Instrumentflygeregler
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Instrumentflygeregler (IFR, fra engelsk instrument flight rules) er en rekke krav i luftfartsbestemmelsene som må være tilfredsstilt for å kunne gjennomføre flyginger under instrumentforhold (instrument meteorological conditions - IMC). Disse bestemmelsene finnes i blant annet Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) D 1-1 Forskrift om luftfartsoperasjoner og BSL F 1-1 Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer. I tillegg gjelder krav til at flygerne må være sertifisert og kvalifisert i henhold til relevante krav i BSL C 1-1 Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer og luftfartøyet må være sertifisert og vedlikeholdt etter relevante bestemmelser.
Flyging i henhold til instrumentflygeregler betyr at flygebesetningen kan navigere trygt kun basert på instrumentindikasjoner i førerkabinen og på kommunikasjon med lufttrafikktjenesten. Det betyr at en kan fly i nesten «all slags vær» og under alle lysforhold. Oftest er det i praksis værforholdene på startsted, ankomststed eller på nødvendige reservelandingsplasser som er begrensningen for når flyging kan foregå. Værforholdene under resten av flygingen (i underveisfasen) spiller mindre rolle, unntatt når det er spesielle forhold som for eksempel svært kraftig turbulens, ising eller tordenvær.
Luftfartsregelverket stiller krav om at flyginger må skje etter IFR når værforholdene tilsier det, når type luftrom krever det og i en del tilfeller om natten. Passasjerflyging med betalende passasjerer skjer av sikkerhetsgrunner normalt som IFR flyging uansett vær og lysforhold.
Under IFR flyging navigerer luftfartøy etter radionavigasjonshjelpemidler som baserer seg på bakkestasjoner som NDB, VOR og DME (sivilt), og TACAN (militært). Etterhvert har navigasjon basert på satellittnavigasjon (GNSS) med GPS (amerikansk) og/eller GLONASS (russisk) blitt stadig mer utbredt. For å vise egen posisjon og forhindre sammenstøt mellom luftfartøy og mellom luftfartøy og bakken er det krav om utstyr som radartransponder, antilkollisjonsutstyr (ACAS) og terrengvarslingsutstyr (TAWS). I kontrollert luftrom er IFR flyginger pålagt å melde inn flygeplan før flyging og blir underlagt flygekontrolltjeneste.
I tillegg til å navigere til og fra selve posisjonen til navigasjonshjelpemidlene, er det definert såkalte veipunkt / IFR-meldepunkter definert ut fra retning og avstand fra et navigasjonshjelpemiddel og/eller ut ifra punktets geografiske posisjon ut ifra lengde- og breddegrader. Slike meldepunkter får sin egen 5 bokstavbetegnelse som er et ord som er fonetisk enkelt, klart og lett å forstå på flyradioen. Omkring Gardermoen finnes SUMAK (på svenskegrensen ved Chalottenberg), MOSAS og KOLAB (ved Helgøya i Mjøsa) og (ved Meråker:) MERAK.
Alternativet til IFR flygereglene er VFR, visuelle flygeregler. De definerer blant annet hvor godt været må være for slik flyging ved å beskrive hvor langt fartøyet må være unna skyer i ulike luftromsklasser.