Hopp til innhold

Europavei 16 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europavei 16 (Norge)
{{{navn}}}
Lærdalstunnelen
Strekning
Bergen–(arm til Sandvika) – Riksgrensen

Alternativt kart

Europavei 16 (Norge)

E16 gjennom Norge

E16 gjennom fylkene
Data
Lengde630 km
- motorvei26 km
Statusriksvei
Tilstøtende riksveier

Restriksjoner
Bomstasjoner4
Kolonnekjøring
om vinteren		Filefjell
Europavei 16 på Commons

Europavei 16 (Norge) (E16) er en norsk riksvei som går mellom Bergen og svenskegrensen, med en arm fra Hønefoss til Sandvika i Bærum vest for Oslo. Veien, som er en del av europavei 16, er en av Norges hovedveier øst–vest, og hele strekningen ligger nord for Oslo (med unntak av armen Hønefoss–Sandvika). Veien inngår i tverrforbindelsene mellom veiruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Traseen over Filefjell ble allerede i 1793 etablert som hovedvei mellom Oslo og Bergen, den såkalte Bergenske kongevei.[1] Den gangen gikk veien om Etnedal (ikke Begnadalen), og den endte på Lærdalsøyri der det var båtforbindelse til Bergen.

Veien har siden 2000 ikke hatt ferjestrekninger, da traséen ikke lenger krysser noen fjorder. Veien er kjent for sine lange tunneler, og verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges tredje lengste. E16 er den veien i Norge med mest tunneler målt i lengde og blant riksveier målt i andel av veiens samlede lengde.[2]

Mellom Bergen sentrum og Vågsbotn i Åsane deler veien trasé med europavei 39. Mellom Ringerike og Gardermoen omtales E16 som del av en tenkt eller fremtidig ytre ringvei («ring 4») rundt Oslo.[3][4] E16 i Bergen Sentrum er Foreslått omregulert til Fylkesveg som en del av Utbyggingen Av bybanen Til Åsane

Lengde og standard

[rediger | rediger kilde]
Anleggsarbeid sommeren for ny trase Bjørum i Bærum til Skaret i Hole (passering av Sollihøgda).

E16 har en samlet lengde i Norge på 630,5 km (per august 2015) mellom Bergen og svenskegrensen[5], armer ikke medregnet, fordelt på:

Veiarmer som er del av E16 i tillegg til hovedstrekningen:

  • Hønefoss–Sandvika 46,5 km
  • arm til Oslo lufthavn, 2,3 km
  • Eggemoen-Jevnaker-Olum, 11 km
  • Stalheimskleivi: 1,9 km (stengt for biltrafikk)
  • og noen andre, de fleste i Bergen sentrum, til dels med envegskjøring

Standard

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske motorveier og motortrafikkveier

motorvei Strekninger med motorveistandard
motortrafikkvei Strekninger med motortrafikkvei
  • Forlengelse av motorveien ved Bjørum over Isielva (ca. 0,5 km)
  • Elstangen–Nedre Nes (7,5 km)
  • Nymoen–Kalvsjø (15,7 km)
  • Roa–Grua (4,4 km, delt trasé med riksvei )
  • Røgler–Lufthavnvegen (Lundbykrysset, ca. 600 m)
  • Kløfta–Nybakk (11,8 km, firefeltsvei)
  • Slomarka–Kongsvinger (15,1 km, firefeltsvei)

Tunneler

[rediger | rediger kilde]
Carpelans fremstilling av utsikten fra Den bergenske kongeveis høyeste punkt mot Støgonøse der Filefjelltunnelen går, Nystøen og Otrøvatnet nedenfor

E16 har 60 av tunnelene på liste over veitunneler i Norge, i alt 95 km eller vel 15 % av E16s samlede lengde i Norge. Av 1039 km veitunnel på listen er over 9 % på E16. Av disse tunnelene er 51 (med samlet lengde 89 km) i Vestland fylke, over en strekning på omkring 240 km. På strekningen mellom Bergen og fylkesgrensen på Filefjell går 36,5 % av E16 i tunnel, strekningen har omkring 8,5 % av Norges veitunneler målt i lengde. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.

Mellom Bergen og Filefjell har E16 (per 2014) 55 tunneler på 270 kilometer slik at 1/3 av vegen, 91 kilometer, går i tunnel. Årlig drift og vedlikehold av disse tunnelen koster rundt 75 millioner kroner. Mellom Bergen og Filefjell er det 55 tunneler og 20 av disse er over 1 km. Mellom Bergen og Voss er 40 tunneler over en strekning på 90 kilometer, noe som i gjennomsnitt innebærer en tunnel annenhver kilometer. Av de 55 tunnelen Bergen-Filefjell er 33 anlagt på 1970-1980-tallet.[7]

Trafikk

[rediger | rediger kilde]

Trafikkmengde

[rediger | rediger kilde]
Trafikktall for 2005–2012
Sted Kjøretøy/døgn % tungtrafikk Merknad
Nygårdstangen (Bergen)[8] 31 000 9 % Gjennom hele trafikkmaskinen passerer 88 000 (E16/E39/Rv555)
Bjørkhaugtunnelen 15 000 12 % tall for 2018,[9] i juli var trafikken 17 000[10]
Indre Arna 12 000 12 %
Songstadtunnelen (vest for krysset på Trengereid) 10 000 13 % tall for 2017[10]
Trengereidtunnelen (øst for Trengereid) 5 600 18 % tall for 2018,[11] i juli var trafikken 7700[10]
Bulken 6 000 17 % Tall for 2018, mest trafikk i juli 8000, minst i desember 5000.[12]
Voss (Skulestadmo) 4 500 17 % Trafikken i juli 2017 var på nær 7000[10]
Gudvangatunnelen 1900 23 % Tungtrafikk økt 20 til 26 %, 10 år
Lærdalstunnelen 2000 26 % Tall for 2017, tall for juli 3500
Borgundtunnelen[13] 1900 27 % 3500 i juli
Filefjell[14] 700 20 % Trafikken dobles i juli
Begnadalen[15] 2200 13 % 3500 i juli
Sollihøgda[15] 10 500 12 %
Sandvika[16] 35 000 10 % Ved Franzefoss, Bærum
Gardermoen 26 000 7 % Tidligere Rv 35
Strøm ved Skarnes 9 200 12,5 % Tall for daværende Rv 2, tungtrafikk i 2014 økt til 14,5 %[17]
Øyermoen (4 km fra svenskegrensen) 700 11 % tall for 2017[10]

I forbindelse med påskeutfarten har det i ettermiddagstimene (13–15) ved Sollihøgda blitt registrert opptil 1000 til 1100 kjøretøy i timen (én hver 3,3 sekund).[18]

Regularitet

[rediger | rediger kilde]

Arna–Voss

[rediger | rediger kilde]

Vegvesenet rangerte i 2020 E16 Bergen–Voss som den fjerde mest rasutsatte av alle offentlige veier i Norge. Det er eneste europavei på listen over de 20 mest rasutsatte.[19]

Fra 2000 til 2017 gikk det 338 skred på strekningen Arna–Voss.[20] I perioden 2000–2014 var strekningen stengt 66 ganger av skred.[21] Ifølge NRK har E16 mellom Trengereid (i Bergen kommune) og Voss vært stengt 200 ganger i perioden 2014–2018, i alt 999 timer.[22] Veien ble i 2015 to ganger stengt flere dager i strekk på grunn av ras og rasfare mellom Vaksdal og Trengereid.[23] E16 mellom Bergen og Voss har vært stengt 40 ganger i perioden 2000 til 2015 på grunn av ras.[24]

Alternativ rute på fylkesvei 7 (senere fylkesvei 49 og fylkesvei 79) gjennom Hardanger har liten kapasitet.[25] I juni 2016 ble veien sperret av et stein- og jordras ved Hyvingstunnelen i Voss kommune,[26] og i tillegg til fylkesvei 7 var omkjøring mulig på gamleveien over Bergsdalen og om Eksingedalen.[27] Veien var i 2017 stengt i to dager etter at steiner løsnet fra taket i Nakkagjelstunnelen.[28] I april 2018 ble veien stengt noen timer etter steinras ved Hjørnevik der et kjøretøy ble truffet.[29] I desember 2021 var vegen stengt en dag etter steinskred mellom Evanger og Bolstad, mens trafikken ble omdirigert via Hardanger.[30]

I august 2019 gikk det jord- og steinras på begge sider av Bolstadtunnelen, slik at 16 kjøretøy ble sperret inne i nær 12 timer mens veien var stengt. I alt 19 personer ble innestengt mellom de to rasene inne i tunnelen. Omkjøringsmuligheten på fylkesvei 314 (nå fv5400) gjennom Bergsdalen ble også stengt av ras.[31][32][33] I november 2022 ble veien stengt flere steder mellom Voss og Trengereid på grunn av flom.[34] I januar 2024 ble strekningen Trengereid-Voss stengt en dag på grunn av snøskred. Det var på det tidspunktet ingen omkjøringsmulighet på grunn av flom på andre veier.[35]

Vegvesenet satte i 2015–2016 opp nettinggjerder (fanggjerder) i de rasutsatte skråningene for å hindre stein og jord i å nå veibanen.[36]

Voss-Lærdal

[rediger | rediger kilde]

I august 2013 var Gudvangatunnelen stengt i seks uker etter brann i en lastebil og alternative veier og noen ferjesamband ble sterkt belastet. I august 2015 brant en turistbuss i tunnelen som ble stengt i tre uker med økt belastning på alternative veier. I mars 2019 brant et vogntog inne i tunnelen som ble stengt. Alternative ruter øst–vest når Gudvangatunnelen er stengt, er riksvei 7 over Hardangervidda eller E134 over Haukelifjell.[37][38][39] Alternativ rute til Sogn er riksvei 13 over Vikafjellet (for personbiler) og E39 for annen trafikk. I 2015 ble det også satt inn ferge mellom Flåm og Gudvangen.[40] I juli 2016 ble veien stengt mellom Gudvangen og Stalheim i fire dager av et 300 meter bredt steinras i Nærøydalen.[41][42] I september 2016 ble veien stengt et par dager av steinras mellom Stalheimstunnelen og Sivletunnelen. Personbiler ble dirigert om Stalheimskleiva (gamleveien).[43] I juli 2023 ble strekningen Flåm-Aurland stengt etter steinras med omkjøring via Sogndal (ferge Fodnes-Mannheller) og riksvei 7 over Hardangervidda.[44] I september 2023 ble E16 stengt i flere dager etter at store steinmengder raste ut i veien ved Hylland bru i Nærøydalen.[45][46] I september 2024 ble veien stengt mellom Flåm og Aurland etter steinras. Det er ingen omkjøringsmulighet lokalt og kommunen satte opp passasjerbåt Flåm-Aurland.[47][48]

Filefjell

[rediger | rediger kilde]

E16 over Filefjell er den av fjellovergangene (riksvei 7, riksvei 52, E134) mellom Oslo og Bergen som er minst stengt på grunn av dårlig vær.[49] Vinteren 2019–2020 (etter at flere utbedringer var fullført) var strekningen stengt 34 timer. Til sammenligning var riksvei over Hardangervidda stengt over 1000 timer, E134 Haukelifjell stengt 279 timer, riksvei 52 Hemsedalsfjellet var stengt 92 timer og riksvei 15 Strynefjellet 544 timer.[50]

Avstanden Oslo–Bergen er omtrent 56 km lenger over Filefjell enn over Hardangervidda (riksvei 7).

Sommeren 2021 var veien stengt flere dager etter ras ved Vangsmjøsa og Øye.[51]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Stiftsstøtta på Filefjell reist 1797 på Murklopphøgda ved Kongevegen av 1793.

Utdypende artikkel: Europavei 16 (Vestland)

Lærdal og Valdres

[rediger | rediger kilde]

Over Filefjell er en gammel ferdselsvei mellom øst og vest, særlig for bøndene i Valdres som hadde sin nærmest havn i Lærdal. Fjellstuen Maristova ble trolig etablert så tidlig som omkring 1300. Bøndene i Lærdal og Borgund hadde ansvar for vedlikehold av «landsveien» gjennom Lærdal og dessuten skyssplikt både i dalen og på fjellet, for denne tunge plikten var de lenge fritatt for militærtjeneste og hadde redusert skatt. I 1793 ble den «Bergenske Hovedvei» lagt over Hadeland, Valdres, Filefjell og til Lærdalsøyri der var båtskyss videre til Gudvangen eller Bergen. Denne «Kongeveien 1793» var den første kjørbare vei mellom øst og vest. Traseen gikk først fra Randsfjorden, gjennom Etnedal og over Tonsåsen (omtrent samme trasé som dagens fylkesvei 33).[52][53] Over selve Filefjell gikk traseen frem til 1843 over Murkløpphøgda (Murklopphaugen) og nådde dermed på sitt høyeste rundt 1250 moh, mens dagens E16 går nede i dalen langs Smedsdalsvatnene. Mellom Kyrkjestølane og Maristova er derfor veien uberørt av senere anleggesarbeid og ligger omtrent som da den ble bygget.[54] I selve Lærdal har det vanskelige partiet mellom Borgund stavkirke og Seltun (Vindhella og Galdane) vært omlagt flere ganger siden 1700-tallet, og flere generasjoner vei ligger der ved siden av hverandre.[52]

Stortinget vedtok i 1992 at stamveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. Et viktig argument fra samferdselsminister Kjell Opseth var at denne traseen har best regularitet.[52]

Bergen-Voss

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, og kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger – en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget. Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen–Voss ble lagt langs Bolstadfjorden. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[55] Veien Dale–Evanger ble åpnet i 1992. Før det gikk europavei 68 over Norheimsund og Hardanger, dagens fylkesvei 7.[56][57]

NRK holdt i 2018 en uoffisiell kåring av «Norges verste vei». E16 på strekningen Bergen–Voss vant både den folkelige avstemningen og fagjuryens vurdering. Fagjuryen nevnte blant annet at veien har dårlige omkjøringsmuligheter (særlig for tungtrafikk), veien er rasutsatt, og at det har vært mange ulykker.[58]

Ringerike og Bærum

[rediger | rediger kilde]

Til 1977 gikk veien gjennom Hønefoss sentrum, og omkjøringsveien utenfor sentrum ble da åpnet.[59] Til 2012 hadde veien endepunkt i Sandvika (Bærum) i kryss med E18. I 2012 ble veier mellom Hønefoss og riksgrensen omskiltet slik at veinummer E16 nå går videre fra Hønefoss via Gardermoen og Kongsvinger til grensen. Strekningen mellom Hønefoss og Sandvika ble da en arm.

Forlengelse i 2012

[rediger | rediger kilde]

På grunn av ønsker om å forlenge E16 til Gävle i Sverige (via Kongsvinger), gjennom omklassifisering av eksisterende veier, utredet Vegdirektoratet i august 2008 ulike ruteføringer for en forlenging av E16 mellom Bjørgo i Nord-Aurdal og Kongsvinger:

For ruteføringen via Dokka og Gjøvik var det også vurdert et delalternativ med ruteføring vest for Mjøsa, langs rv. 33 og rv. 177 til rv. 2.

Utredningen konkluderte[60]:

«Den anbefalte ruteføringen er via Gardermoen. Ruteføringen gir god betjening av Oslo-regionen, Gardermoen hovedflyplass og trafikk fra Bergen og Vestlandet. Samtidig er ruta kortere og raskere mellom Hønefoss og Kongsvinger, enn å kjøre via Sandvika og Oslo. Omskiltingskostnader og økte kostnader til drift og vedlikehold på ruta er beskjedne. Ved en eventuell ruteføring parallelt med E18 og E6 gjennom Oslo vil omskiltingsutfordringene være betydelig større.»

«Dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika foreslås klassifisert som en arm av E16 mot Oslo. En beholder da sammenhengende europavegforbindelse mellom Oslo og Bergen. Mellom Gardermoen og rv. 2 Nybakk i Ullensaker anbefales ruteføring langs E6 og rv. 2 i stedet for rv. 174.»

Uavhengig av hvilket av disse alternativene man falt ned på ville man benytte seg av riksvei 200 videre fra Kongsvinger til Svenskegrensen. For planen totalt sett anbefalte man:

«Vegdirektoratet er positive til å tydeliggjøre vegforbindelsen og at dette gjøres ved å forlenge E16 til riksgrensen, gjennom omklassifisering av eksisterende veg. Forutsetningen er at svenske myndigheter går inn for en videreføring av E16 fra riksgrensen til Gävle. Vägverket i Sverige har i sin motsvarende rapport til Näringsdepartementet, stilt seg positive til en slik videreføring.»

Norges og Sveriges regjeringer søkte om forlengelse av E16 hos UNECE i Genève i oktober 2009[61], i Norge på strekningen Hønefoss – (Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen.

Det ble godkjent, og E16 ble forlenget i mai 2011. Omskilting skjedde høsten 2012. Åpningsseremoni var 25. september 2012 i Kongsvinger.[62]

Strekningen Hønefoss–Gardermoen er foreslått som en del av en ringvei «ring 4» nord for Oslo.[63] Vegvesenet la i sin utredning av forlengelsen til grunn at forlengelsen vil tydeliggøre Hokksund–Hønefoss–Gardermoen–Kløfta som ytre ringvei.[64] Den skisserte 4 er tenkt å omfatte deler av riksvei 350, deler av europavei 134, Oslofjordtunnelen og en avlastningsvei mellom Romerike og Østfold langs Øyeren.[65]

Større ombygginger

[rediger | rediger kilde]

Planlagte og pågående

[rediger | rediger kilde]

Bergen–Voss

[rediger | rediger kilde]
Skisse over planlagt oppgradering av E16 og jernbanen Voss-Arna.
Foto: Statens vegvesen/Bane Nor
Skisse over trase for tunnel forbi Stalheim og det rasutsatte partiet i Nærøydalen.
  • Mellom Arna og Voss planlegges oppgradering til motorvei eller motortrafikkvei med til dels ny trasé. Veien planlegges i sammenheng med oppgradering av jernbanen Bergen–Voss som går parallelt. Liten plass til veikryss langs de bratte fjellsidene ved fjorden gjør at Vegvesenet vurderer å legge kryss i tunnel.[66][67] Anleggsstart vil tidligst være i 2021,[68] og etter planen skal strekningen Arna–Stanghelle gjennomføres først.[69][70] Fra 2000 til 2017 var det 30 dødsulykker på strekningen.[71] Fra 1993 til 2011 ble 32 personer drept i ulykker på strekningen, og det var i perioden 270 ulykker med personskader.[72] Vestland fylkesting gikk i sin foreløpig innstilling i 2020 inn for utbedring av jernbane og vei (E16) mellom Arna og Voss som det viktigste samferdselsprosjektet i fylket de neste 12 årene.[73] Fra 2010 til 2018 ble 154 personer drept eller skadet mellom Arna og Voss.[74] I en uoffisiell kåring hos NRK i 2018 ble strekningen Arna-Voss utpekt til Norges verste vei. Fra 1991 til 2018 hadde 41 personer omkommet og 300 skred gått på strekningen.[75]
    • I 2017 anslo Vegvesenet kostnaden for oppgradering av Arna–Stanghelle til 11 milliarder kroner.[76] I 2018 ble kostnaden anslått til 21 milliarder kroner.[77] I 2019 ble kostnadene anslått til 25 milliarder kroner. Samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte da at regjeringen ville bygge ut strekningen som planlagt, selv om kostnadene blir høyere enn først antatt.[78]
    • Forbi Trengereid planlegges ny trasé i berget innenfor eksisterende trasé. Et nettverk av tunneler og sjakter fra en nedlagt kalkgruve skaper utfordringer i planleggingen.[77]
    • Gjennom Vaksdal er det aktuelt å legge veien utenfor bygdesenteret.[79]
  • I Nasjonal transportplan fremlagt i 2024 prioriterer regjeringen utbedring av strekningen Arna-Stanghelle.[80]

Voss-Sogn

[rediger | rediger kilde]
  • Gjennom Nærøydalen er E16 utsatt for steinskred. Tunnelene gjennom Stalheimskleivi (Sivletunnelen og Stalheimtunnelen) oppfyller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Vegvesenet vurderer en lang tunnel mellom Hylland (midt i Nærøydalen) og Fyre (i Voss kommune) for å løse disse problemene. Tunnelen er planlagt i bergen sør for eksisterende trasé (til høyre sett nedover Nærøydalen).[81]
  • Mellom Tønjum og Stuvane nede i Lærdal skal det bygges tunnel på omkring 5 km på nordsiden av dalføret.[82]

Filefjell

[rediger | rediger kilde]
Kart over utbedring E16 over Filefjell.
(kart: Statens vegvesen)
Veibanen nær fylkesgrensen på Filefjell etter utbedring i 2015, belysning satt opp.
  • Utbedring og delvis omlegging på strekningen Borlaug (i Lærdal)–Øye (ved Vangsmjøsa), 40 km, over Filefjell, ble påbegynt i 2010. Deler av strekningen var klar i 2018, med en samlet kostnad på omkring 3 milliarder kroner.[83] I 2020 hadde utbedringen av hele strekningen på 40 km kostet 3,44 milliarder kroner, 10 % mindre en budsjettert.[84]
    • Delvis ny vei fra Borlaug til Smedalsosen, inkludert Borlaugstunnelen (4100 m) ble klar i 2014.
    • Mellom Smedalsosen i Lærdal og Varpe bru i Vang er veien utbedret dels langs eksisterende trasé, dels med den nye Filefjelltunnelen (5780 m). Strekningen stod ferdig i 2017.
    • Varpe bru–Eidsbru ble utbedret i 2012 til 8,5 meter og med tre nye broer.[85]
    • Mellom Eidsbru og Øye ble det anlagt 4,1 km helt ny vei inkludert Rødølstunnelen, åpnet september 2020. Anlegget kostet 760 millioner kroner.[86]
  • For Kvamskleivane mellom Kvam og Øylo i Vang vurderes ulike muligheter for rassikring og ombygging, blant annet utbedring langs eksisterende trasé og ny tunnel (om lag 2 km) forbi Neset.[87]
    • Ny strekning på 5 km (mellom Hugavik ved Norsvinsfjorden og gården Kvam) inkludert Hugaviktunnelen åpnet i 2022 og erstattet et smalt og vanskelig part inkludert Kvamskleivtunnelen. Den gamle veien går rundet Neset med forbindelse til nordsiden over Hemsing bro.[88][89][90]

Valdres–Begnadalen

[rediger | rediger kilde]
  • Mellom Fagernes og Hande i Vestre Slidre planlegges utbedring av en strekning med lav standard.[91]
  • Mellom Fagernes og Bagn i Valdres ble veien utbedret mellom Bagn og Klosbøle. Strekningen på 11 kilometer stod ferdig høsten 2019.[92]
  • På strekningen Bagn–Fønhus ble veien i 2014 utbedret hovedsakelig langs gammel trasé.[93] Utvidet til 8,5 meter og tilgang til alternative veier for lokaltrafikk. Den nye Bergsundtunnelen går forbi et rasfarlig parti, og ved Briskebyen legges veien utenom bebyggelsen.[94]

Ringerike–Sandvika

[rediger | rediger kilde]
Trase på strekningen Bjørum-Skarettunnelen (kart: Statens vegvesen)
Trasé og fremdrift for strekningen Sandvika–Skaret (kart: Statens vegvesen)
Motorveibro under bygging i 2023 mellom Bjørum og Sollihøgda.
  • E16 mellom Sandvika og Hønefoss bygges ut til firefelts motorvei på hele strekningen, totalt rundt 40 kilometer. Prosjektet er delt opp i flere delstrekninger hvor strekningen Wøyen–Bjørum[93] ble åpnet i 2009. Hele strekningen er ventet å være ferdig etter 2030.
    • Strekningen Sandvika–Wøyen (3,5 km) ble påbegynt i 2015 og ble åpnet høsten 2019. Kostnaden er anslått til 3,8 milliarder kroner.[95]
    • Bjørum–Skaret i Bærum er 8,4 kilometer og kostnaden er anslått til ca. 4 milliarder kroner. Byggestart var i 2021, og det forventes klart 2025.[96]
    • Skaret–Høgkastet i Hole vil være ca. 8,5 kilometer med en grovt anslått kostnad på 2 milliarder kroner. Antatt (usikker) byggestart på denne strekningen er 2024.[97]
    • Høgkastet–Hønefoss er en del av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. Veien får fire felt og fartsgrense på 110 km/t. Kostnadene for både vei og bane er anslått til minst 36 milliarder kroner, med antatt byggestart i 2024 og ferdigstillelse av veien etter 2030.[97]
    • Nye Veier har foreslått å legge 4-felts motorvei på steinfylling over Steinsfjorden og gjennom Storelva naturreservat. Ifølge Naturvernforbundet vil den foreslåtte traseen legge beslag på 1790 dekar matjord og 4700 dekar natur.[98]

Ringerike-Hadeland

[rediger | rediger kilde]
Vegvesenets skisse (fra 2014) av traseen utenom sentrumsbebyggelsen og med kryssing av Randselva litt nedenfor Kistefos.
  • Mellom Olum i Jevnaker og Nymoen i Ringerike bygges det tofelts vei. Strekningen er delt inn i to delstrekninger og kan inngå som en del av en ytre ring 4 rundt Oslo.[99] Veien vil ifølge Statens vegvesen være viktig for å lede trafikken mellom områdene øst og vest for Oslo utenom Oslo.[100]
    • Olum–Eggemoen blir 12,4 km med en kostnad på rundt 2,65 milliarder kroner. I november 2017 startet de første arbeidene opp, med å anlegge adkomstvei for anleggsmaskiner til broen som skal gå over Randselva ferdigstilt.[101] Traseen leder trafikken utenom Jevnaker sentrum,[102] Roa–Hønefosslinjen krysses omtrent på samme sted som bro over Randselva. Deler av strekningen forbi Jevnaker sentrum ble åpnet i desember 2021, seks måneder før opprinelig plan.[103][104] Strekningen med Randselva bru ble offisielt åpnet 7. juli 2022 av statsråd Jon-Ivar Nygård.[105][106]
    • Eggemoen–Nymoen (ca. 7 km) er en forlengelse av prosjektet og er under planlegging. Strekningen gjøir det enklere å kjøre E16 mellom øst og vest. Nåværende strekning har utfordringer med Eggemobakkene som har stigningsprosent på 9 prosent og varierende trafikkforhold.[107] Veien vil også bedre trafikk- og miljøforholdene i Hønefoss sentrum.[108]

Kløfta–Kongsvinger

[rediger | rediger kilde]

Den omkring 6 mil lange tidligere Riksvei 2 mellom Kløfta og Kongsvinger planlegges ombygd til firefelts motorvei. Utbygging har vært diskutert i lang tid, og har i mange år vært parkert av vanskelige grunnforhold, bompengemotstand og lokaliseringsdiskursjoner i de respektive kommunestyrene i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger. Dagens vei er ulykkesbelastet og har varierende standard, fartsgrenser og trafikkmengder, stedvis med mange avkjørsler og bebyggelse kloss inntil veien.

Kongsvingerveien ble opptatt som riksvei i 1928, og var sammen med Trondheimsveien og Mosseveien tatt med i landets første Stamveiplan fra 1937. Noen utbygging lot seg imidlertid ikke gjennomføre, utover at bruene ble utbedret. Viktigst var Vormsund bru, fullført i 1953 som betongbjelkebru med 12 spenn på til sammen 266,3 meter. Stamveibevilgninger og straffarbeid bidro til utbedringer i 50-åra, og ved inngangen til 60-tallet fikk veien fast dekke. Da ble standarden betegna som god på strekningen Borgen - Hedmark grense, mens strekningen Kløfta - Borgen trengte full omlegging.[109]

Det politiske arbeidet lokalt med å få utbedret Riksvei 2 gjennom Akershus og Hedmark startet opp i 1987. Det fikk fornyet styrke etter vedtaket om å anlegge hovedflyplass på Gardermoen i 1992, og i 1996 vedtok Stortinget utbygging av Riksvei 2 som del av landets stamveinett mellom Bergen og Stockholm. Det var satt av midler til utbygging innen 2002, men det ville kun skje dersom staten og bilistene delte regninga. Bomfinanisering var imidlertid lite populært lokalt, og ble nedstemt.[110]

Utbygging av veien ble trukket inn i Nasjonal Transportplan 2010-20. Første del av strekningen, Kløfta–Nybakk, ble bestilt av Stortinget i 2004, bygd ut som firefeltsvei med midtrekkverk og åpnet i oktober 2007. Den siste delstrekningen, Slomarka–Kongsvinger, også den bygd som firefeltsveg med midtrekkverk, åpnet i november 2014. Nye Veier holder på med prosjektering av strekningen i sin helhet og har fått ansvar for utbygging av delstrekningen Nybakk–Herbergåsen–Slomarka.[111] Det ble stor oppmerksomhet da Nye Veier anbefalte å legge den nye veien helt utenom de to nybygde traséene.[112]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Nye Filefjelltunnelen ved Nystuen i arbeid juni 2015.
  • På den felles traseen med ble det i 2012 anlagt toplanskryss ved Nyborg i Åsane, og motorveien forlenget til Vågsbotn, der E39 og E16 deles i separate traseer.[113]
  • Veien Indre Arna–Trengereid ble åpnet i 1990.
  • Veien Dale–Evanger ble åpnet i 1992. Før det gikk europavei 68 over Norheimsund, dagens 7.[114]
  • Ny tunnel bak Vossevangen, Vangstunnelen, ble åpnet i 2013 og førte gjennomgangstrafikken utenom sentrumsgatene.
  • Stalheimtunnelen og Sivletunnelen ble åpnet i 1980, og eliminerte Stalheimskleivi, en problematisk veistrekning.
  • Gudvangatunnelen ble åpnet i 1991 og Flenjatunnelen i 1985, men ble brukt for europaveien først da Lærdalstunnelen åpnet i 2000. Flåm/Aurland hadde vanlig ferjesamband med Gudvangen til 1991, idag går det en turistbåt på strekningen.[115]
  • Lærdalstunnelen åpnet i 2000 etter 5 års byggearbeid, tunnelen ga helårs fergefri forbindelse. Før 2000 gikk E16 med ferge mellom Revsnes og Gudvangen.
  • Stuvane–Seltun bru (4,3 km) var i 2013 ferdig utvidet til 8,5 m, ny Seltun bru og rassvoller.[116][117]
  • Seltatunnelen (2003) forbi Galdane og Borgundtunnelen (2004) forbi Vindhella forkortet veien med 5 km og erstattet et vanskelig parti.
  • En helt ny veistrekning med nye broer og Tuftåstunnelen åpnet i 2008, forkortet E16 gjennom Lærdal og førte trafikken utenom bebyggelsen.
  • Fra Borlaug i Lærdal kryss til Tyinkrysset ble større ombygging igangsatt høsten 2011. Borlaugstunnelen åpnet i juli 2014.[118]
  • Utbedret strekning mellom Bagn og Fønhus åpnet for trafikk juli 2014.[119]
  • Ny vei/motorvei Sollihøgda–Sandvika, Bærum, delstrekningen Bjørum–Vøyen (5 km) åpnet 26. mai 2009 (4 km firefelt). Vøyen–Kjørbo åpnet 10. oktober 2019.
  • Ny motortrafikkvei Kløfta–Kongsvinger. Delstrekning Kløfta–Nybakk (10,4 km) åpnet oktober 2007. Delstrekning Slomarka–Kongsvinger (16,5 km) åpnet 27. november 2014.[120]

Vurderinger og politiske standpunkt

[rediger | rediger kilde]

Politimeister Kaare Songstad i Vest politidistrikt, Eivind Hansen, administrerande direktør i Helse Bergen, og Christoffer Th. Knutsen distriktssjef i Heimevernet uttalt i november 2022 at veien har for lav standard og lite regularitet. De mener at veien er et problem for beredskapen på Vestlandet og er generelt for utrygg. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy er et av problemene ifølge disse tre.[121]

Kommuner og knutepunkter

[rediger | rediger kilde]

For full oversikt over kryss, tunneler, kommuner og knutepunkter, se:

Alternative veier

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Veiruter mellom Bergen og Oslo

Det finnes alternative veier til E16 for å reise fra et sted langs veien til et annet.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle veger i Valdres. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum. (Ifølge Hvattum ble kjøreveien over fjellet påbegynt i 1792 og i 1794 var veien så bra at det ble satt opp en "stiftssøtte" ved grensa, men arbeidet på veien fortsatte i flere år etter det.)
  2. ^ f.eks. fylkesvei 653 har mer tunnel som andel av veiens lengde
  3. ^ Skoglund, Jarle (6. april 2018). «Ny E16 Eggemoen-Olum klar for stortingsbehandling - anleggsstart allerede til høsten». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  4. ^ «Åpner ny E16 i Jevnaker et halvt år før tiden | Statens vegvesen». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2021. 
  5. ^ http://kart.gulesider.no/
  6. ^ Aftenposten, 26. mai 2009, s. 6 (omtales som motorvei).
  7. ^ 55 tunneler på 27 mil. Vegen og vi, nr 11, desember 2014.
  8. ^ Statens vegvesen ÅDT for Hordaland, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  9. ^ https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer besøkt 11. mai 2020
  10. ^ a b c d e «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  11. ^ https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer besøkt 16. april 2020
  12. ^ https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer besøkt 16. april 2020
  13. ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. lest 9. august 2014.
  14. ^ Statens vegvesen ÅDT for Sogn og Fjordane, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  15. ^ a b http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. lest 9. august 2014, udatert rapport, tall for 2005–2013
  16. ^ Statens vegvesen ÅDT for Akershus, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  17. ^ Statens vegvesen: Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine., lest 16. juli 2015.
  18. ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. tall for 2011–2014
  19. ^ Siem, Bård (5. februar 2020). «Vegvesenet med rangering av rasfare: Seks av dei ti mest rasfarlege vegane ligg i Vestland». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. februar 2020. «Medan E16 mellom Bergen og Voss kjem på fjerdeplass, tronar fylkesvegen til Navelsaker i Stad kommune aller øvst på lista.» 
  20. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (18. mars 2017). «Hareide: Det er økte kostnader som har gjort E16 Bergen-Voss krevende». NRK. Besøkt 30. april 2020. «Med regjeringens nåværende plan vil det gå 17 år før ny vei er på plass. De siste 17 årene har det gått 338 skred på strekningen, og skjedd 30 dødsulykker.» 
  21. ^ «Bergen-Voss viktigere enn fergefri E39». www.ba.no (på norsk). 13. februar 2015. Besøkt 30. april 2020. «Onsdag ettermiddag ble en bil truffet i siden av en stein som raste ned fra fjellsiden på Stanghelle på E16, det første til at veien ble stengt frem til torsdag formiddag. Mellom 2000 og 1014 gikk det 260 ras på strekningen, og hele 66 ganger ble veien stengt. Det siste året har det også vært gjentatte ras og stengninger. Bergenserne som er blitt spurt i en nylig undersøkelse har en god og trygg E16 høyt oppe på sin ønskeliste.» 
  22. ^ Johansen, Even Norheim (11. mars 2019). «E16 har vært stengt i over tusen timer siden 2014: Nå ber fylket om hjelp». NRK. Besøkt 11. mars 2019. «Utregninger gjort av Vegtrafikksentralen viser at E16 mellom Trengereid og Voss har vært stengt i 999 timer mellom 2014 og januar 2018. Dette fordelt på 202 hendelser.» 
  23. ^ http://www.nrk.no/hordaland/e16-og-jernbanen-stengt-frem-til-i-morgen-1.12372046
  24. ^ NTB: Rasrammet E16 i Vaksdal endelig åpnet. 14. mai 2015.
  25. ^ http://www.ba.no/To_timer_k_-5-8-78779.html
  26. ^ «E16 blir stengt i lang tid etter kjemperas». VG. Besøkt 9. juni 2016. 
  27. ^ «Stort steinras sperrer E16». Bergens Tidende. Besøkt 9. juni 2016. 
  28. ^ https://www.nrk.no/hordaland/e16-stengt-i-to-dager-etter-lose-steiner-i-taket-1.13789084
  29. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (13. april 2018). «Børge og konen havnet midt i raset på E16: – Vi måtte kjøre slalåm for å unngå steinene». NRK. Besøkt 11. mars 2019. 
  30. ^ Dolve, Sjur Mikal (14. desember 2021). «Uvêr på Vestlandet: E 16 open igjen etter ras». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 15. desember 2021. 
  31. ^ «Trailersjåfør innesperret i tunnel på E16 i over tolv timer». www.vg.no. 29. august 2019. Besøkt 30. august 2019. «To ras sperrer E16 mellom Voss og Bergen. En trailersjåfør var innestengt i Bolstadtunnelen på E16 i over tolv timer.» 
  32. ^ Johansen, Even Norheim (29. august 2019). «E16 stengt etter ras». NRK. Besøkt 30. august 2019. 
  33. ^ Johansen, Even Norheim (30. august 2019). «Politiet ble ikke varslet om at 19 personer satt fast i tunnel i 11 timer». NRK. Besøkt 31. august 2019. «Klokken 01 natt til torsdag ble Vegtrafikksentralen (VTS) varslet om at det hadde gått to skred på E16 mellom Voss og Bergen. Rasene hadde gått på hver sin side av Bolstadtunnelen. I alt var 19 personer sperret inne i tunnelen fra klokken 01 til klokken 12 torsdag ettermiddag.» 
  34. ^ Mossing, Julianne Bråten (11. november 2022). «Flaum og skred stengjer vegar og isolerer vestlendingar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2022. 
  35. ^ Røli, Olav (22. januar 2024). «E16 mellom Trengereid og Voss stengt etter snøras». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2024. 
  36. ^ Gjerdet stogga raset som kunne fått store konsekvensar på E16
  37. ^ Hjetland, Geir Bjarte (11. august 2015). «Tusenvis av reisande blir råka av tunnelbrannen». NRK. Besøkt 31. juli 2021. «E16 kan bli stengd i lang tid etter brannen i Gudvangatunnelen. I løpet av få timar har trafikken på omkøyringsvegane mellom Aust- og Vestlandet auka betydeleg og legg stort press på ferjene i området.» 
  38. ^ «Vogntog tok fyr i Gudvangatunnelen – fire til sykehus». www.vg.no (på norsk). 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019. 
  39. ^ http://www.avisa-valdres.no/e16-gudvangatunnelen-er-stengt-etter-brannen/s/5-54-37563
  40. ^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-fergen-veivesenet-ikke-informerer-om-3415562.html
  41. ^ «E16 i Gudvangen sperret av kampesteiner». Bergens Tidende. 26. juli 2016. Arkivert fra originalen 27. juli 2016. Besøkt 26. juli 2016. 
  42. ^ NRK (29. juli 2016). «Opnar E16 i Nærøydalen på laurdag». Besøkt 30. juli 2016. 
  43. ^ https://www.nrk.no/hordaland/e16-stengt-av-steinras-1.13120310
  44. ^ Hotvedt, Signe Karin (1. juli 2023). «E16 stengt i Flåm etter stort steinskred – elleve personer er evakuert». NRK. Besøkt 1. juli 2023. 
  45. ^ «Stort ras i Nærøydalen: – Har aldri opplevd det så ille». www.bt.no. 11. september 2023. Besøkt 12. september 2023. 
  46. ^ Sandven, Lidvard (11. september 2023). «Stort ras stenger fleire tunnelar på E16». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. september 2023. 
  47. ^ «E16 stengt mellom Aurland og Flåm på grunn av ras». Statens vegvesen. 16. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  48. ^ Krumsvik, Sandra Amalie Lid (16. september 2024). «Flere steinras ved E16 i Flåm Gudvangen mandag». NRK. Besøkt 17. september 2024. 
  49. ^ https://snl.no/Filefjell
  50. ^ Skattebu, Ingvar (12. juni 2020). «Tross en skikkelig uværsvinter: Filefjell bare stengt i 34 timer». Oppland Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 15. desember 2021. «Den nye E16 over Filefjell viser seg som en svært vintersikker veg. Ingen andre fjelloverganger i Sør-Norge var så pålitelige som nettopp E16.» 
  51. ^ https://www.nrk.no/innlandet/skred-over-e16-i-vang-kommune_-sender-helikopter-for-oversikt-1.15589760
  52. ^ a b c Statens vegvesen, Sogn og Fjordane: Frå kongeveg til stamveg. Vegen over Filefjell 1793–1993. Lærdal, 1993.
  53. ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.
  54. ^ Statens vegvesen (2011): Kongevegen over Filefjell. Forprosjektet - et mulighetsstudie. Statens vegvesen i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune, Valdres Natur- og Kulturpark og Valdresmusea. Mai 2011.
  55. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  56. ^ Cappelens bil- og turistkart, dobbeltblad 1-2 Sør-Norge (1982)
  57. ^ Gyldendals store skoleatlas. Oslo: Gyldendal. 1989. s. 12. ISBN 8205181551. 
  58. ^ «Stor NRK-kåring: E16 Bergen-Voss kåra til «Noregs verste veg»». NRK (på norsk nynorsk). 1. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  59. ^ Borgen, Per Otto (2000). Ringerike: by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 36. ISBN 8291649065. 
  60. ^ Regjeringen.no – Vurdering av forlenging av E16 til riksgrensen mot Sverige (PDF)
  61. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. mars 2012. Besøkt 20. januar 2011. 
  62. ^ Program: Invigning av Nya E16 Gävle-Oslo 24-25/9 Arkivert 21. september 2012 hos Wayback Machine.
  63. ^ «Vil ha Ring 4 rundt Oslo». Aftenposten. 2. februar 2004. Besøkt 30. juli 2016. 
  64. ^ Statens vegvesen (2008). V u rdering av forlenging av E16 til riksgrensen mot Sverige (PDF). Samferdselsdepartementet. 
  65. ^ «Vil ha Ring 4 rundt Oslo – godt utenfor sentrum». Aftenposten. 17. mars 2019. Besøkt 22. mars 2019. «Oslofjordtunnelen – planlegging av nytt løp. Utvidelse til fire felts på E134 Lier, Dagslett – E18. Rv. 35 Hokksund – Åmot. Statens vegvesen presenterer traséforslag i mars. Ringerike og Jevnaker: Byggestart Eggemoen – Olum 2019. Nymoen – Eggemoen under planlegging. Roa – Gardermoen – Romerike. Ferdig utbygd vei. Romerike – E18 Østfold. KVU-arbeid for avlastningsvei til Oslo gjennom indre Østfold og Akershus pågår.» 
  66. ^ «Erna med pengedryss til Bergensbanen, E16 og E39». NRK (på norsk nynorsk). 28. februar 2017. Besøkt 15. april 2018. 
  67. ^ «For trangt for E16 mellom Arna og Stanghelle». NRK (på norsk nynorsk). 29. mars 2017. Besøkt 15. april 2018. 
  68. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (19. mars 2017). «Ap krever at E16-utbyggingen starter i 2021». NRK. 
  69. ^ Bolstad, Jon (15. mars 2018). «Vegen bidrog til dødsulukka: – Ein av dei verste svingane på E16». NRK (på norsk nynorsk). 
  70. ^ Bolstad, Jon (12. juni 2016). «– Forstår at folk vil ha ny E16 raskt». NRK. 
  71. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (18. mars 2017). «Hareide: Det er økte kostnader som har gjort E16 Bergen-Voss krevende». NRK. 
  72. ^ Bolstad, Jon (15. mars 2018). «Vegen bidrog til dødsulukka: – Ein av dei verste svingane på E16». NRK (på norsk nynorsk). 
  73. ^ Mossing, Julianne Bråten (30. april 2020). «Stord kommune vil bytte fylke etter at Hordfast ble nedprioritert». NRK. Besøkt 30. april 2020. «Et flertall på ti i fylkesutvalget stemte torsdag formiddag for et forslag som innebærer at E16/jernbane Voss-Arna er det viktigste samferdselsprosjektet i Vestland fylke de neste tolv årene. Midten av mai skal fylkestinget gi sitt endelige forslag til prioritering i ny nasjonal transportplan for årene 2022–2033.» 
  74. ^ Reksnes, Asgeir Heimdal (6. mai 2020). «Over 150 drepne eller skadde sidan 2010». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. mai 2020. 
  75. ^ Bolstad, Jon (30. april 2018). «Stor NRK-kåring: E16 Bergen-Voss kåra til «Noregs verste veg»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. juli 2023. «Juryen seier følgande om vegen: Vegen er ein nasjonal hovudveg som bind saman våre to største byar. Omkøyringsmogelegheitene er svært dårlege, særleg for nyttetrafikken, og vegen er svært rasutsett. Juryen vil karakterisere den som livsfarleg og som ein av dei vegane som snarast bør erstattast med ein ny og sikker veg. Tusenvis av folk køyrer med hjartet i halsen kvar einaste dag, vel vitande om vegens fryktelege ulukkesstatistikk.» 
  76. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (18. mars 2017). «Hareide: Det er økte kostnader som har gjort E16 Bergen-Voss krevende». NRK. Besøkt 9. mai 2018. 
  77. ^ a b Bolstad, Jon (6. mai 2018). «100 år gamle gruver ligg midt i ny E16-trasé». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 9. mai 2018. 
  78. ^ Svendsen, Roy Hilmar (8. august 2019). «Dale tok selfie på Dale og avviser kutt: – Skal bygge E16 og Bergensbanen like godt for lavere pris». NRK. 
  79. ^ Bolstad, Jon (25. august 2017). ««Ofrer» Vaksdal for å spare 250 mill. på ny E16». NRK. 
  80. ^ «Dette skjer med vei og bane: Seks ting du må vite». www.bt.no. 22. mars 2024. Besøkt 22. mars 2024. «Nå er det imidlertid klart at regjeringen vil bruke 39 milliarder kroner på det såkalte K5-prosjektet mellom Arna og Stanghelle. Planen er oppstart så snart som mulig, lovet regjeringen da lekkasjen ble presentert på Arna stasjon nylig. Det skal bety 2025 eller 2026, lovet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da lekkasjen kom.» 
  81. ^ «E16 Nærøydalen». Statens vegvesen. 7. november 2016. 
  82. ^ «Blir lang tunnel Tønjum-Ljøsne». Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 9. august 2014. 
  83. ^ http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e16filefjell
  84. ^ Berge, Sigrid Havig (23. september 2020). «E16 over Filefjell åpnet – Endelig!». NRK. Besøkt 24. september 2020. «For ministeren er det også gledelig at prosjektet til slutt fikk en prislapp på 3,44 milliarder kroner. Som er 350 millioner mindre enn man regna med.» 
  85. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 2. juni 2015. 
  86. ^ Berge, Sigrid Havig (23. september 2020). «E16 over Filefjell åpnet – Endelig!». NRK. Besøkt 24. september 2020. 
  87. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 9. august 2014.  lest 9. august 2014.
  88. ^ «Med smarte grep åpner denne tunnelen tre måneder før tiden». Tu.no. 25. november 2022. Besøkt 11. juli 2023. 
  89. ^ «E16 Kvamskleiva». Statens vegvesen. Besøkt 11. juli 2023. 
  90. ^ NRK (8. november 2022). «Ny tunnel gir tryggere veg i Valdres». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  91. ^ http://www.vegvesen.no/Europaveg/E16valdres/Delstrekninger/e16fagerneshande
  92. ^ «E16 Bagn–Bjørgo». Statens vegvesen. Besøkt 19. juli 2020. 
  93. ^ a b «Wøyen-Bjørum | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 24. oktober 2016. 
  94. ^ http://www.vegvesen.no/Europaveg/E16valdres/Delstrekninger/e16fonhusbagn lest 2. juni 2015.
  95. ^ http://www.vegvesen.no/Europaveg/E16Barum lest 6. juni 2015.
  96. ^ «Bjørum–Skaret». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 27. mars 2023. 
  97. ^ a b «Ringeriksbanen og E16». Nye Veier (på norsk). Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 27. mars 2023. 
  98. ^ Rønhovde, Henning (1. juni 2024). «Naturvernforbundet raser mot planene om E16 gjennom naturreservatet på Hole og Ringerike». NRK. Besøkt 2. juni 2024. 
  99. ^ «E16 Nymoen - Eggemoen». Statens vegvesen. Besøkt 19. juli 2020. 
  100. ^ «E16 Nymoen–Olum | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 24. oktober 2016. 
  101. ^ «Kistefossveien ferdig ombygd». Statens vegvesen (på norsk). 17. november 2017. Besøkt 15. februar 2018. 
  102. ^ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e16nymoenolum/delprosjekter/e16-eggemoen-olum/
  103. ^ Amundsen, Bjørn Olav (8. desember 2021). «Åpner ny E16 i Jevnaker et halvt år før tiden». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2022. Besøkt 18. juli 2022. 
  104. ^ «Åpner ny E16 i Jevnaker et halvt år før tiden | Statens vegvesen». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 8. desember 2021. 
  105. ^ Samferdselsdepartementet (7. juli 2022). «Nye E16 Eggemoen-Olum i Jevnaker åpnet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 18. juli 2022. 
  106. ^ Amundsen, Bjørn Olav (7. juli 2022). «Torsdag åpnet brua som har vakt interesse i hele verden». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 18. juli 2022. Besøkt 18. juli 2022. 
  107. ^ «E16 Nymoen - Eggemoen | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 24. oktober 2016. 
  108. ^ «Veiplanen for Nymoen-Eggemoen er klar». www.ringblad.no (på norsk). 15. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018. 
  109. ^ Akershus fylke 1914–1960. no: [Akershus fylke]. 1967. s. 259f. 
  110. ^ «Øvre Smaalenene 1998-04-02». 2. april 1998. 
  111. ^ «E16 Kløfta-Kongsvinger». Statens Vegvesen. 5. mai 2021. Besøkt 13. november 2023. 
  112. ^ «Skroter nybygd motorvei med ny plan for E16». Motor. 5. mai 2021. Besøkt 13. november 2023. 
  113. ^ http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Slik-blir-IKEA-krysset-1787204.html BT lest 8. august 2014.
  114. ^ Cappelens bil- og turistkart, dobbeltblad 1-2 Sør-Norge (1982)
  115. ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.
  116. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 2. juni 2015. 
  117. ^ Våre veger juni 2011 skriver at den var ferdig i 2011, Bergens Tidende 31.12.2013 skriver at strekningen åpnet 2013.
  118. ^ E16 Filefjell lest 8. august 2014
  119. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 8. august 2014. 
  120. ^ «E16 Slomarka-Kongsvinger åpnes for trafikk (Vegvesenet 27.11.2014)». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 3. februar 2021. 
  121. ^ Øystese, Oddgeir (21. november 2022). «Politimeister, sjukehusdirektør og Heimevern-sjef ut mot regjeringa sitt kutt av E16». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europavei_16_(Norge)&oldid=24821732»