Jean de Lattre de Tassigny
| Jean de Lattre de Tassigny | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. feb. 1889[1][2][3][4] Mouilleron-en-Pareds | ||
| Død | 11. jan. 1952[1][2][3][4] (62 år) Paris Kreft | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Ektefelle | Simonne Calary av Lamazière | ||
| Barn | Bernard de Lattre de Tassigny | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Mouilleron-en-Pareds Cemetery[5] | ||
| Medlem av | Académie de Stanislas | ||
| Utmerkelser | 53 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Storkors av Kambodsjas orden Storkors av Den svarte stjernes orden Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre 1914–1918 Medlem av Frigjøringsordenen Marskalk av Frankrike (1952) (posthum) Military Cross Storkorsridder av Order of the Bath Storkors av Alaouite-ordenen (1945)[6] Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr 1. klasse av Suvorovordenen Frigjøreren San Martins orden Storkors av Leopold IIs orden[7] Storkors av Dannebrogordenen Storkors av St. Olavs Orden Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen 1. klasse av Den hvite løves orden Storkors av Iftikhar-ordenen Croix de Guerre Legionær av Legion of Merit 1. klasse av Grunwald-korsets orden Great Gold medal of the Société d'Encouragement au Progrès Médaille militaire Médaille Interalliée 1914-1918 Army Distinguished Service Medal Krigskorset Kambodsjas orden De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Mérite militaire chérifien Storoffiser av Æreslegionen Kommandør av Æreslegionen Offiser av Æreslegionen Ridder av Æreslegionen Frigjøringsordenen Croix de Guerre Médaille coloniale Alaouite-ordenen Dannebrogordenen St. Olavs Orden Oranje-Nassau-ordenen Legion of Merit Den hvite løves orden Storoffiser av Leopoldsordenen[8] Den svarte stjernes orden Vietnams nasjonale orden Ordenen Virtuti Militari Grunwald-korsets orden Kommandørkors av Virtuti Militari Croix de guerre 1914–1918 (Belgium) Croix de guerre Honorary doctorate of the University of Montpellier (1946)[9][10][11] | ||
| Troskap | Frankrike | ||
| Våpenart | Hær | ||
| Militær grad | Armégeneral, marskalk av Frankrike (1952) | ||
| Kommandoer | 1re armée (France 1944-1945), Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen, 1re armée | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, Rifkrigen, andre verdenskrig, den første indokinesiske krig | ||
Jean de Lattre de Tassigny (født 2. februar 1889 ved Mouilleron-en-Pareds i Vendée, død 11. januar 1952) var en fransk militæroffiser og nasjonalhelt under den andre verdenskrig, og han var kommandant under den første indokinesiske krig. Han kjempet også under den første verdenskrig, der ble han såret to ganger.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Jean de Lattre de Tassigny spesialiserte seg innen kavaleriet og han ble leder for den franske krigsskolen i 1935. Etter første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den franske hovedkvarteret under Rif-krigen. Da den andre verdenskrig ble erklært i 1939, ledet han den franske fjortende infanteridivisjon til våpenhvile med aksemaktenes styrker. Han vant ett mindre slag i Rethel der en tysk offiser uttalte at den franske motstanden var tilsvarende som i slaget ved Verdun.
Han forble i aktiv tjeneste og kommanderte de frie franske styrkene i Tunisia i 1941. Han tok ansvaret for den 16. divisjon i 1942, men begynte å organisere mer anti-tysk motstand, noe som førte til hans arrestasjon og en dom på 10 års fengsel. Imidlertid var de Lattre i stand til å flykte til Alger. Der tok han kommandoen over den frie franske hæren.
De Lattre landet i Provence i Sør-Frankrike den 16. august 1944, og hans styrker begynte å marsjerte gjennom Frankrike og befridde landet etter hvert som de rykket lenger og lenger frem. Den 25. september 1944 fikk franske hæren B under de Tassigny, den nye betegnelsen 1re armée («den første armé»). Hæren krysset elven Vosges, etter harde kamper mot tyske styrker.
Da Frankrike var frigjort krysset de Tassigny og hans hær elven Rhinen og de invaderte Tyskland sammen med allierte soldater. De Lattre var en av dem som representerte Frankrike under den tyske betingelsesløse kapitulasjonen som ble underskrevet i Berlin, den 8. mai 1945.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter den andre verdenskrig var over, ble han utnevnt til stabssjef for NATOs infanteristyrker i Europa. Han var under kommando av feltmarskalk Bernard Montgomery, og han organisere mange militærøvelser. Han var også en fransk militær ambassadør som ble sendt til Sør-Amerika. Deretter ledet han Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Indokina under den første indokinesiske krig. Han vant tre store seire ved Vinh Yen, Mao Khe og Yen Cu Ha og forsvarte med hell, nord i landet mot Viet Minh, men hans eneste sønn Bernard de Lattre de Tassigny ble drept i en aksjon under denne krigen, ved slaget om Nam Dinh.
I 1951 tvang sykdom de Tassigny til å reise tilbake til Frankrike der han senere døde av kreft, han ble posthumt utnevnt til Maréchal de France (Marskalk av Frankrike). Etter hjemkomsten til Frankrike tok hans etterfølgere Raoul Salan og Henri Navarre over Tassignys tidligere oppgaver, selv om de ikke hadde den samme grad av suksess som de Lattre ofte hadde.
Jean de Lattre de Tassigny ble begravet i en statsbegravelse som varte i hele fem dager, og som i det som tidsskrifte Life beskrev som «den største militære begravelsen Frankrike hadde sett siden marskalk Ferdinand Foch i 1929». Gjester i hans begravelse inkluderte flere andre allierte generaler fra andre verdenskrig, som Bernard Montgomery og Dwight D. Eisenhower. Tusenvis av mennesker fulgte hans begravelse som gikk helt tilbake til hans fødested Mouilleron-en-Pareds, vest i Frankrike.
Tilstede ved begravelsen, var også de Tassignys da 97 år gamle far, Roger de Lattre, som var blind. Jean de Lattre de Tassigny ble stedt til hvile ved siden av hans eneste sønn, Bernard, som hadde blitt drept i kamp under sin fars kommando i Indokina nesten åtte måneder tidligere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som LATTRE DE TASSIGNY Jean Joseph Marie Gabriel De, CTHS person-ID 104847, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 176835[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ imagesdefense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tracesofwar.nl, besøkt 27. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tracesofwar.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Figaro : journal non politique», verkets språk fransk, utgitt 21. mars 1946, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathieu Séguéla, «Album de famille des Montpelliérains», verkets språk fransk, utgitt 31. desember 1993, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Le VIIe centenaire de l'université de Montpellier», side(r) 8, utgitt 14. mai 1946[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean de Lattre de Tassigny – kategori av bilder, video eller lyd på Commons