Daniel Knoff
| Daniel Knoff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. sep. 1614[1][2][3] Roskilde[4] | ||
| Død | 6. mai 1687[1][2] (72 år) Strømsø[4] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth Wern (født 4. august 1617 i Nederland, død 8. oktober 1669) | ||
| Far | Daniel Christophersen Knoff (1571–1625) | ||
| Mor | Anne Christophersdatter (1589–1628) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Daniel Danielsen Knoff (1614–1687) var en generaltollforvalter og forretningsmann fra Roskilde i Danmark.[5] Vinteren 1649 blir Knoff ansatt av Antoni Knipp som tolltjenestemann ved Bragernes toldbod, reisen til Drammen skulle vise seg å ta hele vinteren og Knoff ankommer Drammen først i mars 1950. Det var Daniel Knoff som foreslo å flytte tollboden til den andre siden av elven. Ved å selge bygningene regnet han med at han for inntektene kunne betale for bygging av ny tollbod på Strømsø og alt i 1651 ble det gjennomført under Knoffs ledelse. Fra 1654 var Knoff konstituert som generaltollforvalter. 1655 ble han fast ansatt som generaltollforvalter sønnafjells, og han ble samtidig overtollinspektør, direktør for skipsmålingen og tollforvalter for sagbrukene, mens han også fortsatte som toller til 1661. Han kom til å stå i spissen for tollvesenet sønnafjells i hele perioden frem til 1680, med unntak av årene 1670–73. Med embetsinntektene investerte han i eiendom og næringsvirksomhet. Han fikk bygd en stor gård på Strømsø, ble hovedeier i Hassel jernverk fra 1668, kjøpte kongsgården Buskerud og drev blant annet skipsverft og skipsrederi. I 1662 fremmet Knoff et forslag om fulle kjøpstadsrettigheter til et forent Bragernes og Strømsø. Byen ble forent, og Drammen fikk mange av de rettighetene det var søkt om. Den ble i praksis en egen kjøpstad, men skulle formelt være underlagt Christiania. Fulle kjøpstadsprivilegier fikk Drammen først 1811. På Strømsø tok Knoff initiativ til å få bygd Strømsø kirke, som stod ferdig 1667. I 1669 omkom hans kone og eldste sønn i et forlis på vei hjem fra København, der de hadde vært til stede i datteren Annes begravelse. Knoff ble boende på Strømsø med sin yngste sønn. I 1670 søkte Knoff avskjed i tollvesenet og konsentrerte seg om sin egen omfattende næringsvirksomhet innen skogbruk, sagbruk, skipsbygging, trelasthandel, jernverksdrift og repslageri. Men han led store økonomiske tap i krisen etter den fransk-hollandske krig 1672 og trådte inn igjen som overtollinspektør da embetet ble ledig i 1673. Knoff kom under gransking for underslag og misbruk av embetet, men fikk oppreisning og æresbevisninger. 1680 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og fikk tittelen kommerseråd. 1681 ble han amtmann i Lister og Mandal, 1683 i Stavanger. Likevel oppholdt han seg mye på Strømsø, der han døde i 1687, med stor gjeld. Han ble gravlagt i krypten under alteret i Strømsø kirke der han fremdeles ligger.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nbl.snl.no, besøkt 18. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 215[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Daniel Danielsen Knoff, Store norske leksikon-ID Daniel_Danielsen_Knoff[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon ID Daniel_Knoff[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Knoff, Daniel (1614-1687) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ Nagel, Anne-Hilde (27. januar 2023). «Daniel Knoff». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 21. oktober 2023.