Hopp til innhold

KS «Heimdal» (1892)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
KS «Heimdal»
Kongeskipet «Heimdal» bringer kong Haakon VII og dronning Maud til kroningen i Nidarosdomen 19. juni 1906
Foto: Anders Beer Wilse
Karriere
FlaggstatNorge
SkipstypeDampskip
Oppkalt etterHeimdall
Bygget ved Akers mekaniske verksted i Kristiania.
KjølstrekkingUkjent
Sjøsatt1892
Operativ1892
SkjebneSolgt og ombygd som lastefartøy 1945. Sank 80 nm øst for Langanes, Island 1947.
Tekniske data
Deplasement670 tonn
Lengde55 m
Bredde8,2 m
Dypgående4,5 m
FramdriftTriple 3 cylinder motor 625 lhk. Maksfart 12 kt.
Mannskap65 mann

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

«Heimdal» ble opprinnelig bygget som «Chefs- og Redningsskib»[1].

Redningsdampskip drevet av staten ble foreslått av «Kristiania Sømandsforening» i 1877. En komité ble opprettet som innstilte på kombinert bruk av marinen som «Divisjonschefsfartøi». Bygging ble ikke satt ut i livet pga. kostnader og skepsis til om fartøyet ville finne båter på havet som var i nød.[2]

Forslaget om kombinerte redningsdampskip ble igjen fremmet av Tønnes Puntervold i mars 1883 og samtidig av «Drammens Sømandsforening». Marinen beregnet bygging til 250.000 kr og avsatte selv 83.000 kr., men Stortinget førte ikke opp noe beløp til bevilgning.[2]

I 1888 fremmet «Kristiania Sømandsforening» med støtte fra 18 andre sjømanns- og handelsforeninger, forslag om bygging av redningsdampskip. Forsvarsdepartementet utarbeidet tegninger og kalkulerte skipet til å ville koste 225 000 kr. Også innleide dampskip ble vurdert.[2]

I 1889 hadde Oscar Tybring dannet en komité for redningssaken med bl.a. Kristiania Kjøbmandsforening. De trykket opprop i pressen for dannelse av et privat redningsvesen som skulle drive redningsdampskip.

Haugesunds Sømandsforening fremmet i februar 1890 til Stortinget forslag om bevilgning til tre redningsdampskip. Stortinget oversendte forslaget til regjeringen.[2]

Marinens verft Karljohansvern i Horten utarbeidet nye tegninger og beregnet byggekostnadene til et «Rednings- og Chefsskib» til 400.000 kr. Stortinget bevilget midlene 24. januar 1891.[3]

«Heimdal» ble bygget i stål og sjøsatt ca. 4. juni 1892.[1]

Redningstjeneste

[rediger | rediger kilde]

De første årene utførte «Heimdal» redningstjeneste fra Oslofjorden til Ålesund i vinterhalvåret. Mange oppdrag ble utført og det var særlig større skip som fikk assistanse.

I 1895 var hun stasjonert i Hammerfest og Vardø fra 13. april til 22. juni[4] og opererte sammen med[5] den første seilende redningsskøyta RS 1 «Colin Archer», bygget av Colin Archer i 1893.

«Heimdal» hadde også redningstjeneste 1907-11[6].

Ishavstokt og oppsynsfartøy

[rediger | rediger kilde]

Ishavstokt ble seilt sommerhalvårene 1892–1902.[6]

Fiskerioppsynstjeneste i Nord-Norge 1907–1931.[6]

Orlogsfartøy

[rediger | rediger kilde]

KNM «Heimdal» var det første norske marinefartøy som førte det rene norske flagget (29. mai 1905). Under kongeinntoget i det selvstendige Norge 25. november 1905 ble skipet brukt for å bringe kong Haakon VII, dronning Maud og kronprins Olav den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania. Senere var det kongeskip ved en rekke anledninger.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Chefs- og Redningsskibet "Heimdal" af Stabelen...». Norges Sjøfartstidende 1892.06.04. 
  2. ^ a b c d «Stortingsforhandlinger. 1890 Vol. 39 Nr. 6-s389-390». 
  3. ^ «Stortingsforhandlinger. 1891 Vol. 40 Nr. 2a - s969-972». 
  4. ^ «Stortingsforhandlinger. 1896 Vol. 45 Nr. 1a - s991». 
  5. ^ «NSSR - "Colin Archer" ugesrapport». Norges Sjøfartstidende 1895.06.11. 
  6. ^ a b c d «Oppsynsfartøy / Kommandofartøy KNM Heimdal HNoMS». Sjøhistorisk database. Besøkt 23.04.2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=KS_«Heimdal»_(1892)&oldid=24613330»