Hopp til innhold

Freskomaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fresko av Dionisius som framstiller sankt Nikolas av Myra i Ferapontovklosteret.

Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur)[1] er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.[2] Denne typen maleri utføres vanligvis på våt kalkvegg med jordfarger eller mineralske farger. Fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til kalken. Veggen grunnes først med et første lag som blir dekket med et lag av kalk. På dette lages det en skisse i kull og rødbrun kalkfarge. Det er viktig at det ikke blir lagt på mer kalk enn det en regner med å male på en dag. Freskomaleri har vært brukt i mange av kunsthistoriens epoker.

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

I bysantinsk kunst foretrakk en fremstillinger i mosaikk, men utover på 1200-tallet ble også freskomaleriet mer brukt. En av grunnene var at det var billigere og at det var mulig å videreutvikle motivene i denne teknikken. Siden dette har fresko vært den foretrukne teknikken innen kirkekunsten.

Freskomalerier var en vanlig malerteknikk i den italienske renessansen1500-tallet. Kjente kunstnere som brukte fresko er Rafael og Michelangelo.

Mange freskomalerier fra alle epoker har overlevd til nå. Blandingen av pigment og kalk gir lett blekaktige farger i forhold til det rene pigmentet, men når det først er tørt, vil fargene forbli uendret. ( Enkelte pigmenttyper kan oksidere, men de ble fort erstattet av mer varige). Bilder kan bli ødelagt av fukt som trenger inn fra baksiden av den bemalte veggen, dersom dette foregår ujevnt.

Leonardo da Vinci er kjent for et bilde malt på mur i Milano: «Nattverden». Han foretrakk oljefarger, og dekket muren med en limgrunn før han brukte år på å fullføre bildet. Det er således ikke et ekte freskomaleri. Bildet begynte å flakne allerede i hans levetid, og er forsøksvis restaurert utallige ganger. Det er i dag bare et blekt ekko av hva det en gang var, men besøkes av et stort antall turister årlig.

Ved å føre markøren over bildene vises forklaring.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «fresco», Bokmålsordboka
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, revidert utg., Viborg: Thaning & Appel, ISBN 87-413-6079-6, s. 66

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]