Hamarkaupangen
Artikkelen er en del av serien om Hamar |
---|
Annet |
Hamarkaupangen er navnet som brukes på middelalderbyen Hamar. Den lå på Domkirkeodden på Storhamar, nordvest for dagens bysentrum. Man vet ikke når byen ble oppført, men historikere mener det var i forbindelse med kristningen av landet, fra slutten av Vikingtiden. Det eldste sikre funnet stammer fra et myntfunn på Helgelandsmoen i 1892. Myntene kan dateres til rundt 1050, og på den ene siden står det Haraldr rex, mens det på den andre står Olafr á Hamarkaupangr. Det var på den tiden vanlig at myntene bar myntmesterens navn. I 1152 ble Hamarkaupangen gjort til bispesete av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, noe den var fram til 1567.
Arkeologiske undersøkelser
[rediger | rediger kilde]I 2024 ble et område ved domkirkeruinene undersøkt med georadar og resultatet av georadarkjøringen viste en komplett bystruktur med hus og gater.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Fant middelalderby under et jorde: – Helt vanvittig!». Nrk.no (på norsk). 1. september 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Hamarkaupangen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.