Hopp til innhold

Joan-Eleanor radiosystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Joan-Eleanor radiosystem (eller J-E for kort)[1] var et hemmelig VHF-radiosystem utviklet av USAs OSS under andre verdenskrig for bruk av spioner og agenter som arbeidet bak fiendens linjer. Systemet var særlig egnet som samband med fly i et begrenset geografisk område.[2]

Design og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Joan-Eleanor systemet ble utviklet fra slutten av 1942 og utover for det Office of Strategic Services (OSS) av DeWitt R. Goddard og Lt. Cmdr. Stephen H. Simpson. Noen bidrag kom også fra radioamatøren Alfred J. Brutto. Systemet var visstnok oppkalt etter Goddards kone Eleanor, og en WAC-major som Simpson kjente - Joan.[2]

Systemet ble klassifisert som topp hemmelig av de amerikanske militære og ble ikke nedgradert før i 1976.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Systemet består et par Transceivere:

  • En håndholdt SSTC-502-transceiver ("Joan") for bruk av en agent i felt.
  • En SSTR-6-transceiver ("Eleanor") om bord i et fly.

Systemet ble designet for å bruke VHF-båndet, siden det den gang var kjent at disse frekvensene ikke kunne overvåkes av fienden fra bakken på lang avstand. Sambandet kunne foregå ukryptert i vanlig tale, og flypiloten kunne bruke sin vanlige mikrofon. Siden bruk av morse ikke var nødvendig, trengte ikke agenten videre opplæring, noe som ble ansett som en fordel i det europeiske teater. I tillegg kunne flyet be om umiddelbar avklaring hvis det er nødvendig, uten forsinkelse av kryptering og dekryptering, og en etterretningsoffiser om bord på flyet kunne snakke direkte med agenten på bakken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]