Edmund Backhouse
Edmund Backhouse | |||
---|---|---|---|
Født | 20. okt. 1873[1][2][3] Darlington[4] | ||
Død | 8. jan. 1944[1][2][3] (70 år) Beijing[5] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, historiker, dagbokskriver | ||
Utdannet ved | Winchester College Merton College | ||
Far | Jonathan Backhouse[6] | ||
Mor | Florence Salusbury-Trelawny[6] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Edmund Trelawny Backhouse, 2. baronett (født 20. oktober 1873 i Darlington i Storbritannia, død 8. januar 1944 i Beijing) var en britisk orientalist og lingvist. Han hadde en betydelig innflytelse på den vestlige verdens oppfatning av de siste tiår av Qing-dynastiet. Senere kunne imidlertid historikere fastslå at de vesentligste av de kilder han la til grunn og presenterte, var falsknerier.[7]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Backhouse kom fra kvekerbakgrunn. I hans slekt var det en rekke vitenskapsmenn og kirkefolk. Backhouse selv ble utdannet ved Winchester College og ved Merton College i Oxford. Han tok ikke slutteksamen, ettersom han var svært forgjeldet og kom seg unna den situasjonen ved å forlate Storbritannia..[8]
Kina
[rediger | rediger kilde]Han drev også sammen med Morrisson med forretninger, men ikke med særlig hell.[8]
Senere ble han professor ved Pekinguniversitetet.
I 1910 utgav han et historisk verk, China Under the Empress Dowager, og i 1914 Annals and Memoirs of the Court of Peking, begge sammen med den britiske journalisten J.O.P. Bland.
Peking var under andre verdenskrig okkupert av japanerne, som Storbritannia hadde ligget i krig med siden 1941. På denne tid hadde Backhouse politisk valgt side med fascismen og han var blitt kollaboratør for japanerne og hadde et brennende ønske om at aksemaktene skulle seire og at de skulle knuse Storbritannia.[9]
Backhouse døde i Hospital St Michel i Beijing i 1944, 70 år gammel, ugift. Han hadde i 1942 konvertert til katolisismen og ble begravet i Chala katolske gravlund nær Pingzemen.[10]
Hans adelstittel gikk videre til hans nevø John Edmund Backhouse (1909–1944) som 3. baronett.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p12807.htm#i128068, oppført som Edmund Trelawny Backhouse, 2nd Bt.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sir Edmund Backhouse, 2nd Baronet, SNAC Ark-ID w6qj8rwn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trevor-Roper, Hugh The Hermit of Peking, New York: Alfred Knopf, 1976 pages 348-352.
- ^ a b Robert Bickers, 'Backhouse, Sir Edmund Trelawny, second baronet (1873–1944)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2008 accessed 4. mai 2011
- ^ Trevor-Roper, Hugh The Hermit of Peking, New York: Alfred Knopf, 1976 pages 295-296.
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Volume 3. Oxford University Press. 2004. s. 105. ISBN 0-19-861353-9.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hugh Trevor-Roper: A Hidden Life – The Enigma of Sir Edmund Backhouse, 1976 (den amerikanske utgaven fikk tittelen The Hermit of Peking: The Hidden Life of Sir Edmund Backhouse)