Faesch

Faesch-familiens opprinnelige familievåpen. De to stjernene ble føyd til i forbindelse med adlingen i 1563. Familien brukte tidvis en rangkrone for baron.

Faesch, også skrevet Fesch, er en sveitsisk og fransk adelsslekt, opprinnelig en patrisierslekt fra Basel, som er mest kjent for sin familietilknytning til Napoleon og som del av den keiserlige familie under hans styre i Frankrike. Slekten ble i 1563 stadfestet som adelig i Det tysk-romerske rike av keiser Ferdinand I og familiemedlemmer har vært bosatt i Sveits, Korsika, Italia, Frankrike og Belgia. Slektens mest kjente medlem, kardinal Joseph Fesch, fikk i 1806 rang som suveren fyrste, ble i 1807 utnevnt til prins av Frankrike (prince français) av nevøen Napoleon og senere utnevnt av paven til romersk prins, og ble pair av Frankrike i 1815. Bl.a. det franske kunstmuseet Musée Fesch, en av de viktigste napoleonske kunstsamlinger, bærer familiens navn.

Historie

Gullsmed Hans Rudolf Faesch (1510–1564) og hans familie, malt av Hans Hug Kluber i 1559. Han fikk i 1563 en adelsstadfesting av keiseren.

Slekten skal opprinnelig være en gammel adelsslekt fra Valais. To brødre fikk arvelig borgerskap i byrepublikken Basel i 1409. Fra 1494 og i flere århundrer fremover var familien sammenhengende representert i regjeringen, og utgjorde dermed en del av Basels styrende elite, kalt daig. Flere slektsmedlemmer var borgermestre i Basel, og andre var kjente arkitekter, jurister, bankierer og offiserer i forskjellige lands tjeneste, samt flere rektorer ved Universitetet i Basel.

Gullsmed og rådsmedlem i Basel Hans Rudolf Faesch (1510–1564) fikk en adelsstadfesting i Det tysk-romerske rike av keiser Ferdinand I i 1563. Dermed hadde familien en dobbel status, som patrisiere i borgerrepublikken Basel, og som adelige i Det tysk-romerske rike. På midten av 1600-tallet var familien Basels rikeste, med en formue på rundt 250 000 floriner. Familiens makt var bl.a. basert på strategiske ekteskap over lang tid.

Et museum etablert av familien i Basel på 1600-tallet, Museum Faesch, ble på 1800-tallet innlemmet i Basels historiske museum.

En gren av familien er bosatt i Genève, der Alphonse François Faesch var dommer. Hans sønn, ingeniøren Jules Faesch, var medeier i firmaet Faesch & Piccard, og var gift med Amélie de Senarclens de Vuflens, som arvet Vufflens slott vest i Sveits.

Familienavnet betyr noe slikt som «stilig» (tilsvarende fransk chic).

Fesch som del av keiserfamilien i Frankrike

Palais Fesch i Ajaccio, som huser Musée Fesch, etablert av kardinal og prins av Frankrike Joseph Fesch

Marineoffiseren Franz Fesch (1711–1775) trådte i Republikken Genovas tjeneste og ble stamfar for en korsikansk gren av familien. Han var gift med den korsikanske adelskvinnen Angela Maria Pietrasanta (1725–1790), som fra sitt første ekteskap hadde datteren Letizia Ramolino (gift Buonaparte). Franz og Angela Marias sønn Joseph Fesch ble i ung alder erkediakon i Ajaccio og var den viktigste forsørger for familien Buonaparte fra 1791. Han måtte trekke seg fra stillingen som erkediakon under Skrekkveldet etter den franske revolusjon, og fra slutten 1790-årene var hans karriere nært knyttet til nevøen Napoleon. Etter nevøens statskupp i Frankrike i 1799 ble han i rask rekkefølge utnevnt til erkebiskop av Lyon i 1802, kardinal i 1803, fransk ambassadør i Roma i 1804, fransk senator og greve i 1805, fikk rang som suveren fyrste da han ble utnevnt til etterfølger og koadjutor for fyrstprimas-fyrstbiskopen av Regensburg (Dalberg), ble medlem av det keiserlige hus og tronfølgen med tittelen prins av Frankrike fra 1807 (en verdighet han bare delte med Napoleons søsken, Joachim Murat og Eugène de Beauharnais), ble pair av Frankrike i 1815 og siden romersk prins (dvs. prins som en adelstittel i Pavestaten).

Han viet Napoleon til Joséphine de Beauharnais dagen før kroningen i 1804, og i 1810 viet han Napoleon til Maria Louise av Østerrike. Sin viktigste innsats for Napoleons regjering gjorde han som diplomat med ansvar for Napoleons forhold til Paven, og han havnet etterhvert i en vanskelig situasjon da Napoleon førte en stadig mer pavefiendtlig politikk, noe som forsuret forholdet mellom onkel og nevø. Han er husket som en av sin tids fremste kunstsamlere og for å ha etablert Musée Fesch i Palais Fesch i Ajaccio, som har en av Frankrikes fineste samlinger av eldre malerkunst og er en av de viktigste napoleonske samlingene. Han flyttet i 1814/1815 til Roma med søsteren Letizia Bonaparte, der paven stilte Palazzo Falconieri til hans disposisjon. Han deltok ved tre pavevalg, konklavet 1823, konklavet 1829 og konklavet 1830–1831.

Våpen

• 
  Våpen for Johann Jakob Faesch, rektor for Universitetet i Basel, 1612
• 
  Våpen for Joseph Fesch som prins av Frankrike og kardinal med rang som suveren fyrste, basert på det franske keiserdømmets våpen

Steder og institusjoner oppkalt etter familien

• Musée Fesch, et kunstmuseum i Ajaccio
• Rue Fesch, en gate i Ajaccio
• Hotel Fesch, et hotell i Ajaccio
• Museum Fesch, nå en avdeling i Basels historiske museum

Bilder

• 
  Remigius Faesch (1595–1667), jurist, kunstsamler og rektor ved Universitetet i Basel
• 
  Johann Rudolf Faesch (1680–1762), oberst og borgermester i Basel
• 
  Joseph Fesch, kardinal og prins av Frankrike
• 
  Tre søsken fra Faesch-familien, Basel 1849

Litteratur

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Faesch» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 22–23.
• Jean Baptiste Lyonnet: Le Cardinal Fesch, archevêque de Lyon, primat des Gaules, etc., etc. Fragments biographiques, politiques et religieux pour servir à l'histoire ecclésiastique contemporaine. 2 Bde., Lyon-Paris, Perisse, 1841.

Eksterne lenker

• (en) Faesch family – kategori av bilder, video eller lyd på Commons