Christiania Roklub
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Christiania Roklub | |||
|---|---|---|---|
| CR | |||
 | |||
| Stiftet | 15. mai 1878 | ||
| Nettside | christianiaroklub | ||
| Idrettsgren(er) | Roing | ||
| Forbund | Norges Roforbund | ||
| Land | Norge | ||
Christiania Roklub (CR) er en roklubb på Frogner i Oslo. Klubben ble stiftet 15. mai 1878, etter modell av de engelske roklubbene. Klubben har eget klubbhus på Kongen i Frognerkilen.
Historie
[rediger | rediger kilde]CR var eksklusiv fra starten, med høy kontingent. I 1882 ble det satt opp et båthus på Brandskjæret, ytterst på Filipstad. Klubben var medarrangør på den første Holtekilenregattaen i 1883, med lag fra både Stockholm og København. Med stiftelsen av «Norsk forening for Roidrett», senere Norges Roforbund, i april 1900 ble CR-medlem, arkitekt Ole Sverre den første formann.
1900–1950
[rediger | rediger kilde]Klubben stiller internasjonalt og vinner blant annet åtter seier i Henley 1921, og ikke minst bronsemedaljer i firer med styrmann i OL 1912 og OL 1920.
Fra 1908–1938 var Hannibal Fegth formann. Han fikk med seg flere bidragsytere, deriblant en stor pengegave fra Christoffer Hannevig og arkitekttegninger fra Ole Sverre. Dermed ble prosjektet med eget klubbhus realisert 18. juli 1925, med kong Haakon VII til stede. Det samme året vant Christiania Roklub vant nordisk mesterskap i både åtter og firer uten styrmann. Medlemstallet steg til 762 i 1926.
CR investerte i en motorbåt som trenerne kunne instruere fra, de fikk også en instruksjonsbåt for nybegynnere. Resultater lot ikke vente på seg. Under Norgesmesterskapet i 1933 tok klubben med seg syv titler. I 1935 fikk klubben egen båtmann som vedlikeholdt båtene. CR representerte Norge under OL i Berlin i 1936. Etter krigen kom det godt med å ha egen båtbygger, på grunn av mangel på materiell. CR representerte Norge i firer også under OL i London i 1948.
1950–2005
[rediger | rediger kilde]På 1950-tallet engasjerte klubben engelsk trener uten ønskede resultat. Klubben fikk ny sportslig opptur fra 1960, men økonomisk trange tider. Klubben arrangerte danseaftener om høsten og hadde lysreklame for Frydenlund Bryggerier på taket. Nye medlemmer kom til klubben, men nå dukket nye utfordringer opp. Trening i Frognerkilen eller Oslofjorden ble vanskelig på grunn av annen båttrafikk og bøyer som ble lagt ut.
Klubben valgte Gjersjøen ved Mosseveien som ny treningsarena, men det var tungvint og vanskelig med båtopplag. Vintertrening ble utført i bassenger på skoler og i en fastspent aluminiumsbåt i Vestkantbadet. Klubben fikk etter hvert bruke Bogstadvannet til treningsarena. 29. mai 1973 ble det innviet en kombinert båthall og klubbhus her. CR ble med dette delt i turroing fra klubbhuset Kongen på Frogner, og race trening på Bogstad. Driften av CR ble sikret gjennom leieavtaler som tidligere formann Reidar Knoph fikk i stand med firmaer som hadde maritim bakgrunn.
Etter behandling to generalforsamlinger på rad ble klubben endelig åpnet for damer i 1976. Damene viste seg fort sterke, i dag har de større bredde enn herrene, og står for over halvparten av seirene til klubben. Medlemstallet i denne perioden varierte fra 355 til 530.
Mot slutten av 1970-årene ble det innført egne konkurranseklasser for eldre deltakere, veteranroing kalt «Masters». Noe senere kom innendørsroing på Concept-maskiner. Christiania Roklub var ledende på begge områder.[trenger referanse]
Klubben har også startet «Roskolen», en opplæring i roing og bruk av utstyr for nye medlemmer. I 2003 gjennomgikk 145 nye medlemmer roskolen.