Dampbuss
Dampbuss er et busskjøretøy med dampmaskin som fremdriftsmiddel. De første dampdrevne passasjerkjøretøy som kom til Norge på 1870-tallet ble først kalt landeveislokomotiver. Den første norskbygde dampbussen var imidlertid den forhjulsdrevne «Alpha», bygget av den norske ingeniøren Paul Henning Irgens (1843-1923) i 1899.[1]
Dampbussene i Norge
[rediger | rediger kilde]Irgens flyttet til Bergen i 1895, og startet et verksted for montering av gass- og petroleumsmotorer. Han kom i kontakt med sin slektning Jacob Irgens, som hadde etablert seg som vognfabrikant, og startet eksperimenter for å bygge et selvbevegelig kjøretøy med sine egne motorer. Den første norskbygde bilen var et faktum i 1898. Han anerkjente også potensialet i dampdrevne busser, og presenterte bussmodellen «Alpha», i 1899.[2] Det var et firehjuls kjøretøy med plass til 14 passasjerer, med åpne endeplattformer, salongrom i midten, og dampmotoren i den forreste endeplattformen. Irgens hadde hellet med seg under prøveturene, men det oppsto forsinkelser som tvang kunden, som hadde ønsket å starte rute mellom Stavanger og Madla, til å kansellere ordren. Bussen ble dermed sendt til Trondheim for utprøving på vegne av Elgeseter Automobil-Kompani, for ruten mellom Elgeseter og Ravnkloa.
«Alpha» kom til Trondheim i 1900, men ble sterkt kritisert av bilselskapet, som oppdaget at den tekniske tilstanden var dårlig, med motorstopp og teknisk svikt som resultat. Bilselskapet gikk konkurs.[1] Den første egentlige rutedrift med dampbuss ble igangsatt av Ole O. Bull, sjef for Det norske Motorvogn Compagnie, da to busser ble kjøpt fra LIFU og skipet til Kristiania i juli 1899. Bull hadde støtte fra vegdirektør Hans Hagerup Krag, som gav sin godkjennelse, og ruten startet mellom Stortorvet og Grefsen Bad. Disse to dampbussene, som var kalt «Grefsenbussene», hadde motor på 30 hk og plass til 16 passasjerer. Til å begynne med var rutedriften en suksess med opptil åtte turer om dagen, men det var høy støynivå. Dette var problematisk med tanke på at det kunne skremme hestene i byen. Dessuten var reisekomforten begrenset, da veitilstanden var mye dårligere enn ventet.
Denne dårlige veistandarden førte til risting og skaking som gikk sterkt utover både passasjerene og maskineriet, og forårsaket det uvennlige kallenavnet «Tarmristeren».[3] Etter bare to måneder ble bussdriften innstilt som følge av disse problemene. Den ene bussen ble sendt tilbake, mens den andre ble omgjort til lastevogn.[4] Erfaringene man gjorde seg ved hjelp av landevegslokomotivene og dampbussene, førte til et reguleringsreglement og et behov for utbedring av det norske vegnettverket på slutten av 1800-tallet. Rutebiltrafikkens historie hadde startet.
Danmark
[rediger | rediger kilde]På 1800-tallet hadde Danmark et underutviklet vegnettverk utenom de største byene som København, og var dermed dårlig egnet for tyngre maskindrevne kjøretøyer som dampvogner. Interessen for dampdrevne busskjøretøyer var dog ikke mindre i den danske opinionen, og fremtidsorienterte visjonærer som Søren Hjorth så for seg innføring av disse nyvinningene i sitt hjemland. Hjorth, som var godsforvalter på godset Bonderup ved Korsør, og hadde juridisk eksamen som sekretær, var i tillegg en oppfinner som bygde en dampmaskin i 1831. I det neste året startet han dampvognprosjektet, hvor det ble utarbeidet planer om en stor firehjuls dampvogn med fating, for betalende passasjerer.[5]
Prosjektet overlevde fram til 1837, men forble på tegnebrettet, tross konsesjonssøknad på en dampbussrute fra Kiel til Altona. Søknaden, som var gjentatt to ganger, ble til slutt avslått fordi et annet, konkurrerende selskap fikk retten på den samme ruten, og åpnet Christian den Ottendes Østersø Jernbane i 1844.[6] På 1860-tallet var det stor interesse for de utenlandske dampomnibussene, og det kom en søknad om minst to ruter mellom Triangelen og Bellevue, og fra Frederiksberg Runddel til Tivoli i København og innenriksministeriet. Heller ikke disse planene ble noe av.[7] Bare en gang ble dampdrevne kjøretøyer ment for personbefordring sett i Danmark; det var i 1862 da Edler C. Christiansen (E.C.C) kjøpte et britiskbygd landeveislokomotiv, for å sette det i trafikk mellom Nørre-Sundby og Frederikshavn i Vendsyssel. Landeveislokomotivet, som fikk tilnavnet «Dampelefanten», i tillegg til det offisielle navnet «Vendsyssel», trakk et tog på tre vogner etter seg under den første prøveturen den 5. oktober 1862. Men vegtilstanden med bløt grunn og mekaniske problemer førte til kansellering etter bare noen få reiser. Hele prosjektet ble avblåst, og lokomotivet ble sendt tilbake til Storbritannia.[8]
Deretter ble dampbussene overført til skinnene, som ingeniør Alexis Køhls sporveislokomotiv fra 1873, som trakk en passasjervogn etter seg, og var kalt dampomnibuss i sin samtid. Med dette var tiden for dampbussen i Danmark overstått.[9]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Midland Steam Omnibus Company buss -
Sentinel Waggon Works DG6P «Elizabeth» fra 1931 -
Sentinel Waggon Works DG4 «Martha» fra 1932 -
Foden dampbuss fra 1929 -
GWR Clarkson dampbuss, 1904 -
Goldsworthy Gurney steam Carriage, 1827
Referanser
[rediger | rediger kilde]litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gaute Losnegård; Norsk Rutebilhistorie Skald AS 2008 ISBN 978-82-7959-125-2
- Kristian Krohg-Sørensen & Kristoffer Kjølberg; Sporveisbussen i Oslo - På hjul i 90 år 2017 ISBN 978-82-990101-3-9
- Lord Montagu of Beaulieu & Anthony Bird; Steam Cars 1770-1970 Cassel & Company Ltd 1971 ISBN 0-304-93707 X
- P. Thomassen, Dampvogne og landevejslokomotiver Herfølge Bogtrykkeri, 1978
- Tor Ovar Volla; Lastebilen er 250 år! (1769-1839) Artikkel i Veteranlastebilen 2/2019 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; Lysglimt fra bilhistoriens mørkeste middelalder (1840-1865) Artikkel i Norsk Motorveteran Pluss desember 2018 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; Automobilene - 100 år etter Cugnot (1865-1869) Artikkel i Norsk Motorveteran 1/2019 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; Fra Thomson-bølgen til Bollée-dynastiet (1870-1873) Artikkel i Norsk Motorveteran 2/2019 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; Med verdensutstillinger til hjelp (1874-1879) Artikkel i Norsk Motorveteran 3/2019 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; Elbiler gir dampen selskap (1879-1882) Artikkel i Norsk Motorveteran 4/2019 Egmont Publishing
- Tor Ovar Volla; ...og så kom bensinkjøretøyene! (1884-1887) Artikkel i Norsk Motorveteran 5/2019 Egmont Publishing
- Ward, Ron; Steam - Cars - Wagons - Buses Zeteo Publishing 2011 ISBN 978-1-900482-66-0