Hopp til innhold

Frieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klassisk frieri i vestlig, romantisk tradisjon der mannen går ned på det ene kneet foran kvinnen, gir henne et håndkyss og ber om hennes hånd. Tysk xylografi fra ca. 1815.
Moderne frieri som en personlig handling i full offentlighet, men med tradisjonelt knefall og overrekkelse av forlovelsesring: en amerikansk marineløytnant frir uventet til kjæresten ombord i et krigsskip 2007.
Et moderne frieri uttrykt gjennom graffiti på plassen under et utkikkstårn i industribyen Bottrop i Tyskland: på asfalten er skrevet HEIRATEN?, det vil si «(vil du) gifte deg?», og tegnet inn hjerter.
En forlovelsesring er i vestlig tradisjon fortsatt en vanlig friergave. Bildet viser en glatt giftering i hvitt gull og en forlovelsesring i gull og med diamant.

Et frieri er et ekteskapstilbud i form av en hendelse eller en henvendelse der en person spør om en annen vil gifte seg med ham eller henne. Frieriet kan ha rituelle trekk, og følge bestemte tradisjoner, for eksempel overrekkelse av friergaver. Frierier kan formidles personlig og privat, eller i full offentlighet. Det skjer vanligvis muntlig, men kan også skje i brev og andre meldinger, eller via en tredjeperson. Selve frieriet kommer ikke sjelden som en overraskelse. I patriarkalske kulturer er det tradisjonelt mannen som skal fri til kvinnen.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Frierier er kjent fra fortellinger, kunst og kulturhistorie siden oldtida. I patriarkater, det vil si samfunn der menn og familiefedre har dominert og bestemt, har det vært mannens oppgave å fri til kvinnen. Mange steder har den kommende brudgommen dessuten måttet spørre den kommende brudens far om tillatelse før han kunne fri.

I vestlig, romantisk tradisjon har frieriet gjerne blitt skildret ved at frieren, en mann, presenterer en personlig friergave, en forlovelsesring eller blomster som tegn på sin kjærlighet og ønske om ekteskap, mens han går ned på det ene kneet, griper hånden til kvinnen, gir henne eventuelt et håndkyss og ber om hennes hånd eller spør henne om hun vil gifte seg med ham. Ifølge visse tradisjoner, blant annet i Storbritannia og Irland, kan imidlertid en kvinne fri til sin partner 29. februar, en dag som bare kommer hvert skuddår. For øvrig måtte den britiske dronning Victoria, fordi hun var rikets monark, fri til sin prins Albert før de giftet seg i 1840.

Fordi et ekteskapsløfte er et skritt mot et følelsesmessig og økonomisk fellesskap som ideelt sett skal vare livet ut, kan et løftebrudd bli regnet som en ærekrenkelse av den som forlates. Dette gjaldt særlig for kvinner i gamle dager, da den sosiale kontrollen og seksualmoralen var strengere, og løfter dessuten var rettslig bindende.

Av tradisjonelle friergaver kan nevnes utskårne mangletre i Norge, rokkblader i Sverige, dekorative skjeer og andre håndverksprodukter som unge menn laget og ga til unge jenter. Også miniatyrmalerier og -portretter kunne gis som slike personlige kjærestegaver.

Nattefrieri og nattløperi var en skikk på bygdene i gamle dager der unge gutter sjekket jenter på lørdagskvelden.

Frierier skjer i dag oftest mellom kjærester eller samboere i allerede etablerte parforhold. Enkelte moderne frierier formidles som en personlig kjærlighetshandling i full offentlighet, i blant som noe spektakulært og uvanlig. Det fortsatt vanligst at menn frir til kvinner.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]