Hatti
Hatti (akkadisk: URUHa-at-ti)[1] er et rekonstruert oldtidsnavn på en bronsealderregion i Anatolia befolket av hattiere mellom det tredje og andre årtusen f.Kr. Senere ble regionen befolket av hettittere som var på høyden av sin makt mellom 1400 – 1200 f.Kr. Hovedstaden til begge folkegruppene var Hattusa (dagens Bogazköy) i nåværende sentrale og nordlige Tyrkia. Navnet er konstruert av den assyriske betegnelsen for områdene vest for Eufrat; «Hatti-land» (Khatti).
De kontrollerte et betydelig antall bystater og småriker, og hadde etablert lukrativ handel med regionen Sumer i sørlige Mesopotamia innen år 2700 f.Kr. Ettersom regionen i sentrale Anatolia på denne tiden var tett skogkledd, bygde hattiere sine hjem av tre og tømmer, og hadde sitt virke gjennom handel med tømmer, keramikk og andre ressurser. De holdt tamdyr og framstilte klær og tepper av saueull.[2]
Hatterne snakket hattili, i henhold til hettittiske kileskrifter, og som nå kalles hattisk for å skille det fra det indoeuropeiske hettittisk. Hattisk var et eldre språk til Hattusas opprinnelige innbyggere fra før indoeuropeiske folk kom til området,[3] ikke beslektet med noe indoeuropeisk språk og det regnes derfor som et isolert språk. De opprinnelige hattisktalende antas å ha blitt absorberte eller erstattet i det hettittiske, og synes å forsvinne som egen kultur. Likevel fortsatte det å utøve en betydelig innflytelse på den hettittiske kulturen som overtok hattiske guder og navn.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wikander, Ola (2009): I døde språks selskap: En bok om veldig gamle språk, Oslo: Pax Forlag, ISBN 978-82-530-3205-4; kapittel «Hettitterrikets språk», s. 95-108