Heiti

Heiti (norrønt: heiti) er i norrøn diktning særskilte poetiske ord som brukes i stedet for et mer dagligdags ord. Det er et substantiv og en form for metafor eller poetisk omskriving av et ord til et annet. Et rikelig forråd av heiti hørte med til skaldens faglige utrustning. Det finnes mengder av heiti samlet i versifiserte ramser og kanskje først og fremst fungerte som «huskerim». Det finnes en mengde heiti i Skaldskaparmål (skaldediktningens språk), det vil si Den yngre Edda. Eksempelvis kunne norrøne skalder bruke jór, «ganger» framfor det mer prosaiske hestr, «hest»; «viv» = kone. De begreper som skaldene benyttet heiti for å variere med var mann, kvinne, konge, skip, sverd, skjold og lignende. Selv krigen og skaldeskapens gud, Odin, finnes det ikke færre enn 169 forskjellige navn på.

Kjenningen er en utvidet form for heiti.

Heiti og kjenning

I moderne forståelse er heiti adskilt fra kjenninger ved at en heiti er et enkelt ord mens en kjenning er om omgåelse av en frase eller sammensatt ord, således er mækir en heiti for sverð, «sverd», mens ben-fúrr, «sår-ild», er kjenning for sverd. Imidlertid forsto Snorre Sturluson, som skrev på 1200-tallet, heiti i en bredere betydning som kunne omfatte kjenninger. Han samlet enklere ord, poetiske eller ikke, som ókend heiti, ukjente eller ikke kvalifiserte heiti. Disse skilte han fra omgåelser, kend heiti, kjente heiti, eller kvalifiserte heiti, det vil si kjenninger. Kjenninger, som utgår fra substantivet kenna við, det som gjøres kjennelig ved, ligger i at det begrep som skal omskrives ikke allerede må være uttrykt i det ord man går ut fra. Mens heiti er et poetisk ord som benyttes for et annet, er en kjenning en to- eller flerleddet erstatning for et vanlig prosa-substantiv.