Hopp til innhold

Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne
Født14. mars 1855[1][2][3]Rediger på Wikidata
Chelsea
Død7. nov. 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Glamis Castle
BeskjeftigelsePolitiker, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset (–ukjent) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College
EktefelleCecilia Nina Cavendish-Bentinck (18811938) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Petersham)[4][5]
FarClaude Bowes-Lyon[4]
MorFrances Bowes-Lyon[4]
SøskenPatrick Bowes-Lyon
Barn
10 oppføringer
Elizabeth Bowes-Lyon[4]
Mary Bowes-Lyon[4]
Patrick Bowes-Lyon, 15. jarl av Strathmore og Kinghorne[4]
John Herbert Bowes-Lyon[4]
Fergus Bowes-Lyon[4]
Michael Bowes-Lyon[4][6]
Violet Bowes-Lyon[4][6]
Alexander Bowes-Lyon[4][6]
David Bowes-Lyon[4][6]
Rose Bowes-Lyon[4]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserStorkorsridder av Royal Victorian Order
Hosebåndsordenen
Tistelordenen
Våpenskjold
Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghornes våpenskjold

Claude George Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne, (født 14. mars 1855, død 7. november 1944) var en adelig britisk landeier og bestefaren til dronning Elisabeth II.

Fra og med 1937 ble han kjent som 14. og 1. jarl av Strathmore og Kinghorne, dette fordi han var den 14. jarlen i Skottland, men den 1. i Det forente kongerike.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født ved Lowndes Square i London, sønn av Claude Bowes-Lyon, 13. jarl av Strathmore og Kinghorne og hans kone Frances Dora Smith (hennes navn før ekteskapet).

Etter å ha fullført utdanningen på Eton College ble han i 1876 med i The Life Guards, et regiment innen Husholdkavaleriet. Han tjenestegjorde i The Life Guards i seks år, og avtroppet et år etter han giftet seg.

Da han arvet tittelen jarl fra sin far i oktober 1904 ble han eier av store områder i Skottland og England, blant annet Glamis Castle, St Paul's Walden Bury og Woolmers Park, nær Hertford. Han ble gjort til stattholder av Angus, men han forlot embetet da datteren Elizabeth ble dronning.

Til tross for jarlens reservasjoner mot kongelighet, giftet hans yngste datter seg i 1923 med kongens nest eldste sønn, prins Albert, hertug av York. Som en markering av bryllupet ble Lord Strathmore tildelt Knight Grand Cross av Royal Victorian Order. Fem år senere ble han gjort til ridder av Tistelordenen.

I 1936 abdiserte broren til svigersønnen hans, kong Edvard VIII av Storbritannia og hans egen svigersønn, prins Albert ble konge som Georg VI. Som dronnings far ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen og jarl av Strathmore og Kinghorne i Det forente kongerikes adel. Da han nå var jarl i Det forente kongerikes adel og ikke bare i Skottlands, fikk han plass i House of Lords som jarl (skotske adelige fikk nemlig ikke automatisk sete i House of Lords, så tidligere hadde han gått som Baron gjennom baroniet av Bowes, opprettet for faren hans).

Han var meget interessert i skogindustri, og var en av de første som plantet lerketrær fra frø i Storbritannia. Eiendommene hans hadde ofte mange småbrukere og han hadde rykte på seg for å være bemerkelsesverdig snill med sine leilendinger. Claude Bowes-Lyon var en aktiv medlem av Territorial Army og tjenestegjorde som æresoberst av den 4. / 5. bataljonen av Black Watch. Patrick Bowes-Lyon, lillebroren til Claude, var tennisspiller og vant Wimbeldon double i 1887.

Jarlen laget sin egen kakao til frokost, og hadde alltid en mugge med vann ved siden av seg til middag slik at han kunne tynne ut sin egen vin. Senere i livet sitt ble han døv. Lord Strathmore døde 89 år gammel på Glamis Castle i Angus av bronkitt. (Lady Strathmore døde før han, i 1938.) Hans titler ble overtatt av sønnen, Patrick Bowes-Lyon, Lord Glamis.

Han giftet seg med Cecilia Cavendish-Bentinck 16. juli 1881, i Petersham, Surrey.

Paret fikk ti barn:

Navn Fødselsdato Døde Alder Merknader
Violet Hyacinth Bowes-Lyon 17. april 1882 17. oktober 1893 11 år Hun døde av difteri og ble gravlagt i Ham kirke.[7] Hun ble aldri titulert 'Lady' ettersom hun døde før faren fikk jarltittelen fra sin far.
Lady Mary Frances Bowes-Lyon 30. august 1883 8. februar 1961 77 år giftet seg i 1910 med Sidney Elphinstone, 16. Lord Elphinstone; fikk etterkommere.
Patrick Bowes-Lyon, Lord Glamis
(senere 15. og 2. jarl av Strathmore og Kinghorne)
22. september 1884 25. mai 1949 64 år Giftet seg i 1908 med Lady Dorothy Osborne (datteren til George Osborne, 10. hertug av Leeds); fikk etterkommere.
Løytnant John Bowes-Lyon 1. april 1886 7. februar 1930 43 år Giftet seg i 1914 med Fenella Hepburn-Stuart-Forbes-Trefusis (datteren til Charles Hepburn-Stuart-Forbes-Trefusis, 21. Baron Clinton); fikk etterkommere.
Alexander Francis Bowes-Lyon 14. april 1887 19. oktober 1911 24 år Døde av kreft i telencephalon i hjernen. Ugift[8]
Kaptein Fergus Bowes-Lyon 18. april 1889 26. september 1915 26 år Giftet seg i 1914 med Lady Christian Dawson-Damer (datteren til Lionel Dawson-Damer, 5. jarl av Portarlington); fikk etterkommere.
Rose Constance Bowes-Lyon 6. mai 1890 17. november 1967 77 år Giftet seg i 1916 med William Leveson-Gower, 4. jarl Granville; fikk etterkommere
Michael Claude Hamilton Bowes-Lyon 1. oktober 1893 1. mai 1953 59 år Giftet seg i 1928 med Elizabeth Cator; fikk etterkommere; døde av astma og hjertefeil i Bedfordshire. Han var en krigsfange under første verdenskrig.[9]
Lady Elizabeth Bowes-Lyon 4. august 1900 30. mars 2002 101 år Giftet seg i 1923 med Prins Albert, hertug av York, senere kong Georg VI. Senere ble hun kjent som Dronning Elizabeth, dronningmoren; fikk etterkommere.
Sir David Bowes-Lyon 2. mai 1902 13. september 1961 59 år Giftet seg i 1929 med Rachel Clay; fikk etterkommere

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00004259, oppført som Claude George Bowes-Lyon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Claude George Bowes-Lyon, BNF-ID 16947127c[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Claude George Bowes-Lyon, 14th Earl of Strathmore and Kinghorne, The Peerage person ID p10080.htm#i100792, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p10080.htm#i100792, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Vickers, p.7
  8. ^ Vickers, p.13
  9. ^ Vickers, p.320

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]