Gytje
Gytje eller gyttje er et finkornet sediment med høyt organisk innhold. Sedimentet blir avsatt i innsjøer og rolige havbukter. Materialet har som regel passert tarmkanalen hos lavere organismer som lever i vannet eller bunnslammet. Våt gytje er gulgrå, grønngrå eller stundom brun, og ofte illeluktende med nesten geléaktig konsistens. Når gytje tørker danner den ofte fast sammenhengende, nesten hornaktige lag med mørkegrå eller mørkebrun farge.
Avhengig av oppblanding med andre materialer kan gytje fremstå som leiraktig gytje, siltgytje, kalkgytje, med mer. Konsistensen er klebefri og elastisk (forskjell fra dy). Om oksygenfri forhold råder i lengre tid mens gytjen avsettes kan sulfidgytje dannes, en svart sterkt illeluktende jordart.
Når gytjen tørkes blir fargen blekere, og det dannes harde, lette klumper.
Gytje inneholder svovel og er ofte rik på kalsiumkarbonat, de organiske bestanddelene utgjør 5–35 %.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Larsen, G., Frederiksen, J., Villumsen, A., Fredericia, J., Gravesen, P., Foged, N., Knudsen, B. og Baumann, J. (1995): Vejledning i Ingeniørgeologisk prøvebeskrivelse, Dansk Geoteknisk Forening Bulletin 1, revision 1, 135 sider, ISBN 87-89833-03-1
- Fritz Scheffer, Paul Schachtschabel: Lehrbuch der Bodenkunde. 12., neu bearbeitete Auflage von Paul Schachtschabel, Hans-Peter Blume, Gerhard Brümmer, Karl-Heinrich Hartge und Udo Schwertmann. Enke, Stuttgart 1989, ISBN 3-432-84772-6, S. 432 ff.: Unterwasserböden (subhydrische Böden).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Gytje» i Store norske leksikon