysk adel (d. 1596)
26. april – Nicolas Formé, fransk komponist (d. 1638)
2. mai – Sebald de Weert, nederlandsk kaptein og viseadmiral for det nederlandske Øst-Indiske selskapet (d. 1603)
9. mai – John George I, Prins av Panhalt-Dessau (1603–1618) (d. 1618)
13. mai – Don Giovanni de' Medici, Italiensk kommandør og diplomat (d. 1621)
15. mai – Claudio Monteverdi, Italiensk komponist (d. 1643)
25. juni – Jacob Ulfeldt, Dansk politiker (d. 1630)
14. august – Luigi Caponaro, Italiensk healer (d. 1622)
15. august – Philip III, Margreve av Baden-Rodemachern (1588-1620) (d. 1620)
21. august – Francis de Sales, Helgen og biskop av Genève (d. 1622)
2. september – György Thurzó, Paletine i Ungarn (d. 1616)
5. september – Date Masamune, Japansk daimyō (d. 1636)
17. september – Edward Sutton, den femte Baron Dudley, Engelsk grunneier (d. 1643)
24. september – Martin Fréminet, Fransk maler (d. 1619)
10. oktober – Infanta Catherine Michelle av Spania (d. 1597)
1. november – Diego Sarmiento de Acuña, Første grev av Gondomar og spansk diplomat (d. 1626)
7. november – Margherita Farnese, Benediktinerinne (d. 1643)
14. november – Maurice of Nassau, Prins (d. 1625)
16. november – Anna av Saxony, Tysk adelskvinne (d. 1613)
21. november – Anne de Xainctonge (d. 1621)
15. desember – Christoph Demantius, Tysk komponist (d. 1643)
18. desember – Cornelius a Lapide, Jesuit ekseget (d. 1637)
18. desember – Tachibana Muneshige, Japansk samurai og soldat (d. 1643)
dato ukjent
Valens Acidalius, Tysk kritiker og dikter (d. 1595)
Isabel Barreto, Spansk admiral (d. 1612)
Pierre Biard, Fransk bosetter og jesuittmisjonær (d. 1622)
Adriaen Block, Nederlandsk pelshandler og navigatør (d. 1624)
Jacques Clément, Fransk snikmorder av Henrik III av Frankrike (d. 1589)
Arima Harunobu, Japansk kristen daimyō (d. 1612)
John Parkinson, Engelsk herbalist og botaniker (d. 1650)
Thomas Nashe, Engelsk dikter (d. 1600)
Minye Kyawswa II av Ava, den siste kronprinsen av Toungoo Empire (Burma) (d. 1599)
Willem Schouten, Nederlandsk navigatør (d. 1625)
Torii Tadamasa, Japansk adelsmann (d. 1628)
Sanada Yukimura, Japansk samurai og soldat (d. 1615)
Ban Naoyuki, Japansk samurai og soldat (d. 1615)

Dødsfall

12. januar - Eva von Trott, tysk adel og kurator (f. 1505)
17. januar - Sampiero Corso, korsikansk leiesoldatsleder (f. 1498)
23. januar - Keiser Jiajing av Kina (f. 1507)
26. januar - Nicholas Wotton, engelsk diplomat (ca. 1497)
10. februar - Henry Stuart, Lord Darnley, et Dronning Maria Stuart (f. 1545)
20. februar - Estácio de Sá, portugisisk offiser, grunnlegger av Rio de Janeiro (f. 1520)
31. mars - Filip I, landgreve av Hesse (f. 1504)
1. april - Jan Krzysztof Tarnowski, polsk adelsmann (f. 1537)
2. april - Ernest III, hertug av Brunswick-Grubenhagen (f. 1518)
18. april - Wilhelm von Grumbach, tysk eventyrer (f. 1503)
19. april - Michael Stifel, tysk matematiker (f. 1487)
2. mai - Marin Držić, kroatisk forfatter (f. 1508)
2. juni - Shane O'Neill, irsk høvding (f. 1530)
12. juni - Richard Rich, Lord Chancellor av England (f. 1490)
19. juni - Anna av Brandenburg, hertuginne av Mecklenburg-Güstrow (f. 1507)
3. august - Myeongjong av Joseon, hersker over Korea (f. 1534)
18. august - Enea Vico, italiensk graverer (f. 1523)
1. oktober - Pietro Carnesecchi, italiensk humanist (f. 1508)
31. oktober - Marie av Brandenburg-Kulmbach, prinsesse av Brandenburg-Kulmbach og ekteskap elektressen Palatine (f. 1519)
12. november - Anne de Montmorency, Konstabel av Frankrike (f. 1493)
13. november - Pedro de la Gasca, visekonge i Peru (f. 1485)
19. november - Takeda Yoshinobu, japansk daimyō (f. 1538)

dato ukjent

Thomas Beccon, Engelsk protestantisk reformator (f. 1511)
Péter Erdődy, forbud mot Kroatia (f. 1504)
Shahghali, khan av Qasim (f. 1505)
Lawrence Sheriff, Engelsk herre og kjøpmann til Elizabeth I (f. 1510)
Akagawa Motoyasu, Japansk samurai

Referanser

^ Clark, Roger H.; Pause, Michael (2012). Precedents in architecture : analytic diagrams, formative ideas, and partis (4th ed.). Hoboken: Wiley. ISBN 9780470946749.
^ Bertrand, Romain (2011). L'Histoire à parts égales. Paris: Seuil. p. 66. ISBN 978-2-02-105017-2.

[1] Clark, Roger H.; Pause, Michael (2012). Precedents in architecture : analytic diagrams, formative ideas, and partis (4th ed.). Hoboken: Wiley. ISBN 9780470946749.

[2] Bertrand, Romain (2011). L'Histoire à parts égales. Paris: Seuil. p. 66. ISBN 978-2-02-105017-2.

[1]

[2]