Hopp til innhold

David Monrad Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Monrad Johansen
Født8. nov. 1888[1]Rediger på Wikidata
Mosjøen[2]
Død20. feb. 1974[1]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkritiker, musicographer, redaktør Rediger på Wikidata
BarnJohan Kvandal
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

David Monrad Johansen (født 8. november 1888 i Mosjøen, død 20. februar 1974) var en norsk komponist.

Etter at han hadde mistet faren og to søsken i sykdom, flyttet han i 1904 med moren og de andre søsknene til Kristiania, som fra 1925 het Oslo. Der begynte han i 1905 å studere musikk ved Musikkonservatoriet og fikk Karl Nissen, Catharinus Elling og Iver Holter som lærere. I 1912 ga han ut sin første komposisjon, Kvern-slaatt. I perioden 191516 studerte han videre i Berlin. Han var med på etableringen av Norsk Komponistforening i 1917 og arbeidet i perioden 192545 som musikkanmelder i Aftenposten. Samtidig var han formann i TONO. Johansen var skribent, og gav i 1932 ut en omfattende biografi om Edvard Grieg.

Verk og omdømme

[rediger | rediger kilde]

Hans tidlige verker søkte inspirasjon i den lokale og regionale kultur, som han blant annet fant representert hos dikterpresten fra Alstahaug, Petter Dass i Nordlands Trompet. Som komponist var Johansen opptatt av å finne fram til en norsk egenart. Han holdt et stort foredrag om dette i Musikklærerforeningen i 1924, og foredraget gikk samme år som artikkelserie i Aftenposten. Komponisten Ståle Kleiberg har gått i dybden for å kaste lys over Monrad Johansens oppfatning av det norske, og konkluderer slik: «Når Monrad Johansen skal konkretisere det spesifikt norske i musikken, når han aldri et strukturelt nivå. Han viser til helt generelle trekk som like gjerne kan sies å være karakteristiske for europeisk kunstmusikk i mellomkrigstiden som for norsk folkemusikk. Det oppstår dermed et misforhold mellom det han proklamerer som premissene for sin musikk, og det som faktisk er premissene.» Monrad Johansen lot seg da også inspirere av fransk impresjonisme (især Claude Debussy). Den urtidssøkende russeren Igor Stravinskij som han møtte i Paris, gav ham også impulser, like så den sveitsiske Arthur Honegger, og den norske Fartein Valen, som mange mener hadde betydning for Johansens senere atonale og kontrapunktiske verker.

Monrad Johansen var en kjent komponist og kulturpersonlighet. Han fornyet mannskorsangen i Norge med blant annet det avholdte verket Gamle Norig til tekst av Ivar Aasen. Hans mest monumentale verk, Voluspå, bygd over Eddadiktet av samme navn, har i nyere tid også vært framført som ballett. Kleiberg skriver: «Det man ser klarere enn den gang spørsmålet om det nasjonale herjet som verst [det vil si på 1930-tallet], er at hans [Monrad Johansens] musikk ikke bare er norsk, men også klart reflekterer strømninger i europeisk musikk. Dermed blir det naturlig å se hans produksjon i lys av disse strømningene. I sine beste verk er han utvilsomt betydelig også i en slik målestokk.»

Som medlem av Nasjonal Samling ble Johansen dømt i landssvikoppgjøret i 1946.[3] Han ble i november 1945 dømt til 5 1/2 år tvangsarbeid for medlemskap i NS og forherligelse av fronttjeneste.[4]

David Monrad Johansen var far til komponisten Johan Kvandal.

Komposisjoner i utvalg (med originaltitler)

[rediger | rediger kilde]
  • Mor syng og andre dikt av Idar Handagard op. 1
  • Tre sange til tekster av Knut Hamsun op. 2
  • Sonate for fiolin og piano i A-dur op. 3
  • Suite for orkester op. 4
  • Nordlandsbilleder. Suite nr. 1 for piano op. 5
  • Syv sanger op. 6
  • Draumkvæe for mannskor op. 7 (1921)
  • To portrætter fra middelalderen for piano op. 8
  • Fra Gudbrandsdalen. Suite nr. 2 for piano op. 9
  • Tre mandskor op. 10
  • Jo Gjende. Drama av Tore Ørjasæter op. 11
  • Prillar-Guri. Suite nr. 3 for piano op. 12
  • Nordlands Trompet. Diktning av Petter Dass for sang og piano op. 13
  • Ti norske barnerim op. 14
  • Voluspå op. 15 (1927)
  • Sigvat Skald op. 16 (1928)
  • Symfonisk fantasi op. 21 (1936)
  • Pan – Symphonische Musik für Orchester op. 22 (1939, Symfonisk dikt i anledning av Knut Hamsuns 80-årsdag)
  • Symphonic variations and fugue for orchestra op. 23 (19441946)
  • Suite for cello og piano op. 24 (1946)
  • Fem Bibeltekster for sang og piano op. 25
  • Kvartett for piano, fiolin, bratsj og cello op. 26 (19471948)
  • Konsert for piano og orkester i E-Dur, op. 29 (1956)
  • Nordlandske danser for piano op. 30. Variasjoner over Drevjapols
  • Epigramme über norwegische Motive für Kammerorchester, op. 31 (1960)
  • Seks Strofiske Sanger, op. 32
  • Lamento for strykeorkester op. 34 (1964)
  • Kvintett for fløyte, 2 fioliner, bratsj og cello op. 35 (1967)
  • Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello op. 36 (1969)
  • Gamle Norig for mannskor
  • Ignis Ardens, kantate
  • Kvernslaat for piano (1912)
  • Nocturne for sang og piano efter Sigbjørn Obstfelder (1966)[5]

Diskografi (med originaltitler)

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID David_Monrad_Johansen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117162035, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Jim Samson (2007): Music and Nationalism; Five Historical Moments
  4. ^ Morgenbladet 6. november 2015 s.56 (sitat fra Morgenbladet november 1945).
  5. ^ Den opprinnelige listen revidert etter Norsk Musikkinformasjon[død lenke]
  6. ^ [1]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]