Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1980

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1980
Forrige: 1979 Neste: 1981

Formel 1-sesongen 1980 var den 31. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1980 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Alan Jones vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Williams. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

De to første løpene, i Buenos Aires og på Interlagos i São Paulo, var begge truet av boikott fra førerne, som var bekymret for sikkerheten på banene. Sesongen ble også preget av FISA-FOCA-konflikten, som kom til sin første større konfrontasjon ved Spanias Grand Prix som ble kjørt 1. juni på Jarama. I treningsomgangene på fredag ble det kunngjort at løpet ikke ville bli kjørt etter FISAs reglement, og derfor ikke ville bli regnet som en del av verdensmesterskapene. Løpet ble vunnet av Alan Jones.

Sesongen ble også preget av mange ulykker. Franskmannen Patrick Depailler mistet livet 1. august mens han testet for Alfa RomeoHockenheim. Blant de andre kan nevnes veteranen Clay Regazzoni som ble lam fra hofta og ned etter et omfattende krasj i Long Beach og kjørte aldri mer i Formel 1, og Jean-Pierre Jabouille som brakk begge beina etter et krasj i Montreal og var ute for resten av sesongen.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentinas flagg Argentinas Grand Prix Buenos Aires 13. januar Australias flagg Alan Jones Williams-Ford G Australias flagg Alan Jones Australias flagg Alan Jones Rapport
2 Brasils flagg Brasils Grand Prix Interlagos 27. januar Frankrikes flagg René Arnoux Renault M Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
3 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Frankrikes flagg René Arnoux Renault M Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
4 USAs flagg USAs Grand Prix Vest Long Beach 30. mars Brasils flagg Nelson Piquet Brabham-Ford G Brasils flagg Nelson Piquet Brasils flagg Nelson Piquet Rapport
5 Belgias flagg Belgias Grand Prix Zolder 4. mai Frankrikes flagg Didier Pironi Ligier-Ford G Australias flagg Alan Jones Frankrikes flagg Jacques Laffite Rapport
6 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 18. mai Argentinas flagg Carlos Reutemann Williams-Ford G Frankrikes flagg Didier Pironi Argentinas flagg Carlos Reutemann Rapport
7 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 29. juni Australias flagg Alan Jones Williams-Ford G Frankrikes flagg Jacques Laffite Australias flagg Alan Jones Rapport
8 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 13. juli Australias flagg Alan Jones Williams-Ford G Frankrikes flagg Didier Pironi Frankrikes flagg Didier Pironi Rapport
9 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Hockenheimring 10. august Frankrikes flagg Jacques Laffite Ligier-Ford G Australias flagg Alan Jones Australias flagg Alan Jones Rapport
10 Østerrikes flagg Østerrikes Grand Prix Österreichring 17. august Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille Renault M Frankrikes flagg René Arnoux Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
11 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 31. august Brasils flagg Nelson Piquet Brabham-Ford G Frankrikes flagg René Arnoux Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
12 Italias flagg Italias Grand Prix Imola 14. september Brasils flagg Nelson Piquet Brabham-Ford G Frankrikes flagg René Arnoux Australias flagg Alan Jones Rapport
13 Canadas flagg Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 28. september Australias flagg Alan Jones Williams-Ford G Brasils flagg Nelson Piquet Frankrikes flagg Didier Pironi Rapport
14 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Australias flagg Alan Jones Williams-Ford G Italias flagg Bruno Giacomelli Australias flagg Alan Jones Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1980.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T5 Ferrari 015 3,0 F12 M 1 Sør-Afrikas flagg Jody Scheckter Alle
2 Canadas flagg Gilles Villeneuve Alle
Storbritannias flagg Candy Team Tyrrell Tyrrell-Ford 009
010
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Alle
4 Irlands flagg Derek Daly Alle
43 New Zealands flagg Mike Thackwell 13-14
Storbritannias flagg Parmalat Racing Team Brabham-Ford BT49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 Brasils flagg Nelson Piquet Alle
6 Argentinas flagg Ricardo Zunino 1-7
Mexicos flagg Héctor Rebaque 8-14
Storbritannias flagg Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M29B
M29C
M30
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Storbritannias flagg John Watson Alle
8 Frankrikes flagg Alain Prost 1-3, 5-14
Storbritannias flagg Stephen South 4
Vest-Tysklands flagg Team ATS ATS-Ford D3
D4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Sveits’ flagg  Marc Surer 1-3, 7-14
Nederlands flagg Jan Lammers 4-6
10 Nederlands flagg Jan Lammers 1-3
Østerrikes flagg Harald Ertl 9
Storbritannias flagg Team Essex Lotus Lotus-Ford 81
81B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 11 USAs flagg Mario Andretti Alle
12 Italias flagg Elio de Angelis Alle
43 Storbritannias flagg Nigel Mansell 10-12
Storbritannias flagg Unipart Racing Team Ensign-Ford N180 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 Sveits’ flagg  Clay Regazzoni 1-4
Storbritannias flagg Tiff Needell 5-6
Nederlands flagg Jan Lammers 7-14
41 Storbritannias flagg Geoff Lees 11-12
Frankrikes flagg Equipe Renault Elf Renault RE20 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille 1-13
16 Frankrikes flagg René Arnoux Alle
Storbritannias flagg Theodore Shadow
Storbritannias flagg Shadow Cars
Shadow-Ford DN11
DN12
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 17 Sveriges flagg Stefan Johansson 1-2
Storbritannias flagg Geoff Lees 3-7
18 Irlands flagg Dave Kennedy 1-7
Brasils flagg Skol Fittipaldi Team Fittipaldi-Ford F7
F8
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Brasils flagg Emerson Fittipaldi Alle
21 Finlands flagg Keke Rosberg Alle
Italias flagg Marlboro Team Alfa Romeo Alfa Romeo 179 Alfa Romeo 1260 3,0 V12 G 22 Frankrikes flagg Patrick Depailler 1-8
Italias flagg Vittorio Brambilla 11-12
Italias flagg Andrea de Cesaris 13-14
23 Italias flagg Bruno Giacomelli Alle
Frankrikes flagg Equipe Ligier Gitanes Ligier-Ford JS11/15 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Frankrikes flagg Didier Pironi Alle
26 Frankrikes flagg Jacques Laffite Alle
Storbritannias flagg Albilad Williams Racing Team Williams-Ford FW07
FW07B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Australias flagg Alan Jones Alle
28 Argentinas flagg Carlos Reutemann Alle
Storbritannias flagg Warsteiner Arrows Racing Team Arrows-Ford A3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Italias flagg Riccardo Patrese Alle
30 Vest-Tysklands flagg Jochen Mass 1-10, 13-14
New Zealands flagg Mike Thackwell 11
Vest-Tysklands flagg Manfred Winkelhock 12
Italias flagg Osella Squadra Corse Osella-Ford FA1
FA1B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 USAs flagg Eddie Cheever Alle
Storbritannias flagg Brands Hatch Racing Williams-Ford FW07 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 43 Sør-Afrikas flagg Desiré Wilson 8
Storbritannias flagg RAM – Penthouse Rizla Racing
Storbritannias flagg RAM - Rainbow Jeans Racing
Storbritannias flagg RAM Theodore - Rainbow Jeans Racing
Williams-Ford FW07 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 50 Storbritannias flagg Rupert Keegan 8-14
51 USAs flagg Kevin Cogan 13
Storbritannias flagg Geoff Lees 14

Sluttresultater 1980

[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
MON
Monacos flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 Australias flagg Alan Jones 1 3 Ret Ret 2 Ret 1 1 3 2 11 2 1 1 67 (71)
2 Brasils flagg Nelson Piquet 2 Ret 4 1 Ret 3 4 2 4 5 1 1 Ret Ret 54
3 Argentinas flagg Carlos Reutemann Ret Ret 5 Ret 3 1 6 3 2 3 4 3 2 2 42 (49)
4 Frankrikes flagg Jacques Laffite Ret Ret 2 Ret 11 2 3 Ret 1 4 3 9 8 5 34
5 Frankrikes flagg Didier Pironi Ret 4 3 6 1 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 6 3 3 32
6 Frankrikes flagg René Arnoux Ret 1 1 9 4 Ret 5 NC Ret 9 2 10 Ret 7 29
7 Italias flagg Elio de Angelis Ret 2 Ret Ret 10 9 Ret Ret 16 6 Ret 4 10 4 13
8 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 9
9 Italias flagg Riccardo Patrese Ret 6 Ret 2 Ret 8 9 9 9 14 Ret Ret Ret Ret 7
10 Finlands flagg Keke Rosberg 3 9 Ret Ret 7 DNQ Ret DNQ Ret 16 DNQ 5 9 10 6
11 Storbritannias flagg John Watson Ret 11 11 4 NC DNQ 7 8 Ret Ret Ret Ret 4 NC 6
12 Irlands flagg Derek Daly 4 14 Ret 8 9 Ret 11 4 10 Ret Ret Ret Ret Ret 6
13 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Ret 12 7 Ret 5 Ret Ret 5 15 Ret 5 13 7 NC 6
14 Canadas flagg Gilles Villeneuve Ret 16 Ret Ret 6 5 8 Ret 6 8 7 Ret 5 Ret 6
15 Brasils flagg Emerson Fittipaldi NC 15 8 3 Ret 6 Ret 12 Ret 11 Ret Ret Ret Ret 5
16 Frankrikes flagg Alain Prost 6 5 DNS Ret Ret Ret 6 11 7 6 7 Ret DNS 5
17 Vest-Tysklands flagg Jochen Mass Ret 10 6 7 Ret 4 10 13 8 DNQ 11 Ret 4
18 Italias flagg Bruno Giacomelli 5 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret 4
19 Sør-Afrikas flagg Jody Scheckter Ret Ret Ret 5 8 Ret 12 10 13 13 9 8 DNQ 11 2
20 USAs flagg Mario Andretti Ret Ret 12 Ret Ret 7 Ret Ret 7 Ret 8 Ret Ret 6 1
21 Mexicos flagg Héctor Rebaque 7 Ret 10 Ret Ret 6 Ret 1
Sveits’ flagg  Marc Surer Ret 7 DNS Ret Ret 12 12 10 Ret DNQ 8 0
Argentinas flagg Ricardo Zunino 7 8 10 Ret Ret DNQ Ret 0
Storbritannias flagg Rupert Keegan 11 DNQ 15 DNQ 11 DNQ 9 0
Sveits’ flagg  Clay Regazzoni NC Ret 9 Ret 0
Nederlands flagg Jan Lammers DNQ DNQ DNQ Ret 12 NC DNQ DNQ 14 DNQ DNQ DNQ 12 Ret 0
USAs flagg Eddie Cheever DNQ DNQ Ret Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret Ret 0
Storbritannias flagg Geoff Lees 13 DNQ DNQ DNQ DNQ Ret DNQ DNQ 0
Frankrikes flagg Patrick Depailler Ret Ret NC Ret Ret Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Nigel Mansell Ret Ret DNQ 0
Italias flagg Vittorio Brambilla Ret Ret 0
Italias flagg Andrea de Cesaris Ret Ret 0
New Zealands flagg Mike Thackwell DNQ Ret DNQ 0
Storbritannias flagg Tiff Needell Ret DNQ 0
Irlands flagg Dave Kennedy DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Sveriges flagg Stefan Johansson DNQ DNQ 0
Storbritannias flagg Stephen South DNQ 0
Sør-Afrikas flagg Desiré Wilson DNQ 0
Østerrikes flagg Harald Ertl DNQ 0
USAs flagg Kevin Cogan DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
MON
Monacos flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. For konstruktørmesterskapet ble alle løpene regnet med i sammendraget.

Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
MON
Monacos flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Williams-Ford 27 1 3 Ret Ret 2 Ret 1 1 3 2 11 2 1 1 120
28 Ret Ret 5 Ret 3 1 6 3 2 3 4 3 2 2
43 DNQ
50 11 DNQ 15 DNQ 11 DNQ 9
51 DNQ DNQ
2 Frankrikes flagg Ligier-Ford 25 Ret 4 3 6 1 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 6 3 3 66
26 Ret Ret 2 Ret 11 2 3 Ret 1 4 3 9 8 5
3 Storbritannias flagg Brabham-Ford 5 2 Ret 4 1 Ret 3 4 2 4 5 1 1 Ret Ret 55
6 7 8 10 Ret Ret DNQ Ret 7 Ret 10 Ret Ret 6 Ret
4 Frankrikes flagg Renault 15 Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 38
16 Ret 1 1 9 4 Ret 5 NC Ret 9 2 10 Ret 7
5 Storbritannias flagg Lotus-Ford 11 Ret Ret 12 Ret Ret 7 Ret Ret 7 Ret 8 Ret Ret 6 14
12 Ret 2 Ret Ret 10 9 Ret Ret 16 6 Ret 4 10 4
43 Ret Ret DNQ
6 Storbritannias flagg Tyrrell-Ford 3 Ret 12 7 Ret 5 Ret Ret 5 15 Ret 5 13 7 NC 12
4 4 14 Ret 8 9 Ret 11 4 10 Ret Ret Ret Ret Ret
43 Ret DNQ
7 Storbritannias flagg Arrows-Ford 29 Ret 6 Ret 2 Ret 8 9 9 9 14 Ret Ret Ret Ret 11
30 Ret 10 6 7 Ret 4 10 13 8 DNQ DNQ DNQ 11 Ret
8 Brasils flagg Fittipaldi-Ford 20 NC 15 8 3 Ret 6 Ret 12 Ret 11 Ret Ret Ret Ret 11
21 3 9 Ret Ret 7 DNQ Ret DNQ Ret 16 DNQ 5 9 10
9 Storbritannias flagg McLaren-Ford 7 Ret 11 11 4 NC DNQ 7 8 Ret Ret Ret Ret 4 NC 11
8 6 5 DNS DNQ Ret Ret Ret 6 11 7 6 7 Ret DNS
10 Italias flagg Ferrari 1 Ret Ret Ret 5 8 Ret 12 10 13 13 9 8 DNQ 11 8
2 Ret 16 Ret Ret 6 5 8 Ret 6 8 7 Ret 5 Ret
11 Italias flagg Alfa Romeo 22 Ret Ret NC Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4
23 5 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret
Vest-Tysklands flagg ATS-Ford 9 Ret 7 DNS Ret 12 NC Ret Ret 12 12 10 Ret DNQ 8 0
10 DNQ DNQ DNQ DNQ
Storbritannias flagg Ensign-Ford 14 NC Ret 9 Ret Ret DNQ DNQ DNQ 14 DNQ DNQ DNQ 12 Ret 0
41 Ret DNQ
Italias flagg Osella-Ford 31 DNQ DNQ Ret Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret Ret 0
Storbritannias flagg Shadow-Ford 17 DNQ DNQ 13 DNQ DNQ DNQ DNQ 0
18 DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ
Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
MON
Monacos flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1980, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Spanias flagg Spanias Grand Prix Jarama 1. juni Australias flagg Alan Jones Storbritannias flagg Williams-Ford Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]