Hopp til innhold

Doina Cornea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Doina Cornea
Født30. mai 1929[1][2]Rediger på Wikidata
Brașov
Død4. mai 2018[3][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Cluj-Napoca[4]
BeskjeftigelseUniversitetslærer, menneskerettsaktivist, skribent, oversetter, dissident Rediger på Wikidata
Utdannet vedBabeș-Bolyai-universitetet (1948–)
NasjonalitetRomania
UtmerkelserProfessor Thorolf Raftos Minnepris (1989)
Storkors av Stjerneordenen (2000)
Kommandør av Æreslegionen (2009)
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (1989)
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1991)[5]

Doina Cornea (uttales IPA: dojna ˈkorne̯a; født 30. mai 1929 i Brașov i Romania, død 4. mai 2018 i Cluj[6]) var en rumensk menneskerettighetsaktivist.

Hun var en fremtredende dissident under kommunistdiktaturet til Nicolae Ceaușescu. For sitt modige arbeid ble hun tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1989.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Doina Corneas mor var bondekvinne og faren var offentlig ansatt.[7]

I 1980 stod hun bak sin første samizdat-publikasjon: Încercarea Labirintului («Labyrintprøven»), av Mircea Eliade, oversatt av henne fra fransk; så fulgte fire andre samizdatoversettelser.[8]

Enda mer aktiv ble hun fra 1982, da hun jobbet som vitenskapelig assistent ved Babeș-Bolyai-universitetet.[9] Hun sendte et brev til Radio Free Europe, hvor hun uttrykte sin bekymring for utvilkingen i Romania, et brev som var ment å bli lest opp uten å nevne hennes navn, men ved en misforståelse ble navnet hennes nevnt.[10] Ett år senere ble hun avskjediget fra jobben.[11] Til tross for at hun ble arrestert av det rumenske sikkerhetspolitiet i 1983, og avhørt, slått og truet med døden, fortsatte hun sin aktivisme i ytterligere seks år. Hun bidro til sammen med 31 tekster og protester til ovenfornevnte radiokanal.[10]

I 1984 fikk hun lov til å reise på besøk til sin datter i Frankrike, muligens fordi de rumenske myndighetene håpet at hun skulle hoppe av og på denne måten bli kvitt henne.[7]

Da Raftoprisutdelingen skulle finne sted, satt hun i husarrest i Cluj, med sikkerhetspolitiet utenfor døren. Hennes datter, som bodde i Paris, reiste til Bergen og mottok prisen på vegne av sin mor.

Sammen med sin sønn, Leontin Horațiu Iuhas, offentliggjorde Cornea til sammen 160 antikommunistiske manifester.[12] De ble begge arrestert og holdt i varetekt i fem uker i 1987.[13] Senere ble Cornea tett overvåket og trakassert i to år.[14]

Etter at hun ble løslatt, fortsatte Cornea å tale mot det kommunistiske regimet. Etter at det kommunistiske regimet ble styrtet, var hun med på å stifte Forumul Democrat Antitotalitar din România («Romanias demokratiske antitotalitære forum») - det første forsøket på å samle den demokratiske opposisjonen til det postkommunistiske styret. Organisasjonen ble senere til Convenția Democrată Română («Romanias demokratiske konvensjon»). Cornea var også med på å stifte Grupul pentru Dialog Social («Gruppen for mellommenneskelig meningsutveksling»), samt Alianța Civică («Borgeralliansen») og Fundația Culturală Memoria («Kulturminnestiftelsen»).[15]

I 2008 ble hun rammet av hjerneslag.[16]

I 2013 ble hun utnevnt til æresborger av Cluj-fylket.[17]

Hun døde den 4. mai 2018 i Cluj etter en lang sykdom.[18]

  • Doina Cornea, Jurnal. Ultimele caiete, Editura Fundația Academia Civică, București, 2009.
  • Doina Cornea, Liberté?, Editura Criterion, Paris, 1990
  • Doina Cornea, Puterea fragilității, Editura Humanitas, București, 2006
  • Doina Cornea, Scrisori deschise și alte texte, Editura Humanitas, București, 1991 
  • Cornel Jurju, Doina Cornea dincolo de zid, forlaget Argonaut, 2017

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Babelio, oppført som Doïna Cornéa, Babelio forfatter-ID 150086[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12175578k[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Mort de Doina Cornea, figure de la résistance roumaine au communisme»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mediafax, «Doina Cornea a murit în locuinţa sa din Cluj-Napoca», besøkt 4. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Eredoctoraten CAVA»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dpa (4. mai 2018). «Antikommunistische Widerstandskämpferin Doina Cornea gestorben.» (på tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 4. mai 2018. 
  7. ^ a b «Dezvăluiri despre viaţa Doinei Cornea, într-o biografie unică: „Iliescu ne transmitea îndrumările lui Mihail Gorbaciov la şedinţele FSN“». adevarul.ro (på rumensk). 3. desember 2017. Besøkt 3. desember 2017. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  9. ^ a b Iasi, Ziarul de. «Doina Cornea, distinsa cu ordinul Legiunii de Onoare in grad de comandor». www.ziaruldeiasi.ro. Besøkt 29. mai 2017. 
  10. ^ a b «Doina Cornea: Până când nu înviem din punct de vedere spiritual, noi suntem morţi». Mediafax.ro (på engelsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  11. ^ News, ABC. «Romanian anti-communist dissident Doina Cornea dies». ABC News (på engelsk). Besøkt 4. mai 2018. [død lenke]
  12. ^ «Doina Cornea pe baricadele luptei anticomuniste | Romania Libera». RomaniaLibera.ro. Besøkt 29. mai 2017. 
  13. ^ «Confesiunile disidentei Doina Cornea». adevarul.ro (på engelsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  14. ^ Ochi, Sare'n (2. februar 2011). «Doina Cornea în cleştele Securităţii». Sare'n Ochi. Besøkt 29. mai 2017. 
  15. ^ «IICCMER - Doina Cornea la 84 de ani». IICCMER (på rumensk). 30. mai 2013. Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 3. desember 2017. 
  16. ^ «Doina Cornea». Radio Europa Liberă. Besøkt 29. mai 2017. 
  17. ^ «Doina Cornea a devenit 'Clujean de onoare' la 84 de ani – AGERPRES». www.agerpres.ro (på rumensk). Besøkt 29. mai 2017. 
  18. ^ «Doina Cornea a murit. Fosta disidentă a regimului comunist avea 88 de ani». Stirileprotv.ro. Besøkt 4. mai 2018. 
  19. ^ «Romania needs a moral awakening, the 1989 Rafto laureate says» (på norsk). Arkivert fra originalen 22. april 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  20. ^ «Doina Cornea - vocea care a criticat regimul comunist/ BIOGRAFIE». Stiri pe surse (på rumensk). Besøkt 4. mai 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]