Inga Lerfald
| Inga Lerfald | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1921 Sparbu | ||
| Død | 13. okt. 1967 (46 år) Brunlanes | ||
| Beskjeftigelse | Servitør, kontorist, spion | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
Inga Elvina Lerfald (1921–1967) var en norsk kvinne tilknyttet Sonderabteilung Lola, bedre kjent som «Rinnanbanden», under den tyske okkupasjonen av Norge. Hun var ansatt i gruppen fra 1942 til frigjøringen i 1945. Lerfalds deltakelse ble imidlertid redusert i løpet av 1943, angivelig grunnet økende motvilje mot arbeidet. Hun begikk selvmord i 1967.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun ble født i Sparbu som datter av sagbruksarbeider Edvard Lerfald (1892–1965) fra Hegra og Anna Sofie (1893–1933), født Hoås, fra Lånke. Da hennes mor døde da hun var bare 12 år gammel, ble hun plassert hos fremmedfolk i hjemkommunen. Fra 1938 viste Lerfald sympati for Nasjonal Samling, men meldte seg ikke inn i partiet. Under krigen mistet hun jobben som serveringsdame ved Hærens arbeidsskole på Værnes da tyske Luftwaffe tok over flyplassen i april 1940.[1][2]
Rinnanbanden
[rediger | rediger kilde]I mars 1942 ble Lerfald ansatt av Henry Rinnan i Sonderabteilung Lola som kontor- og hushjelp. Hun var en del av opprettelsen av denne gruppen, underlagt Sicherheitsdienst i Trondheim. Lerfald ble sendt på forskjellige oppdrag langs kysten og til andre deler av Norge, og etter hvert ble hun en nyttig agent for Rinnan. Aktiviteten som agent ble imidlertid trappet ned i løpet av 1943, da Lerfald hevdet å ha utviklet en økende motvilje mot arbeidet.[3][4]
Under rettsoppgjøret etter krigen ble Lerfald dømt av Frostating lagmannsrett den 20. september 1946 til tvangsarbeid på livstid, etter at aktor hadde lagt ned påstand om dødsstraff. Hun begynte soning den 4. august 1947 og ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel den 21. desember 1951 som den siste av kvinnene fra Rinnanbanden.[1][5][6]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Lite er kjent om Lerfalds liv etter løslatelsen, men på 1960-tallet arbeidet hun som hushjelp hos en enkemann i Brunlanes. I 1964 giftet hun seg med enkemannen, men høsten 1967 begikk hun selvmord ved å skyte seg selv med stesønnens salongrifle, 46 år gammel.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Lind, Idar (2012). Kvinnene i Rinnanbanden. Samlaget. ISBN 9788252182347.
- ^ Veum, Eirik (2015). Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Kagge. ISBN 9788248916024.
- ^ Sivertsen, Aage Georg (2023). Rinnanbanden : infiltrasjonen, torturen, oppgjøret. Kagge forlag.
- ^ Holand, Arnfinn (1995). Leka under krigen : dagligliv og dramatikk fra ufredsårene 1940-45. Leka bygdemuseumslag.
- ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 13. april 2024.
- ^ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng.