Edward Somerset
| Edward Somerset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1776[1][2] Badminton | ||
| Død | 1. sep. 1842[1][2] (65 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Louisa Augusta Courtenay (1805–ukjent)[3][4] | ||
| Far | Henry Somerset[3] | ||
| Mor | Elizabeth Boscawen[3][5] | ||
| Søsken | |||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | St George's, Hanover Square | ||
| Utmerkelser | Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Waterloo Medal | ||
Edward Somerset, fullstendig navn Robert Edward Henry Somerset (født 19. desember 1776, død 1. september 1842) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under revolusjonskrigene, Napoleonskrigene og i slaget ved Waterloo. Somerset var også aktiv politisk og var parlamentsmedlem (medlem av underhuset) i flere perioder.
Bakgrunn og militær karrière
[rediger | rediger kilde]Edward Somerset var tredje sønn av Henry, 5. hertug av Beaufort, hans mor var Elizabeth (d. 1828), datter av admiral Edward Boscawen. Lord Fitzroy James Henry Somerset, første baron Raglan var hans yngre bror. Han ble utnevnt til kornett i The 10th (Prince of Wales's Own) Regiment of (Light) Dragoons den 4. februar 1793,[6] løytnant den 10. desember 1793,[7] og kaptein 16. september 1794.[8] Han var aide-de-camp for hertugen av York under ekspedisjonen til Noord-Holland andre halvår 1799 hvor en britisk-russisk styrke invaderte og ble slått tilbake av franske styrker. Han ble forfremmet til major i The 12th (Prince of Wales's) Regiment of (Light) Dragoons den 26. november 1799,[9] hvorfra han ble overført tolv måneder etterpå, den 22. november 1800, til The 28th (Duke of York's Own) Regiment of Light Dragoons.[10] Den 3. februar 1801 ble han utnevnt til oberstløytnant i regimentet The 5th (Northumberland) Regiment of Foot,[11] hvorfra han året etter ble overført til The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards.[12] Fra 1799 til 1802 var han parlamentsmedlem for the Monmouth boroughs.[13] Han ble igjen innvalgt for Gloucestershire i 1803 og fortsatte å representere kretsen inntil 1829.[13]
I april 1809 ble han sendt til Portugal med The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards for å delta i den spanske selvstendighetskrigen og ledet regimentet i slaget ved Talavera de la Reina 27.-28. juli 1809 og slaget ved Bussaco 27. september 1810. Den 25. mai 1811 i slaget ved Usagre angrep hans regiment, sammen med The 3rd Dragoon Guards, to franske kavaleriregimenter og drepte eller tok til fange rundt to hundre mann. I slaget ved Salamanca 22. juli 1812 tok hans brigade del i angrepet sammen med generalmajor John Le Marchants tunge brigade og etter de hadde brutt gjennom tre kolonner med infanteri, Somerset, «fortsatte sin kurs i spissen for en skvadron med en heldig utholdenhet og erobret fem kanoner» (sitat av Napier). Han ble omtalt av general Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) i hans melding om slaget,[14] og mot slutten av 1812 ble han av Wellington anbefalt for å ta kommando over en brigade. Han hadde blitt utnevnt til oberst og aide-de-camp til kong Georg III 25. juli 1810.[15]
I juni 1813 ble Somerset forfremmet til generalmajor og da han forlot sitt regiment ble han av offiserene overrakt et æressverd. Han fikk kommando over The Hussar Brigade (7th, 10th, og 15th) og holdt den til slutten av året. Han deltok i kampene ved Vitoria, Pyreneene, Orthes, og Toulouse. Ved Orthes ledet han et angrep mot fransk infanteri som var i ferd med å trekke seg tilbake, noe som førte til mange fanger og ble nevnt i Wellingtons melding som svært fortjenestefullt. Han ble takket av Parlamentet den 26. juni 1814, mottok The Army Gold Medal (også kjent som the Peninsular Gold Medal) og ble kommandørridder (KCB) av Order of the Bath 2. januar 1815.[16][17]
Slaget ved Waterloo
[rediger | rediger kilde]
I det korte felttoget sommeren 1815 som førte frem til slaget ved Waterloo hadde han kommando over The Household Brigade med kavaleri, sammensatt av ni skvadroner av The 1st og 2nd Regiment of Life Guards, The Royal Horse Guards Blue og The 1st King's Dragoon Guards, totalt 1 135 offiserer og menige. Sammen med generalmajor Henry Paget (lord Uxbridge) ledet han brigadens angrep i slaget, rundt tiden for det første franske infanteriangrepet under general Jean-Baptiste Drouet d'Erlon korps. Angrepet ble rettet mot general Dubois' brigade av Milhauds kyrassérer, som var på general d'Erlons venstre flanke, og som nettopp hadde ridd ned en bataljon fra Hannover sendt frem for å forsterke koalisjonsstyrkenes forsvar ved La Haye Sainte.
Den franske kavaleristyrken var større, men den britiske var bedre trenet, hadde bedre hester og fordelen med nedoverbakke. Det franske angrepet ble brutt og de franske kavaleristene ble forfulgt sydover slagfeltet, hvor britene ble møtt med motangrep, noe som førte til store britiske tap. På tross av store tap gjennomførte kavaleristene under Somerset flere angrep senere på dagen, både mot franske kavalerister og mot kolonner med infanteri, men uten noen avgjørende effekt. Etterhvert ble de gruppert sammen med restene av The 2nd (Union) Cavalry Brigade og deltok i forsvaret av koalisjonens forsvarslinje rett vest av La Haye Sainte. De ble der utsatt for så kraftig artilleribeskytning at de syv opprinnelige regimentene tilsist ble redusert til en skvadron. Beskytningen var så intens at lord Uxbridge på et tidspunkt foreslo for Somerset at han skulle trekke sine menn tilbake, men Somerset svarte at om han flyttet restene av sitt kavaleri ville det nederlandske kavaleriet bak han forsvinne samtidig.
Eldre dager
[rediger | rediger kilde]
Generalmajor Somerset var blant de offiserene som ble nevnt i Wellingtons rapport om slaget.[18] Den 29. april 1816 mottok Somerset Parlamentets takk. Den 23. september 1815 mottok han de utenlandske utmerkelsene Den militære Maria Teresia-ordenen (Østerrike), Sankt Vladimirs orden (Russland) og Tårn- og sverdordenen (Portugal).[19] Den 30. november 1815 ble Somerset utnevnt til å kommandere den første kavaleribrigaden i den britiske okkupasjonsstyrken i Frankrike og han hadde denne kommandoen inntil styrken ble trukket tilbake mot slutten av 1818.
Deretter hadde han stilling som generalinspektør for kavaleri inntil han ble forfremmet til generalløytnant den 27. mai 1825. I januar 1818 ble han Colonel of the Regiment for The 21st Light Dragoons. Han ble overført til The 17th Regiment of (Light) Dragoons (Lancers) i september 1822, til The Royals (sannsynligvis the 1st (Royal) Regiment of Dragoons) i november 1829 og til sitt gamle regiment, The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards, i mars 1836. Han var lieutenant-general of the ordnance i 1829–1830 og surveyor-general of the ordnance for en kort periode i 1835. Han ble utnevnt til storkorsridder (GCB) i Order of the Bath i 1834, ble utnevnt til general den 23. november 1841 og døde i London den 1. september 1842.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han giftet seg den 17. oktober 1805 med Louisa Augusta (d. 1823), hun var datter av William, andre viscount Courtenay og paret fikk tre sønner og fem døtre.[20][21]
- Robert Henry Somerset (1806–1807)[21]
- Louisa Isabella Somerset (1807–1888), hun døde ugift.[21]
- Frances Caroline Somerset, senere Mrs Theophilus Clive (1808–1890) som i 1840 giftet seg med Theophilus Clive (d. 1875),[21] og fikk en sønn, også med etterkommere.
- Blanche Somerset, senere Mrs Charles Locke (1811–1879) som i 1845 giftet seg med Rev. Charles Courtenay Locke (d. 1848) uten etterkommere.[21]
- Matilda Elizabeth Somerset, senere Mrs Horace Marryat (1815-3. april 1905) som i 1842 giftet seg med Horace Marryat, de fikk to sønner, Adrian Somerset Marryat (født 1844) og Frederick Marryat (født 1851) og en datter Ida Horatia Charlotte Marryat (1843–1910) som giftet seg 19. september (ikke november) 1863 med greve Gustav Frederik Bonde (1842–1909), med etterkommere.[22]
- Generalløytnant Edward Arthur Somerset (1817–1886), gift med Agatha Miles (1827 - 1912), datter av Sir William Miles, Bt, en sønn (løytnant Edward William Henry Somerset, 25. januar 1866 - 20. mars 1890, han døde ugift) og åtte døtre.
- Georgina Emily Somerset, senere the Hon. Mrs Robert Lawley (1819-?) som i 1852 giftet seg med Hon Robert Neville Lawley (død 1891), død uten etterkommere.
- Augustus Charles Stapleton Somerset (1821–1854), hun døde ugift.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kindred Britain, oppført som Gen. Lord [Robert] Edward Henry Somerset, Kindred Britain ID I18284[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som General Lord Robert Edward Henry Somerset, The Peerage person ID p913.htm#i9128, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p913.htm#i9128, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette, 9. februar 1793, s. 119
- ^ The London Gazette, 7. desember 1793, s. 1099
- ^ The London Gazette, 16. september 1794, s. 943
- ^ The London Gazette, 23. november 1799, s. 1212
- ^ The London Gazette, 18. november 1800, s. 1306
- ^ The London Gazette, 31. januar 1801, s. 139
- ^ The London Gazette, 5. september 1801, s. 1091
- ^ a b Om «SOMERSET, Lord Robert Edward Henry (1776-1842), of 5 Grosvenor Square, Mdx.», fra historyofparliamentonline.org
- ^ The London Gazette, 16. august 1812, s. 1634
- ^ The London Gazette, 24. juli 1810, s. 1096
- ^ The London Gazette, 4. januar 1815, s. 19
- ^ The London Gazette, 18. april 1815, s. 725
- ^ The London Gazette, 22. juni 1815, s. 1213
- ^ The London Gazette, 23. september 1815, s. 1941
- ^ Hans andre sønn og tre døtre er oppgitt i The Plantagenet Roll
- ^ a b c d e f Flere barn er nevnt på denne siden.
- ^ Om sønn av paret, fra Sveriges Ridderskaps och Adels Kalender, utgave 46, utgitt 1923
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Robert Edward Somerset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lord Edward Somerset hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Lord Edward Somerset hos The Peerage
- Om Edward Somerset, fra Dictionary of National Biography, 1885-1900, bind 53 (Wikisource, engelsk)
- Om Edward Somerset, fra nettstedet historyofparliamentonline.org (engelsk)