Guppy

Guppy
	Hannguppy (venstre) og Hunnguppy (høyre)
	Nomenklatur
	Poecilia reticulata; Peters, 1859
	Synonymi
	Lebistes reticulatus; Acanthocephalus guppii; Acanthocephalus reticulatus; Girardinus guppii; Girardinus petersi; Girardinus poeciloides; Girardinus reticulatus; Haridichthys reticulatus; Heterandria guppyi; Lebistes poecilioides; Poecilia poeciloides; Poecilioides reticulatus]
	Populærnavn
	guppy ; (millionfisk)
	Hører til
	Poecilia, ; levendefødende tannkarper, ; tannkarper
	Økologi
Habitat:	ferskvann
Utbredelse:	naturlig nord i Sør-Amerika, introdusert andre steder
	Utbredelseskart for guppy; Mørkerød – naturlig utbredelse; Klar rød – introdusert av mennesker
	Inndelt i
	leopard; lyrehale;

Guppy er en populær akvariefisk. De har også blitt benyttet i biologisk bekjempelse av malariamygg. Den har blitt klassifisert under en rekke vitenskapelige navn, men beskrives i dag som Poecilia reticulata. Guppy er en av få tilpasningsdyktige fiskearter som har spredd seg til alle kontinenter unntatt Antartika. Guppyer finnes hovedsakelig i ferskvann, men også i brakkvann selv med høy saltkonsentrasjon.

Forplantning og yngel

En regenererende guppybestand i fangenskap krever vanligvis minst to hunner per hann.^[1]

Eggene klekkes inne i hunnen umiddelbart før «fødselen», så det er ikke snakk om ekte levendefødende, men såkalte ovovivipari. Drektighetstiden er på fem uker, og kullene er vanligvis på 10-80 yngel, avhengig av hunnens alder og helse. Ny kjønnsmodne guppyer får vanligvis kun 1-11 yngel i hvert kull.

Den anselige forskjellen i størrelsen på kullene kan sees i sammenheng med predatorer; der det finnes mange rovdyr er kullene store og yngelen fødes relativt små. Med færre predatorer blir kullene mindre, men yngelen større og mer velutviklede. Dermed overlever omtrent like mange yngel fra hvert kull fram til kjønnsmoden alder, uansett størrelsen på kullene, til tross for at den prosentvise andelen overlevende varierer sterkt mellom kullene. Forskjellen på hunnen og hannen er at hunnen er større enn hannen, og hannen er mer fargerik og har en spissere finne nede ved buken. Hannen har også haleslør eller annen halepynt.

Fødsel og oppvekst

Guppyer blir vanligvis kjønnsmoden etter 2 måneder.

Yngel vil helst vil holde seg der det er mye flyteplanter (Hornblad) eller andre gjemmesteder i toppen av akvariet.^[1] Yngelen oppbevares ofte i et eget kar til dem, siden guppyene kan spise den opp. Når guppyene er halvparten av sin voksne størrelse, er de for store til å bli spist opp av andre guppyer.

Varianter

Det finnes mange avlsvarianter av guppy. En av de mest oppsiktsvekkende er den såkalte slørhaleguppyen, som har fått navnet på grunn av sin store halefinne, som kan ha mange forskjellige fargesprakende mønstre. De ulike variantene lages ved selektiv avl over mange generasjoner, og reduserer derfor det genetiske materiale tilgjengelig slik at avkommet til disse avlsvariantene får mer eller mindre samme mønster som foreldrene.

Avlsvarianter av guppy hvor de har et distinkt mønster kalles ofte for showguppy eller utstillingsguppy i akvariehobbyen. Visse varianter er svært sjeldne og kan ha en mye høyere prislapp enn vanlige fisk.

Endlers guppy ble skilt ut som en egen art (Poecilia wingei) den 25. mars 2006.

Invaderende art

Guppyen er naturlig utbredt i nordlige Sør-Amerika mellom Venezuela og nordlige Brasil og på flere av øyene i området, som Trinidad og Tobago. Den har stor fenotypisk plastisitet og endrer i løpet av få generasjoner morfologi og levevis for å tilpasse seg nye miljøer. Den kan, i hvert fall i korte perioder, tåle saltholdighet like høy som sjøvann, og den overlever vanntemperaturer mellom 12–40 °C. Disse egenskapene gjør at guppy har stort potensial som invaderende art.^[2]^[3]^[4]

Introduserte populasjoner av guppy finnes i minst 69 land i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. De stammer både fra akvariefisk og guppyer som er satt ut for å bekjempe malariamygg. I Europa er utbredelsen begrenset på grunn av vintertemperaturen,^[2] men de har etablert seg i den spanske elva Mijares. Guppyer finnes ganske langt mot nord på steder der vannet er varmt på grunn av varme kilder, eller utslipp av kjølevann fra kraftverk. Slike bestander finnes i Albania, Slovakia, Tsjekkia, Romania, Ungarn, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Russland.^[5]

Referanser

^ ^a ^b «Artsprofil: Guppy (Poecilia reticulata) | Akvaportalen.no». 20. september 2019. Besøkt 2. september 2022.
^ ^a ^b J. Jourdan m.fl. (2014). «On the natural history of an introduced population of guppies (Poecilia reticulata Peters, 1859) in Germany» (PDF). BioInvasions Records. 3 (3). ISSN 2242-1300.
^ J. Torres-Dowdall m.fl. (2012). «Local adaptation and the evolution of phenotypic plasticity in Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Evolution. 66 (11): 3432–3443. ISSN 1558-5646. PMID 23106708. doi:10.1111/j.1558-5646.2012.01694.x.
^ C.A. Handelsman m.fl. (2014). «Phenotypic plasticity changes correlations of traits following experimental introductions of Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Integr. Comp. Biol. 54 (5): 794–804. ISSN 1557-7023. PMID 25201899. doi:10.1093/icb/icu112.
^ L. Hanel m.fl. (2011). «Lampetra» (PDF). 7. ZO ČSOP Vlašim: 148–185. ISBN 978-80-86327-95-2. |artikkel= ignorert (hjelp)

Eksterne lenker

(en) guppy – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) guppy i Encyclopedia of Life
(en) guppy i Global Biodiversity Information Facility
(en) guppy hos Fauna Europaea
(en) guppy hos FishBase
(en) guppy hos ITIS
(en) guppy hos NCBI
(en) Kategori:Poecilia reticulata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Poecilia reticulata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Poecilia reticulata – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[:0-1] «Artsprofil: Guppy (Poecilia reticulata) | Akvaportalen.no». 20. september 2019. Besøkt 2. september 2022.

[jourdan-2] J. Jourdan m.fl. (2014). «On the natural history of an introduced population of guppies (Poecilia reticulata Peters, 1859) in Germany» (PDF). BioInvasions Records. 3 (3). ISSN 2242-1300.

[3] J. Torres-Dowdall m.fl. (2012). «Local adaptation and the evolution of phenotypic plasticity in Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Evolution. 66 (11): 3432–3443. ISSN 1558-5646. PMID 23106708. doi:10.1111/j.1558-5646.2012.01694.x.

[4] C.A. Handelsman m.fl. (2014). «Phenotypic plasticity changes correlations of traits following experimental introductions of Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Integr. Comp. Biol. 54 (5): 794–804. ISSN 1557-7023. PMID 25201899. doi:10.1093/icb/icu112.

[5] L. Hanel m.fl. (2011). «Lampetra» (PDF). 7. ZO ČSOP Vlašim: 148–185. ISBN 978-80-86327-95-2. |artikkel= ignorert (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]