Hopp til innhold

Hilary Putnam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hilary Whitehall Putnam
Født31. juli 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago
Død13. mars 2016[2][5][6][7]Rediger på Wikidata (89 år)
Arlington
BeskjeftigelseMatematiker, filosof, universitetslærer, sakprosaforfatter, informatiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University[7]
University of Pennsylvania[7]
Central High School
University of California, LA (–1951) (akademisk grad: ph.d., studieretning: filosofi)[7]
Doktorgrads-
veileder
Hans Reichenbach
FarSamuel Putnam
PartiProgressive Labor Party (19681972)
NasjonalitetUSA[8]
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society
British Academy
Utmerkelser
6 oppføringer
Nicholas Rescher Prize for Systematic Philosophy (2014)
Schockprisen i logikk og filosofi (2011)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Guggenheim-stipendiet[9]
Lauener Prize (2012)[10]
Carus Lectures (1985)[11]
Æra20. og 21. århundre
RegionVestlig filosofi
Hovedinteresserbevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi
Ideermultippel realiserbarhet, funksjonalisme (filosofi), kausal referanseteori, semantisk eksternalisme, Brain in a vat, intern realisme, tvillingverdenen
Påvirket avW.V.O. Quine, John Dewey, Hans Reichenbach, Alan Turing, Immanuel Kant, Nelson Goodman, Charles Sanders Peirce, William James, Ludwig Wittgenstein, Søren Kierkegaard, Karl Marx, Sigmund Freud[12]
Påvirket hvemJerry Fodor, Ned Block, Joseph LeDoux, Tyler Burge, David Marr, Daniel Dennett, David Lewis, Donald Davidson

Hilary Whitehall Putnam (født 31. juli 1926 i Chicago, død 13. mars 2016[13]) var en amerikansk filosof som var en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi.[14] Han var kjent for å anvende samme strenghet innenfor sine egne filosofiske posisjoner som for andres, der hvert standpunkt utsettes for en nidkjær analyse til han fant noen feil i den.[15] Han fikk følgelig også et rykte på seg for å ofte bytte standpunkt,[16] og som sin egen viktigste kritiker.[17]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studier

[rediger | rediger kilde]

Hilarr Putnams far, Samuel Putnam, virket som ekspert på romanske språk, skribent og oversetter. Han skrev for The Daily Worker, en publikasjon knyttet til det amerikanske kommunistparti, fra 1936 til 1946 (da han ble desillusjonert med kommunismen).[18] Som følge av farens daværende kommunisme fikk Putnam en sekulær oppdragelse, selv om moren, Riva, var jødisk.[15] Familien bodde i Frankrike til 1934, da de vendte tilbake til USA og slo seg ned i Philadelphia.[15]

Hilary Putnam fikk der på Central High School; der møtte han Noam Chomsky som var på klassertrinnet under. De to forble venner n - skjønt til tider faglig uenige.[19] Putnam studerte matematikk ogfilosofi ved University of Pennsylvania,[15] og fortsatte med filosofien ved Harvard University,[15] og senere ved University of California, Los Angeles der han tok doktorgraden med en dissertasjon med tittel «The Meaning of the Concept of Probability in Application to Finite Sequences».

Innen bevissthetsfilosofien var Putnam kjent for sin argumentasjon mot identitetsteorien angående mental og fysisk tilstand, basert på hans hypotese om multippel realiserbarhet av det mentale, og for sin funksjonalisme, en innflytelsesrik teori innen kropp-sjel-tematikken.[14][20] Innen språkfilosofien har han sammen med Saul Kripke og andre utviklet den kausale referanseteorien, og formulert en ny teori om mening, oppfunnet eksternalismen basert på et berømt eksperiment som kalles tvillingverdenen.[17]

Innen matematisk filosofi har han og hans mentor W. V. Quine utviklet tesen Quine-Putnam indispensability thesis, et argument for de matematiske entitetenes virkelighet.[21] Han inntok senere synspunktet at matematikken ikke er rent logisk, men «kvasi-empirisk».[22] Innen epistemologien er han kjent for sitt tankeeksperiment Brain in a vat, som er et argument mot epistemologisk skeptisisme.[23] Innen metafysikken forsvarte han opprinnelig en posisjon som kalles metafysisk realisme, men ble senere dens mest kjente kritiker. Først antok han et standpunkt som han kalte intern realisme,[24] som han senere oppgav til fordel for en pragmatisk inspirert direkte realisme. Hans direkte realisme søker å gå tilbake til det metafysiske studiet av hvordan mennesker faktisk opplever verden, og han forkaster dermed ideen om mentale representasjoner og andre mellomting mellom bevisstheten og verden.[25]

Utenfor filosofien har Putnam bidratt til matematikken og informatikken. Han utviklet Davis-Putnam-algoritmen for utsagnlogikkens oppfyllelsesproblem, sammen med Martin Davis,[26] og bidro til å løse David Hilberts tiende problem.[27]

Sentrale verk

[rediger | rediger kilde]
  • The "Innateness Hypothesis" and Explanatory Models in Linguistics, 1967.[28]
  • Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Edited with Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. 2nd ed., Cambridge: Cambridge University Press, 1983. ISBN 0-521-29648-X
  • Philosophy of Logic. New York: Harper and Row, 1971. London: George Allen and Unwin, 1972. ISBN 0-04-160009-6
  • Mathematics, Matter and Method. Philosophical Papers, vol. 1. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2nd. ed., 1985 paperback: ISBN 0-521-29550-5
  • Mind, Language and Reality. Philosophical Papers, vol. 2. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2003 paperback: ISBN 0-521-29551-3
  • Meaning and the Moral Sciences. London: Routledge and Kegan Paul, 1978.
  • Reason, Truth, and History. Cambridge: Cambridge University Press, 1981. 2004 paperback: ISBN 0-521-29776-1
  • Realism and Reason. Philosophical Papers, vol. 3. Cambridge: Cambridge University Press, 1983. 2002 paperback: ISBN 0-521-31394-5
  • Methodology, Epistemology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Wolfgang Stegmüller. edited with Wilhelm K. Essler and Carl G. Hempel. Dordrecht: D. Reidel, 1983.
  • Epistemology, Methodology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Carl G. Hempel. edited with Wilhelm K. Essler and Wolfgang Stegmüller. Dordrecht: D. Reidel, 1985.
  • The Many Faces of Realism. LaSalle, Ill.: Open Court, 1987. ISBN 0-8126-9043-5
  • Representation and Reality. Cambridge, Mass.: MIT Press, 1988. ISBN 0-262-66074-1
  • Realism with a Human Face. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990. ISBN 0-674-74945-6
  • Renewing Philosophy. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1992. ISBN 0-674-76094-8
  • Pursuits of Reason: Essays in Honor of Stanley Cavell. edited with Ted Cohen and Paul Guyer. Lubbock: Texas Tech University Press, 1993. ISBN 0-89672-266-X
  • Words and Life. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1994. ISBN 0-674-95607-9
  • Pragmatism: An Open Question. Oxford: Blackwell, 1995. ISBN 0-631-19343-X
  • The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999. ISBN 0-231-10287-9
  • Enlightenment and Pragmatism. Assen: Koninklijke Van Gorcum, 2001. 48pp.
  • The Collapse of the Fact/Value Dichotomy and Other Essays. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. Description. ISBN 0-674-01380-8
  • Ethics Without Ontology. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. ISBN 0-674-01851-6
  • Jewish Philosophy as a Guide to Life: Rosenzweig, Buber, Levinas, Wittgenstein. Bloomington: Indiana University Press, 2008.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022701, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 68262[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120158769[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id putnam-hilary, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d www.nytimes.com, besøkt 20. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. mars 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Guggenheim fellows ID hilary-putnam[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ lauener-foundation.ch[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.apaonline.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Borradori, G et al. The American Philosopher, p. 58
  13. ^ «Hilary Putnam (1926-2016)». dailynous.com. 13. mars 2016. Besøkt 14. mars 2016. 
  14. ^ a b Casati R., ”Hillary Putnam” i Enciclopedia Garzanti della Filosofia, red. Gianni Vattimo. 2004. Garzanti Editori. Milano. ISBN 88-11-50515-1
  15. ^ a b c d e King, P.J. One Hundred Philosophers: The Life and Work of the World's Greatest Thinkers. Barron's 2004, s. 170.
  16. ^ Jack Ritchie (juni 2002). «TPM:Philosopher of the Month». Arkivert fra originalen 23. april 2003. Besøkt 1. august 2006. 
  17. ^ a b P. Clark-B. Hale (red.), ”Reading Putnam”, Blackwell, Cambridge (Massachusetts)-Oxford 1995.
  18. ^ Bertram Wolfe: "Strange Communists I Have Known", Stein and Day, 1965, s.79.
  19. ^ Robert F. Barsky: Noam Chomsky: A Life of Dissent, Ch. 2: Undergraduate Years. "A Very Powerful Personality", MIT Press, 1997 Arkivert 6. november 2003 hos Wayback Machine.
  20. ^ LeDoux, J. (2002). The Synaptic Self; How Our Brains Become Who We Are. New York: Viking Penguin. ISBN 88-7078-795-8. 
  21. ^ Colyvan, Mark, ”Indispensability Arguments in the Philosophy of Mathematics", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2004), Edward N. Zalta (red.), http://plato.stanford.edu/archives/fall2004/entries/mathphil-indis/
  22. ^ Putnam, H. Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Redigerad med Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. andra uppl., Cambridge: Cambridge University Press, 1983.
  23. ^ Putnam, H. (1981): ”Brains in a vat” i Reason, Truth, and History, Cambridge University Press; omtryckt i DeRose and Warfield, redigerare (1999): Skepticism: A Contemporary Reader, Oxford UP.
  24. ^ Putnam, H. Realism with a Human Face. Redigerad av James Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990.
  25. ^ Putnam, H.. The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999.
  26. ^ Davis, M. and Putnam, H. ”A computing procedure for quantification theory” i Journal of the ACM, 7:201–215, 1960.
  27. ^ Matiyesavic, Yuri (1993). Hilbert's Tenth Problem. Cambridge: MIT. ISBN 0-262-13295-8. 
  28. ^ http://www.springerlink.com/content/w476u76126j58330/fulltext.pdf[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]