Jens Johan Hjort (1798–1873)
- Artikkelen er om legen Jens Johan Hjort (1798–1873), ikke om politikeren Jens Johan Hjort, født 1964.
| Jens Johan Hjort | |||
|---|---|---|---|
 Jens Johan Hjort, malt rundt 1870 av Knud Bergslien. Maleriet henger i Oslo Militære Samfund. | |||
| Født | 8. mai 1798[1] Christiania | ||
| Død | 27. sep. 1873[1][2] (75 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kirurg | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Johan Storm Aubert Hjort | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Johan Hjort (1798–1873) var en norsk lege. Han var en av de første som tok doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet.[3][4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han tok examen artium i 1816 og ble cand.med. 1822 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Deretter ble han utnevnt til compagniechirurg. Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet, der han ble reservelege i 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavdelingen.
Fra 1826 var han brigadelege etter å ha blitt anbefalt for denne stillingen av generalkirurg Michael Skjelderup, som var hans lærer på universitetet. Da Skjelderup ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853, virket Hjort midlertidig i hans sted. Hjort foretok studieturer til militære leger i Sverige i 1845 og i København i 1850.
Hjort forsket samtidig videre til en licenciat i 1826 og en dr.med. i 1830, på avhandlingen De functione retinæ Commentatio, som altså handlet om retina (øyets netthinne). Prøveforelesningen var Om Halvblindhet (amaurosis dimiata). Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som Christen Heiberg.
I studietiden var han medlem av «Fysiografisk Forening», sammen med blant andre Christen Heiberg, Christian Boeck og Niels Henrik Abel. I 1826 etablerte han «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania[5], som senere ble Det norske medicinske Selskab. De utga Eyr fra 1826 til 1837, og fra 1840 Norsk Magazin for Lægevidenskaben der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.
Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med radesyke. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen at radesyken var syfilis i enkelte stadier.[6]
Hjorts kur mot syfilis var en derivasjonskur, det vil si å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte syfilisasjon. Danielssen, som holdt til i Bergen, var for øvrig i studietiden på 1830-tallet en elev av brigadelege Hjort.
Ridder av St. Olavs Orden
[rediger | rediger kilde]I 1868 ble Jens Johan Hjort slått til ridder av St. Olavs Orden.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han giftet seg i 1827 med Lovise Augusta Petersen (1798–1837). Blant deres barn var medisinprofessor Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905), som også var øyelege og militærlege. Etter at hans første hustru var død, giftet han seg med Sarine Pauline Bolling (f. 1808).[7]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- «De functione retinæ Commentatio», Particula 1ma 1826
- «Hvorvidt finder en Vexelvirkning Sted mellom begge Nethinder hos Mennesket», Eyr, 1828
- «De functione retinæ Commentatio», Particula 2da 1830
- J. J. Hjort (1840). «Bidrag til Kundskab om de endemiske Hudsygdomme». Norsk Magazin for Lægevidenskaben: 1:1-25.
- «Om Arvelighed som Aarsag til den spedalske Sygdom», Norsk Magazin for Lægevidenskaben, 1856
- Om spedalskheden, 1871
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Base biographique, oppført som Jens-Johan Hjort, BIU Santé person ID 51597[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jens_Johan_Hjort[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ernst Nøva. «Generalkirurg dr.med. Jens Johan Hjort». Oslo Militære Samfund. Arkivert fra originalen 23. april 2012.
- ^ E. Schønberg (1897). Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre. Biglers forlag. s. 15.
- ^ Torolf Elster (1990). Rikets hospital. Gyldendal. s. 68. [310 sider]
- ^ «"..i Byen vil ingen huuse mig, mine Saar og Elendighed tiltager"». Arkivverket. 2003.
- ^ «Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad». Arkivverket : Digitalarkivet. Besøkt 21. oktober 2021. «Person: 002 Sarine Pauline Hjort f Bolling»