Georges Goyau
| Georges Goyau | |||
|---|---|---|---|
 Goyau i 1922 | |||
| Født | 31. mai 1869[1][2][3] Orléans (Frankrike) | ||
| Død | 25. okt. 1939[1][2][3] (70 år) Bernay (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker og essayist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Agrégation d'histoire | ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand École normale supérieure | ||
| Ektefelle | Lucie Faure-Goyau (1903–) Juliette Heuzey (1916–) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[4][5] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Goyau | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[6][7] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Académie française (1922–1939) (erstatter: Denys Cochin, erstattet av: Paul Hazard)[8]
Ligue de la patrie française Société de l'histoire de France (1924–) Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen Société d'histoire religieuse de la France Académie des sciences, arts et belles-lettres de Caen | ||
| Utmerkelser | Prix Bordin (1898) Vitet Prize (1908) Kommandør av Æreslegionen | ||
| Pseudonym | Léon Grégoire | ||
Georges Goyau (1869–1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han var medlem av Académie française fra 1922.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var født den 31. mars 1869 i Orléans, rundt 111 km sørvest for Paris, hvor han gikk på skole før han flyttet over på Lycée Louis-le-Grand og deretter École Normale Supérieure, begge i Paris. Han ble deretter i 1892 foreleser ved Den franske skole i Roma, et institutt for historie, arkeologi, og samfunnsvitenskaper. Fra 1894 skrev han for Revue des deux Mondes, et månedsmagasin for kultur og litteratur. Han bidro med mange artikler om katolsk kirkehistorie, for eksempel: L’Allemagne religieuse : le protestantisme et le catholicisme («Det religiøse Tyskland: Protestantisme og katolisisme»), L’Église libre dans l’Europe libre («Den frie kirke i det frie Europa»), Les Origines religieuses du Canada («Det religiøse opprinnelse i Canada»), L’Effort catholique dans la France d’aujourd’hui («Den katolsk innsats i dagens Frankrike») og Le Catholicisme, doctrine d’action («Katolisisme, doktrine i virksomhet»). I 1922 ble han valgt til medlem av Académie française, hvor han han hadde sete 11, og tjenestegjorde som sekretær frem til sin død den 25. oktober 1939.
Han ble svigersønn til den franske president Félix Faure. Hans andre ekteskap var med den katolske forfatterinne Juliette Heuzey, som mintes ham i boken Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre i 1947.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jb09zh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12051976f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12051976f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 35377507, Wikidata Q16744133
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID georges-goyau[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heuzey, Juliette (1947): Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre, Paris.
- Grondeux, Jérôme (2007): Georges Goyau (1869–1939): Un intellectuel catholique sous la IIIe République, Roma: École française de Rome. Collection de l'École Francaise de Rome, 38.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografi, Académie française