Hopp til innhold

Der Ewige Jude

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den evige jøde
orig. Der Ewige Jude
Nederlandsk filmplakat 1940
Generell informasjon
SjangerAntisemittisk dokumentarfilm
Nazistisk propagandafilm
Utgivelsesår1940
Prod.landTyskland
Lengdeca. 78 (eventuelt 67) min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegiFritz Hippler
ManusforfatterEberhard Taubert
MusikkFranz R. Friedl
SjeffotografAlbert Endrejat, Anton Hafner, Robert Hartmann, Friedrich-Carl Heere, Heinz Kluth, Heinz Kluth, Erich Stoll, Heinz Winterfeld
KlippHans Dieter Schiller og Albert Baumeister
Annen informasjon
Filmformat35 mm / svart-hvitt
Prod.selskapDeutsche Film Gesellschaft
Premiere4. november 1940 (Tyskland)
Eksterne lenker
IMDb

Der Ewige Jude (tysk for «Den evige jøde») er en pseudodokumentarisk, antisemittisk og nazistisk propagandafilm produsert i det nasjonalsosialistiske Tyskland med støtte av propagandaminister Joseph Goebbels i 1940.[1][2] Filmen ble regissert av Fritz Hippler (1909–2002) etter en idé av juristen og propagandamakeren Eberhard Taubert (1907–1976).[3] Den hatefulle og konspiratoriske propagandafilmen handler særlig om «verdensjødedommen» (das Weltjudentum), og skildrer jødene som «et folk av parasitter» som «forgifter det tyske blod», og til sist Hitler som lover å redde Tyskland og «den ariske rasen».[4]

Gjennom dokumentaropptak, plansjer og kart blir jødene blant annet sammenliknet med rotter som sprer seg i kloakken, og «avslørt» som aktører i en angivelig verdensomspennende sammensvergelse innen næringsliv, bankvesen, kunst, kultur og radikal politikk.[5] I motsetning til den populære tyske spillefilmen Blod og gull (Jud Süss) som kom tidligere samme år og der jødehatet ikke var hovedpoenget i historien, skal der Ewige Jude ha fått skuffende lavt publikumsbesøk på kino.[trenger referanse]

«Den evige jøde» er i kristen folklore kallenavn på sagnfiguren Ahasverus, «den vandrende jøde» eller «Jerusalems skomaker», et symbol på jagede jøder og andre folkeferd som er dømt til å flakke hvileløst omkring til evig tid.

Innhold

[rediger | rediger kilde]

Der Ewige Jude er en kollasje av filmklipp som viser jødene som et sosialt laverestående, griskt og kulturløst folk som snylter på «vertsfolkene», særlig det ariske herrefolket. Filmen ble spilt inn i Tyskland og Polen og viser i tillegg arkivmateriale fra flere kilder, blant annet fra USA. I hovedsak består filmen av følgende fire deler:

  1. Filmopptak fra polske ghettoer, blant annet av jødene i Warszawa
  2. Oppramsing og vurdering av en rekke politiske, kulturelle og samfunnsmessige fenomener med jødisk opphav
  3. Religiøse seremonier og tradisjoner innen jødedommen
  4. Adolf Hitlers tale i den tyske Riksdagen 30. januar 1939 og paraderende SA-menn. I sin berømte tale profeterer Hitler til stormende bifall at han vil utslette den jødiske rasen fra Europa om det blir en ny storkrig.[6]

Filmen utgir seg for å være dokumentarisk og objektiv, men gjenspeiler de rasebiologiske teoriene og fordommene som lå i samtida. Filmen hevder blant annet at jødene hadde dominerende makt i USA og den tyske Weimarrepublikken. Den viser også en rituell koscherslakt for å illustrere jødenes grusomhet og samtidig påpeke at det nasjonalsosialistiske regimet hadde forbudt slik dyremishandling. Mot slutten av den vel timeslange filmen blir det vist en tale av Hitler der han sier «Hvis den internasjonale finansjødedommen, i og utenfor Europa, nok en gang skulle lykkes i å styrte folkene inn i en verdenskrig, da blir resultatet ikke ... jødedommens seier, men tilintetgjørelsen av den jødiske rase i Europa!» Der det står ... hadde en fra originaltalen klippet bort teksten «bolsjeviseringen av jorden, og dermed“, antakelig på grunn av Molotov–Ribbentrop-pakten, ikkeangrepsavtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen som ble undertegnet i august 1939.

Utstilling og annet

[rediger | rediger kilde]

Der ewige Jude var også tittelen på en stor, antisemittisk utstilling som åpnet 8. november 1937 i Deutsches Museum i München og i 1938 fortsatte til Wien og Berlin.[7] Museet i München presenterte «jødenes innflytelse og fordervelse» over 20 saler på i alt 3 500 kvadratmeter[8] og fikk flere enn 412 000 besøkende, det vil si omkring 5 000 personer hver dag.[9] Det var flere tilstelninger i tilknytning til utstillinga, blant annet arrangerte Bayerisches Staatstheater, det bayerske statsteateret, «en aften med scener og resitasjoner fra antisemittiske skrifter av Luther, Shakespeare, Dietrich Eckart, Alfred Rosenberg og andre.»[8] I 1937 ble det også utgitt en propagandabok med samme tittel, der 265 fotografier og bildetekster framstilte jøder som stygge, skitne, løgnaktige, ondskapsfulle og talentløse.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Holocaust Education & Archive Research Team om Der ewige Jude
  2. ^ Humanist: organ for Human-etisk forbund. Oslo: Forbundet. 2000. s. 12–26. 
  3. ^ Illustrierter Film-Kurier samtidige presentasjon av Der ewige Jude : ein Dokumentarfilm über das Weltjudentum
  4. ^ Lavoppløst kopi av filmen med tysk kommentatorstemme og engelske undertekster (på archive.org)
  5. ^ Hummelvoll, Gudmund (1937-) (1988). Levende bilder: innføring i filmkunnskap. [Oslo]: Cappelen. s. 201. ISBN 8202104602. 
  6. ^ Hitlers tale i den tyske Riksdagen 30. januar 1939 (oversatt til engelsk)
  7. ^ Rosemarie Burgstaller om utstillingen Der Ewige Jude fra 1937 publisert i Historisches Lexikon Bayerns 2020
  8. ^ a b Beseitigung des jüdischen Einflusses (årbok om Holocaust, Frankfurt am Main. 1998/99) side 255
  9. ^ United States Holocaust Memorial Museum om utstillinga Der Ewige Jude i 1937
  10. ^ Digital kopi av Hans Diebows gjennomillustrerte propagandabok Der Ewige Jude fra 1937
  11. ^ Jewish Virtual Library om den antisemittiske boka Der Ewige Jude

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Der_Ewige_Jude&oldid=23627040»