Hopp til innhold

Kardinalbiller (Pyrochroinae)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kardinalbiller
Pyrochroa coccinea, en kardinalbille som finnes i Norge
Nomenklatur
Pyrochroinae
Latreille, 1807
Populærnavn
kardinalbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieTenebrionoidea
FamilieKardinalbiller
Økologi
Antall arter: ca. 90, to i Norge
Habitat: terrestrisk, mest under barken på døde trær
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika, Nord-Asia, Sørøst-Asia
Inndelt i

Kardinalbiller (Pyrochroinae) er en liten familie av biller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.

Middelsstore (8 – 17 mm), langstrakte, noe flate biller. De europeiske artene er skarpt røde eller oransje, andre arter kan være hovedsakelig svarte eller brunlige. Hodet er middels stort med fremoverrettede kjever (prognath). Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske lange og kraftige, som oftest sagtakkede hos hunnene og kamformede hos hannene, og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange og bredest i den bakerste delen, uten punktrekker. Beina er forholdsvis korte, vanligvis svarte. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er avlange, flate, lyse og tynnhudete. De er bredest bakerst, den fremre delen av kroppen er ganske slank. Hodekapselen er rund og hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. Kjevene er sigdformede. Antennene er forholdsvis lange, beina ganske korte. Bakkroppen ender i to spisse vedheng som danner en gaffel, i motsetning til resten av kroppen er det bakerste segmentet kraftig sklerotisert (hardt).

Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene. De skarpe fargene er signaler om at billene er giftige eller usmakelige. Noen ganger har insekter av andre familier etterlignet kardinalbiller, men kardinalbillene kan også etterligne giftige biller av andre familier, for eksempel rødvinger (Lycidae).

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Schizotus pectinicornis er trolig den vanligste arten i Norge
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata