Gan De

Gan De
Født	甘德; 4. århundre f.Kr.; Qi
Død	4. århundre f.Kr.
Beskjeftigelse	Astronom, astrolog
Nasjonalitet	Qi

Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi^[1] også kjent som Herren Gan (Gan Gong).

Vi kjenner to bøker han skrev, nemlig Avhandling om Jupiter og åtte-bindsverket Avhandling om astronomisk astrologi^[2], begge tapt. Dette vet vi fra sitater i Shiji (bind 27) og Hanshu (bind 26), men mest er bevart gjennom Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden.^[3] I 1973 ble en liknende katalog av ham og Shi Shen avdekket i Mawangdui, og under navnet «Divinering av fem planeter» er det der nedtegnet bevegelsene til Jupiter, Saturn, Venus og andre planeter i omløp mellom 246 f.Kr. og 177 f.Kr.

Han rapporterte å ha sett en av Jupiters måner (muligens Ganymedes) med det blotte øye i 364 f.Kr., lenge før Galileo Galileis feirede oppdagelse av denne i 1610 (alle fire av de mest lyssterke månene er teknisk synbare for det blotte øye, men i praksis er de normalt dekket av skinnet fra Jupiter). Ved å skjule selve Jupiter bak en høy tregrein som står vinkelrett på satellittens baneplan, kan en eller flere av de galileiske satellittene beskues under gunstige forhold.

Fotnoter

^ Shiji bind 27 hevdet at han var fra staten Qi, men en kommentar som er tilføyd av Xu Guang i det 4. århundre hevder at han var fra staten Lu. Ytterligere henvisning fra et annet verk datert i det 5. århundre av Ruan Xiaoxu bringer en beretning om at han var fra staten Chu.
^ også kjent som Gans avhandling om stjernene.
^ Ytterligere to bind med bevart tekst som tilregnes ham og Shi Shen ble inkorporert i den daoistiske kanon under Song-dynastiet, oftere kjent som Avhandlingen om stjerner av Gan og Shi. Den boka er imidlertid vanligvis ikke regnet for å være mer pålitelig enn Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden grunnet de alderdommelige navn på steder og annet i tekstene.

Kilder

Du Shiran og andre (1992). Biographies of Ancient Chinese Scientists Series One: Gan De. Beijing: Kexue Chubanshe. s. 25-27. ISBN 7-03-002926-7.
Ma Linghong (2002). Discoveries and Studies on the Bamboo and Silk Texts. Shanghai: Shanghai Shudian Chubanshe. s. 56-58. ISBN 7-80622-944-2.
Gu Jianqing og andre (1991). Great Lexicon on Chinese Arts of Necromancy. Guangzhou: Zhongshan University Press. s. 648. ISBN 7-306-00313-5.
Xi Zezong (1982). «The Discovery of Jupiter's Satellite Made by Gan De 2000 years Before Galileo». Chinese Physics. 2 (3): 664-667.
Sky and Telescope, februar 1981.

[1] Shiji bind 27 hevdet at han var fra staten Qi, men en kommentar som er tilføyd av Xu Guang i det 4. århundre hevder at han var fra staten Lu. Ytterligere henvisning fra et annet verk datert i det 5. århundre av Ruan Xiaoxu bringer en beretning om at han var fra staten Chu.

[2] så kjent som Gans avhandling om stjernene.

[3] Ytterligere to bind med bevart tekst som tilregnes ham og Shi Shen ble inkorporert i den daoistiske kanon under Song-dynastiet, oftere kjent som Avhandlingen om stjerner av Gan og Shi. Den boka er imidlertid vanligvis ikke regnet for å være mer pålitelig enn Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden grunnet de alderdommelige navn på steder og annet i tekstene.

[1]

[2]

[3]