Folkesenderen Norges Frihet
Folkesenderen Norges Frihet var en norsk-språklig radiosender som kringkastet fra Moskva under andre verdenskrigen. Senderen var krassere, friskere og mer direkte i oppfordringene til norsk motstandskamp enn det som var vanlig i de ordinære sendingene fra Radio Moskva. Mens de offisielle radiosendingene ble åpnet med introen «Her taler Moskva» og kjente radiostemmer som Gilbert Furubotn og Anna Dalland sendte Folkesenderen uten å kringkaste hvem avsenderen var.
At man drev denne «svarte» senderen parallelt med Radio Moskva gjorde det mulig for Sovjet-ledelsen og de norske radiofolkene i Moskva å spille på et bredere register i propagandaen mot det okkuperte Norge. I Folkesenderen tok man ikke like mange diplomatiske hensyn: «Det sies av hjemmefronten at en ikke må gå til enkeltaksjoner. Men skal vi få has på tyskerne, må vi nettopp lage tusenvis av enkeltaksjoner, individuelle aksjoner som gjør skade for tyskerne. Den danske sabotasjevei (...) er den eneste riktige vei til frihet» het det for eksempel i sendingene. Senere i krigen ble Hjemmefrontledelsen beskrevet som «gråtekoner» med «de korslagte armers mentalitet».[1]
Den norske regjeringen i London sto lenge for en svært tilbakeholden linje i kampen mot de tyske okkupantene, og så med misnøye på Folkesenderen. Utenriksminister Trygve Lie klaget tidlig i krigen på en lignende engelsk sender, Frihetssenderen, som ble drevet som en del av det britiske utenriksdepartementets psykologiske krigføring.[2] Norske myndigheter vurderte også hvordan de skulle ta opp «problemet» med Folkesenderen i Moskva. Man konkluderte imidlertid med at det ville være nytteløst og virke uheldig å artikulere misnøyen med Moskva-sendingene.
Folkesenderen var på lufta 65 minutter daglig, fordelt på fire sendinger. Sendingene kunne best høres i Nord-Norge.[3] I prinsippet var den norske redaksjonen i Moskva Radio og Folkesenderens redaksjonen separate organisasjoner, den siste administrativt underlagt det noe anonyme «Institutt 205». I det vesle, tette norskspråklige radiomiljøet i Moskva må man likevel regne med at det var noe overlapping i løpet av krigen. De nordmenn som sto bak Folkesenderen var først og fremst Gotfred Hølvold, Håkon Sneve og Leonard Aspås. Solveig Berg og Helene Aspås kan også ha hatt en rolle her.[2]
Folkesenderen holdt det gående helt til krigen var slutt. 17. oktober 1944 vakte senderen oppsikt da den gikk ut med en appell til oppstand i Nord-Norge, til støtte for Den røde armé som da rykket vestover mot Norge og Kirkenes.[4] Etter tyskernes kapitulasjon gikk siste sendingene til Norge 17. mai 1945.