John DeLorean

John DeLorean
Født		John Zachary Delorean 6. jan. 1925 Detroit (Michigan, USA)
Død		19. mars 2005 (80 år) Summit (New Jersey, USA)
Beskjeftigelse		Gründer, ingeniør
Utdannet ved		University of Michigan Cass Technical High School Ross School of Business Michigan State University College of Law Lawrence Technological University
Ektefelle		Kelly Harmon Cristina Ferrare (1973–1985)
Nasjonalitet		USA
John DeLorean på Commons

John Zachary DeLorean (født 6. januar 1925, død 19. mars 2005) var en amerikansk ingeniør og stifter av DeLorean Motor Company. Han er særlig kjent for utviklingen av Pontiac GTO og DeLorean DMC-12, som ble kjent gjennom Tilbake til fremtiden-filmene, samt for hans profilerte arrestasjon i 1982 etter anklager om smugling av narkotika, i et forsøk på å skaffe penger til selskapet, som samme år ble slått konkurs. Han ble frikjent fra disse anklagene, og beviste at hans påståtte engasjement var et resultat av at føderale agenter lurte ham i en felle.

Tidlig liv og karriere

John Z. DeLorean ble født den 6. januar 1925 i Detroit, Michigan, og var den eldste av Zachary og Kathryn Pribak DeLoreans fire sønner. DeLorean-familien bodde i et lite hus i 17199 Marx Street, på Detroits østkant. Faren Zachary arbeidet som mekaniker, hadde utvandret fra Ungarn, og var den yngste av 13 barn. Da sønnen John ble født arbeidet faren på engasjement for Ford Motor Company, men hans dårlige engelsk og lave utdannelse gjorde at han ble henvist til dårlig betalte arbeidsoppgaver på fabrikken, og da Ford ikke hadde noe arbeid til ham tok han oppdrag som snekker.

Faren var kjent for å drikke mye, og det var ikke uvanlig at han ble voldelig. Til tross for dette likte John å tilbringe tid med faren, og spesielt jobbe med restaureringen av en Ford Model A, samt de små treskjæringsprosjektene Zachary holdt på med.

Moren, Kathryn, var også fra Ungarn, og arbeidet hos General Electric det meste av Johns barndom. Også hun tok arbeid ved siden av for å spe på familiens lave inntekt. Hun tolererte som oftest ektemannens voldelige oppførsel, men når det ble som verst tok hun med seg barna til søsteren i Los Angeles, California, hvor de kunne bli i inntil et år av gangen.

I 1942 ble foreldrene skilt, og John så mindre og mindre til faren, som etterhvert ble alkoholiker. Noen år etter skilsmissen dro John for å besøke faren, som var så påvirket av alkohol at han knapt kunne kommunisere med sønnen.

Utdanning

John gikk på offentlig grunnskole, før han fikk plass på Cass Technical High School, en videregående skole i Detroit som tilbyr tekniske fag. Her begynte John på elektrikerlinjen, noe som passet ham utmerket, og han gjorde det svært godt. Senere fikk han skoleplass på Lawrence Institute of Technology, et lite universitet i Detroit som huset noen av områdets aller beste designere. Igjen gjorde han det svært godt i industridesigner-studiene.

2. verdenskrig avbrøt utdannelsen. I 1943 gikk John DeLorean inn i militæret, og tjenestegjorde tre år i den amerikanske hæren før han dimmet og returnerte til Detroit. Her fant han familien i store økonomiske problemer, på grunn av morens lave inntekt, og han jobbet i nesten to år for å få familien på fote før han fortsatte studiene.

I 1947 returnerte han til universitetet, samtidig som han arbeidet deltid hos Chrysler. I 1948 tok DeLorean eksamen, og fikk sin bachelorgrad.

John DeLorean begynte ikke å arbeide som ingeniør etter endt utdannelse. I stedet fant han jobb som selger av livsforsikringer, noe han i sin selvbiografi hevder var på grunn av et ønske om å bli bedre til å kommunisere med andre mennesker. Johns onkel, Earl Pribak, som arbeidet som formann i Chryslers utviklingsavdeling, foreslo at John begynte på Chrysler Institute, noe John sa seg enig i.

I 1952 gikk John ut av Chrysler Institute med en mastergrad i bilteknikk, og ble ansatt i Chryslers utviklingsavdeling. Samtidig gikk han på kveldsskole, og i 1957 fikk han en Master of Business Administration.

Karriere

Packard Motor Company

DeLorean sluttet hos Chrysler etter mindre enn ett år, da han ble tilbudt 14 000 dollar i året hos Packard Motor Company. Han ble raskt lagt merke til hos den nye arbeidsgiveren, etter en forbedring av selskapets Ultramatic-girkasse, hvor girkassen fikk en forbedret momentomformer og doble drev. Denne ble så lansert under navnet Twin-Ultramatic.

Packard var i alvorlige økonomiske problemer da DeLorean ble ansatt, på grunn av endringer i markedet. Mens Ford, General Motors og American Motors hadde begynt produksjon av billige produkter for massen holdt Packard, Ewing og Marquette seg til sine gamle vaner med dyre luksusbiler. Denne eksklusive filosofien gjorde sitt for inntjeningen, men viste seg å ha en positiv effekt på DeLoreans sans for detaljer, og etter fire år hos Packard ble han forfremmet til utviklingssjef.

Packard gikk fortsatt i overskudd, men led etterhvert av en manglende evne til å følge med da Ford og General Motors gikk inn i en priskrig. James Nance, direktør i Packard, øynet ingen håp, og slo seg sammen med Studebaker Corporation. John vurderte å beholde jobben, noe som krevde at han flyttet til South Bend i Indiana, da han fikk en telefonsamtale fra Oliver K. Kelley, en av utviklingssjefene hos General Motors, og en mann DeLorean beundret. Kelley tilbød DeLorean fem ulike stillinger hos General Motors.

General Motors

Pontiac

DeLorean takket ja til tilbudet om 16 000 dollar i året pluss et bonusprogram som vanligvis tok flere år å bli en del av, og valgte stillingen som assistent til utviklingssjef Pete Estes og direktør Semon Knudsen. Knudsen var sønn av den tidligere direktøren i General Motors, William Knudsen, som hadde sluttet i stillingen da den amerikanske presidenten Eleanor Roosevelt ønsket hans deltakelse i forberedelsen til 2. verdenskrig.

Bunkie var 42 år, og dermed den yngste avdelingssjefen hos General Motors. DeLorean og Knudsen ble raskt nære venner, og John har senere uttalt at Knudsen var hans store forbilde. Knudsen ønsket å forbedre Pontiacs image som raske biler for unge, og DeLorean deltok i dette arbeidet.

DeLoreans år hos Pontiac sørget for en rekke patenterte innovasjoner for selskapet, og i 1961 ble han forfremmet til leder for utviklingsavdelingen. DeLorean sto bak den praktiske Pontiac Tempest, som han senere videreutviklet til LeMans, som igjen ble til sportsbilen over alle sportsbiler på 1960-tallet, GTO.

DeLorean Motor Company

DeLorean DMC-12 ble laget på DeLorean fabrikken i Dunmurry, som er en forstad av Belfast, Nord-Irland og kun produsert i årene 1981-1982. Noen eksemplar går som 1983-modeller, men det er restlageret som ble solgt etter at fabrikken ble lagt ned på grunn av tragiske omstendigheter. I Norge finnes det offisielt kun 8 eksemplar av bilen, ifølge DeLorean Owners Club (DOC) – Norway.

Arrestasjon

19. oktober 1982 ble DeLorean siktet av amerikanske myndigheter for narkotika-salg etter at han ble filmet av undercover føderale agenter hvor han gikk med på å finansiere smugling av kokain. FBI-agenter arresterte ham med mer enn 27 kilo kokain (til en verdi av cirka 6,5 millioner amerikanske dollar) på et hotell i nærheten av Los Angeles internasjonale lufthavn. Myndighetene hadde blitt tipset om DeLorean av en informant James Timothy Hoffman, en tidligere nabo av DeLorean, som rapporterte til FBI at DeLorean skal ha henvendt seg til ham angående en kokain-avtale. [1]

Men DeLoreans advokater påstod at FBI og Drug Enforcement Administration hadde gjort seg skyldige i politiprovokasjon, og at arrestasjonen av DeLorean dermed var ulovlig. FBI hadde tillatt Hoffman (en aktiv FBI-informant, som bare kjente DeLorean tilfeldig) til å få DeLorean inn i en kriminell sammensvergelse. En annen faktor var DeLoreans mangel på tidligere kriminell historie. Samtidig som Timothy Hoffman var en dømt karriere-forbryter med kriminelt rulleblad. Men DeLoreans omdømme som forretningsmann ble uansett ødelagt. [2]

Den 21. september 1985 ble DeLorean igjen tiltalt. Denne gangen for anklager om at han skal ha svindlet hans investorer og gjort seg skyldig i skatteunndragelse for å berike seg selv. Men han ble igjen frikjent for samtlige anklager. [3]

Privatliv

DeLorean var gift fire ganger. Han giftet seg med Elizabeth Higgins 3. september 1954. Han giftet seg med Kelly Harmon 31. mai 1969, søster til skuespiller Mark Harmon, og de tok ut skilsmisse i 1972. DeLorean adopterte en sønn som fikk navnet Zachary Tavio, 14 måneder gammel når han giftet seg med modell Cristina Ferrare. De fikk også en datter Kathryn Ann sammen, født 15. november 1977. DeLorean og Ferrare skilte seg i 1985. Han ble deretter gift med Sally Baldwin som han fikk datteren Sheila Baldwin DeLorean sammen med den 19. februar 2002. Han og Sally forble gift frem til DeLorean døde i 2005. [4]

I 1999 erklærte DeLorean seg personlig konkurs etter å ha kjempet mot 40 juridiske saker etter sammenbruddet til DeLorean Motor Company. Han ble tvunget til å selge sin eiendom i Bedminster i 2000. Donald Trump kjøpte eiendommen, og konverterte den til en ny golfbane. DeLorean flyttet deretter til Morristown i New Jersey hvor han bodde frem til sin død fem år senere i mars 2005.

Eksterne lenker

• (en) John DeLorean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) John DeLorean på Internet Movie Database
• (en) John DeLorean hos The Movie Database
• (en) DeLorean Motor Company
• (en) Filmtrilogien Tilbake til fremtiden Arkivert 5. april 2005 hos Wayback Machine.