Filippinere i Norge

Filippinere i Norge utgjorde en innvandrerbefolkning på 16 431 personer pr. 1. januar 2012^[1] Da er et betydelig antall filippinske sjøfolk i norsk kystfart, og fart mellom Norge og kontinentet, men med effektiv hovedtilknytning i Norge, og et antall tilknyttet utenlandske ambassader i Oslo, ikke regnet med; heller ikke et høyt antall filippinskfødte som er blitt adoptert som barn av ikke-filippinske familier i Norge, eller innvandrere av vietnamesisk bakgrunn som er født i flyktningleirer på Filippinene.

Bakgrunn

Den filippinske innvandrergruppen har en mangfoldig bakgrunn; den er lite enhetlig verken hva gjelder når de innvandret, sosial eller utdannelsesmessig bakgrunn, hvordan/hvorfor og hvortil i Norge, eller hvorfra på Filippinene.

De første filippinere som slo seg ned i Norge, var hustruer til norske sjøfolk.
Senere kom filippinere som arbeidet, eller hadde arbeidet, på norskeide eller norskkontrollerte skip, og etterhvert deres familier. Mange av disse filippinske sjømannsfamiliene kom fra steder som Manila, Muntinglupa, Cavite (særlig byene Cavite City, Naic og Tanza), Bataan (for det meste fra byen Orion). En stor gruppe som delvis har sjømannsbakgrunn kom fra Pampanga (især fra byen Santa Ritas barangayer Dila Dila og San Matias), og en gruppe der noen «pionerene» tildels hadde et fotfeste i Danmark før de kom til Norge, kom fra Villareal i provinsen Samar. Noen få sjøfolk hadde også bakgrunn i Cebu. I forlengelsen av denne innvandringskategorien kommer filippinere i stor grad fra de samme miljøer som har tatt arbeid i norsk oljeindustri.
Fra 1970-tallet kom mange sykepleiere, og etterhvert deres familier. For det meste kom de fra Manila og de nordligere provinser på hovedøya Luzon, med en betydelig overrepresentasjon fra helt eller delvis ilokanotalende provinser som særlig Ilocos Norte, og dessuten fra Ilocos Sur, La Union, Nueva Ecija og Pangasinan. Denne innvandringen har vært enda kraftigere enn det allerede svært merkbare inntrykk besøk på norske sykehus og sykehjem gir, idet en stor del av sykepleierfamiliene – kanskje over 60 prosent av dem – er senere migrert videre til særlig USA og Canada.
Den store innvandringen av filippinske kvinner som hadde giftet seg, eller aktet å gifte seg, med norske menn, begynte også på 1970-tallet. Her er det en betydelig overrepresentasjon av filippinere fra Cebu, særlig storbyområdet Metro-Cebu rundt Cebu City, fra byen Toledo City og fra mindre kommuner sørover på øya Cebu, og fra naboprovinser som Leyte, Bohol og Negros Oriental. Et flertall av disse ekteskapene var blitt til ved/etter nordmenns besøk på Filippinene, men det var også et betydelig antall som møtte sine norske menn under arbeid eller studier i andre land.
Filippinere er også kommet inn til Norge gjennom diplomatiet, som tjenestefolk. Det er et høyt antall filippinere tilknyttet fremmede ambassader i Oslo; de fleste av ambassadene ansetter filippinere. Selv om akkurat disse som regel ikke innregnes i norsk befolkningsstatistikk, har mange av familiene som opprinnelig tilhørte denne kategori på senere tidspunkt fått annet rettslig grunnlag for opphold i Norge, og er slik blitt del av den del av innvandrerbefolkningen som omfattes av offisiell norsk befolkningsstatistikk.
Det har siden 1980-tallet også til enhver tid vært et betydelig antall au pairer fra Filippinene i Norge, så godt som alle unge kvinner. Disse har i regelen opphold i landet i to år, og deretter reiser de ut av landet. En del av dem er imidlertid blitt værende, ettersom de har fått annet rettslig grunnlag for opphold, særlig gjennom ekteskap.
Det er også et antall filippinske adoptivbarn som er blitt adoptert av familier i Norge der en eller begge foreldre er filippinere.
Mange av filippinerne er godt utdannede kvinner som gifter seg med norske menn.
Andre er filippinske sjøfolk, mest menn, som har fått opphold i Norge etter å ha hatt hyre på norske skip.
Det er fire ganger så mange kvinner som menn blant de filippinske innvandrerne. Inntil 2000 var det 75% kvinner blant innvandrerne, i 2005 var det 87,5% kvinner. Av de 781 ekteskapene som fillipinskefødte kvinner har inngått i Norge er 65% med en norskfødt mann. Til sammenligning er bare 13% av de 189 ekteskap inngått av filippinskfødte menn inngått med norskfødte kvinner. Norskfilippinske menn gifter seg i 43% av tilfellene med kvinner født i Filippinene. Ingen annen innvandrergruppe har så mange barn med en norskfødt og en utenlandskfødt forelder. Per 1. januar 2006 var det født 1 005 etterkommere (dvs med to filippinsk-fødte foreldre) i Norge, og 4 641 barn med en norskfødt og en filippinskfødt forelder.
I tillegg til ekteskapsinnvandring er det også en forholdsvis stor andel studenter og særlig au pairer, dvs med planer om kortvarig opphold i Norge, blant de filippinske innvandrerne. Fra 1990 til 2005 ble det gitt opphold til 1 400 for utdanning, noe som statistisk sett også omfatter au pairer.

Flest i Oslo

En tredjedel av norsk-filippinere bor i Oslo, forøvrige bor det innvandrere fra Filippinene i over 200 norske kommuner. Relativt flest bor i Tinn kommune i Telemark, hvor de utgjør 1,7% av innbyggerne, og i den lille kommunen Nesseby i Finnmark, der de utgjør 0,8 prosent (2006).

Godt utdannet

Mange av kvinnene er godt utdannet. 45% har høyere utdanning, og mange har 3-årig høyere utdannelse, for eksempel i helsefag. Dette gjør at norsk-filippinerne i gjennomsnitt har flere med høyere utdannelse enn befolkningen generelt, og enn andre innvandrergrupper. Norsk-filipperne er også på andre områder godt integrert, med høy sysselsetting og god valgdeltagelse.

Geografisk fordeling fra Filippinene - og i Norge

Den geografiske fordelingen av filippinere i Norge etter deres hjemregioner, er ujevn. I Oslo dominerer filippinere fra områder der morsmålet er tagalog, ilokano eller kapampangan (pampangeño), mens de som kommer fra områder der det tales cebuano utgjør et relativt lite innslag. Ellers i landet, med enkelte unntak, er folk av cebuanobakgrunn i sterk dominans. Unntakene er de større byene der situasjonen er noe mer jevnbyrdig, og for eksempel i Tinn kommune der de aller fleste kommer fra provinsene Cavite eller i noen grad Bataan, som begge er tagalogområder.

Religion

Religiøst er filippinerne i Norge i enda sterkere grad enn i hjemlandet medlemmer av den katolske kirke. Det skyldes at øya Mindanao, der muslimene utgjør en sterk ikke-katolsk minoritet, er sterkt underrepresentert blant de filippinere som er innvandret til Norge. Og de få filippinere som er tilflyttet fra Mindanao er nesten alle fra de nordlige områder eller fra Davao, ikke fra de sørvestlige provinser der den muslimske minoritet har sitt tyngdepunkt.

Filippinerne utgjør et merkbart innslag i den katolske kirke i Norge. De er å finne i alle landsdeler, og er også et vesentlig innslag i Longyearbyen. Norge ble i 1998 det første land utenfor Filippinene med en katolsk kirke vigslet til den filippinske nasjonalhelgen Lorenzo Ruiz. Den skjedde på Bjørnevatn ved Kirkenes (med tilfang fra Sør-Varanger og resten av Øst-Finnmark), der filippinere utgjorde den største nasjonale enkeltgruppe blant katolikkene.

Inntil den sterke polske arbeidsinnvandringen på midten av 2000-årene utgjorde filippinerne den desidert største gruppen registrerte utenlandsfødte medlemmer av den katolske kirke i Norge, slik at det filippinske innslaget har satt et sterkt preg på så å si samtlige av de katolske menighetene. Siden 1970-årene og særlig 1980-årene har det vært utviklet en omfattende pastoralt arbeid særskilt blant filippinere. I 2023 fikk den katolske kirken i Sandefjord også en Lorenzo Ruiz-statue - der var det tallmessig flere filippinere enn i Sør-Varanger i 1998, men kun seks prosent av alle (de jevnstore grupper av polakker og litauere var på 60 prosent).

Litteratur

Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)

Noen personer i Norge med filippinske røtter

Referanser

^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012 Arkivert 18. september 2012 hos Wayback Machine. SSB, hentet 22. august 2012

Autoritetsdata

[1] Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012 Arkivert 18. september 2012 hos Wayback Machine. SSB, hentet 22. august 2012

[1]