Hopp til innhold

George Orwell

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Orwell
FødtEric Arthur Blair
25. juni 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Motihari (Bengal Presidency, Britisk India)
Død21. jan. 1950[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (46 år)
London[6]
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] krigskorrespondent, lyriker, essayist,[8] journalist,[7] romanforfatter, litteraturkritiker, selvbiograf, bokhandler, manusforfatter, kommentator
Utdannet vedEton College (–1921)
Wellington College
St Cyprian's School (–1917)
EktefelleEileen O'Shaughnessy (1936–1945)[9]
Sonia Orwell (1949–1950)[9]
FarRichard Walmesley Blair[9]
MorIda Mabel Limouzin[9]
SøskenMarjorie Frances Blair[9]
Avril Nora Blair[9]
BarnRichard Blair[9]
PartiIndependent Labour Party (1938–1940)[10]
NasjonalitetStorbritannia (1927–1950)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1903–1927) (avslutningsårsak: succession of states)
GravlagtChurch of All Saints cemetery
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk,[11][12] fransk
Medlem avPartido Obrero de Unificación Marxista[10]
UtmerkelserPrometheus Award - Hall of Fame
Hugo Award for Best Novella (1996) (for verk: Kamerat Napoleon)
Retro Hugo Award for Best Novella (1996) (for verk: Kamerat Napoleon)
PseudonymGeorge Orwell
SjangerDystopisk litteratur
DebutDown and Out in Paris and London (1933)
Debuterte1935
Aktive år1935–1949
Viktige verkThe Road to Wigan Pier, Homage to Catalonia, Kamerat Napoleon, 1984, Burmese Days, Coming Up for Air, Keep the Aspidistra Flying, A Clergyman's Daughter, Down and Out in Paris and London, Politics and the English Language, The Lion and the Unicorn: Socialism and the English Genius, Why I Write
Påvirket avCharles Dickens
IMDbIMDb
Signatur
George Orwells signatur
George Orwell på Commons

Eric Arthur Blair (1903–1950), kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter som er mest kjent for sine allegoriske politiske romaner. Verkene hans kjennetegnes av klarhet, fokus på sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.[13][14]

Orwell ses ofte på som en av de beste formidlerne av engelsk kultur på 1900-tallet.[15] Han skrev litteraturkritikk, poesi, skjønnlitteratur og polemisk journalistikk. Han er best kjent for sin dystopiske roman 1984 (1949) og den allegoriske romanen (eller lange novellen) Kamerat Napoleon (originaltittel: Animal Farm, 1945). Disse to bøkene har til sammen (pr. 2009) solgt flere eksemplarer enn noen annen bok fra 1900-tallet.[16] I boken Hyllest til Katalonia (1938) redegjør han for sine erfaringer i den spanske borgerkrigen. Denne boken har fått rosende omtale, og det samme har hans mange essayer om politikk, litteratur, språk og kultur. I 2008 rangerte avisen The Times ham på andreplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».[17]

Orwells verker fortsetter å ha innflytelse på både populærkulturen og politisk kultur. På engelsk finnes begrepet «orwelliansk», som beskriver totalitære eller autoritære praksiser, og dette ordet har gått inn i språket sammen flere av hans neologismer (nyord), som for eksempel kald krig, Store Bror («big brother»), tankepoliti, rom 101, dobbeltenking, og tankeforbrytelse.[18]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Blair ble født i Motihari, Bengal (dagens Bihar), i India. Da det var en del av det britiske imperiet under Raj. Blairs far, Richard Walmesley Blair, arbeidet for opiumdepartementet som offentlige tjenestemann i den britiske indiatjenesten. Hans mor, Ida Mabel Blair (født Limouzin), brakte ham til England da han var et år gammel. Han så ikke faren igjen før i 1907 som besøkte England i tre måneder før han dro igjen. Eric hadde en eldre søster, Marjorie, og en yngre søster Avril. Han kom senere til å beskrive sin familie som nedre middelklasse.[19]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Fem år gammel ble Eric Blair sendt til en liten anglikansk menighetsførskole i Henley-on-Thames, som hans søster hadde gått på før ham. Han skrev aldri noe om minnene derfra, men han må ha gitt lærerne et godt inntrykk, for to år senere ble han anbefalt til rektoren for en av de beste kostskolene i England på den tiden: St. Cyprian's School, i Eastbourne, Sussex. Eric Blair gikk på St. Cyprians med et stipend som betydde hans foreldre bare trengte å betale halvparten av de vanlige skolepengene.

Mange år senere ville han minnes sin tid ved St Cyprians med bitende forakt i essayet «Such, Such Were the Joys». Men under sin tid ved St Cyprians klarte Blair å opptjene stipend til både Wellington i Berkshire og Eton. Etter et år ved Wellington flyttet Blair til Eton, hvor han var en King's Scholar fra 1917 til 1921.

Senere i livet skrev han at han hadde vært «relativt lykkelig» ved Eton, som lot sine studenter ha en stor grad av uavhengighet, men også at han sluttet å utføre seriøst arbeide etter at han kom dit. Rapporter om hans akademiske arbeide ved Eton varierer; noen hevder at han var en dårlig student, mens andre hevder det motsatte. Han var åpenbart dårlig likt av noen av sine lærere, som mislikte hva de anså som respektløshet overfor deres autoritet. Under sin tid ved skolen knyttet Blair vennskapsbånd til et antall framtidige britiske intellektuelle som Cyril Connolly, den fremtidige redaktøren for Horizon magazine, hvor mange av Orwells mest berømte essayer siden ble trykket.

Innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Orwell var den som innførte begrepet den kalde krigen. Han brukte første gang uttrykket i en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Tribune i oktober 1945.[20] De mest kjente og leste bøkene hans som fortsatt regnes for aktuelle er dystopien 1984 og den litt mere lettleste allegoriske Animal Farm (på norsk: Kamerat Napoleon, Pax forlag).

I Animal Farm kan dyrene snakke, og blir enige om å avsette eieren, som ikke fungerte særlig godt, og ordne opp selv. Etter en kaotisk periode får galten Napoleon etterhvert bestemme, med en del villige assistenter. Regimet blir etterhvert strammere, og den gamle eieren blir til slutt vurdert som det minste av tilværelsens onder.

Romanen 1984 ble utgitt i 1949, men ble skrevet i 1948. Orwell endret de siste tallene og kom fram til framtidsfabelen 1984. Handlingen er lagt til en verden der alt og alle blir overvåket og styrt via toveis TV, som kontrolleres fra sentrale ministerier, hvor hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet. Hans jobb er å revidere arkivene slik at historien blir justert til det som er riktig «i dag». Utenrikstjenesten utføres av Fredsministeriet. Det føres alltid krig, eller forbereder en krig, slik at alliansebildet stadig skifter, og sannheten må justeres slik at man «alltid har vært i krig med» - «eller alltid har vært alliert med». Personer som er falt i unåde, fjernes og sies aldri å ha eksistert; de er «upersoner» slettet fra alle registre, og det ville være livsfarlig å gi uttrykk for at man husker dem. Et annet viktig prosjekt er utarbeidelsen av «nytale», et språk som skal gjøre det umulig å tenke avvikende tanker. Kjærlighetsministeriet passer på helse og sosial adferd, inklusive fjerning av avvik. Seksualitet er reservert barneproduksjon, og skal være så gledesløs som mulig; tanken er at befolkningens seksuelle frustrasjon kan omsettes i førerdyrkelse.

Orwell innførte og definerte med romanen 1984 flere konsepter og faste uttrykk som er blitt stående i ettertid som milepæler i analysen av totalitære regimer og propaganda og propagandaens vesen generelt. Ett av dem var «nytale», konseptet gikk ut på at i et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet: krig er fred, fred er krig.

Hjernevask gjennomføres av regimet med så effektive midler at boken slutter med å la hovedpersonen se fram til nakkeskuddet i en korridor som vil gjøre slutt på hans etter hvert lange rekke av feiltakelser om seg selv og plassen i tilværelsen. Han oppdager til slutt at han faktisk elsker «Store Bror», den ikoniske lederskikkelsen som representerer det styrende Partiet (skjønt romanen antyder at Store Bror knapt er noe annet enn en fiktiv figur brukt som maske av herskerklassen).

Faste uttrykk som har blitt stående:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010609, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 64116, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 3359, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118590359, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3359, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  8. ^ a b https://cs.isabart.org/person/64116; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 64116.
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 31915[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918228x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918228x.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9293155, Wikidata Q16744133 
  13. ^ «Why I Write» i: The Collected Essays, Journalism and Letters of George Orwell, bind 1 – An Age Like This 1945–1950, s. 23 (Penguin)
  14. ^ Orwell, George (1968) [1958]: Selected Writings. Redigert av Bott, George, London: Heinemann. ISBN 0-435-13675-5. s. 103. Sitat: «Every line of serious work that I have written since 1936 has been written, directly or indirectly, against totalitarianism and for democratic socialism, as I understand it. [kursiv fra den trykte kilden]»
  15. ^ «Still the Moon Under Water». The Economist (London). 28. juli 2009 (Tilgang kun via abonnement).
  16. ^ Rodden, John, red. (2007): The Cambridge companion to George Orwell. Cambridge University Press. ISBN 0-521-67507-3. s. 10
  17. ^ «The 50 greatest British writers since 1945» Arkivert 6. september 2011 hos Wayback Machine.. The Times. 5. januar 2008.
  18. ^ McCrum, Robert (10. mai 2009): «The masterpiece that killed George Orwell», The Observer
  19. ^ Orwell, George: «The Road to Wigan Pier»
  20. ^ Davies, Norman (2007): Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-05-37623-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Orwell&oldid=24795732»