John I. Yellott
John I. Yellott | |||
---|---|---|---|
Født | 25. okt. 1908[1] Bel Air | ||
Død | 30. des. 1986[1] (78 år) Phoenix | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, fysiker | ||
Utdannet ved | Johns Hopkins University | ||
Ektefelle | Barbara Leslie Jordan | ||
Far | John Israel Yellott Jr. | ||
Barn | John I. Yellott, Jr. | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | All Saints' Episcopal Church Cemetery | ||
Utmerkelser | Fellow of the American Society of Mechanical Engineers Fellow of the American Society of Heating, Refrigerating and Air-Conditioning Engineers | ||
John I. Yellott (født 25. oktober 1908 i Bel Air, Maryland, død 30. desember 1986 i Phoenix, Arizona) var en vitenskapsmann, internasjonalt anerkjent som en pioner innen passiv solenergi, og en oppfinner med mange patenter bak seg. I hans ære, deler Solar-divisjonen ved American Society of Mechanical Engineers (ASME) ut «John I. Yellott Award» hvert halvår, som «anerkjenner ASME-medlemmer som har vist vedvarende lederskap innenfor Solar Energy-divisjonen, har et rykte for å utføre høykvalitets forskning på solenergi og har gitt betydelige bidrag til solvarmeindustrien gjennom utdanning, statlige eller føderale myndighetstjeneste eller i privat sektor.»[2].
Under andre verdenskrig jobbet Yellott med Manhattanprosjektet, hvor han jobbet med utviklingen av atomvåpen, som konsulent ved Metallurgiske Laboratorium ved University of Chicago.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tt5pms, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «ASME Nyhetsbrev» (PDF) (på engelsk). Besøkt 8. november 2009.