Bringebærspinner

Bringebærspinner
	bringebærspinner, hunn
	Nomenklatur
	Macrothylacia rubi; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	bringebærspinner
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Ekte spinnere
Underfamilie	Lasiocampinae
	Økologi
Habitat:	i Norge mest på lynghei
Utbredelse:	Europa

Bringebærspinner (Macrothylacia rubi) er en sommerfugl som tilhører familien ekte spinnere (Lasiocampidae). Denne arten finnes i Norge langs kysten i Sør-Norge.

Utseende

En middelsstor (vingespenn 41 – 64 mm, hunnen større enn hannen), brun spinner, vingene uten lyse flekker. Kroppen er tett kledt med nokså lange hår. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er rødbrun med kraftige, fjærformede antenner som er ca. halvparten så lange som forvingene og en kjegleformet bakkropp. Hunnen er gråbrun, antennene er spinkle og bare snaut 1/3 så lange som fovingene, bakkroppen er tykk og pølseformet. Begge kjønn har et ganske lite hode med reduserte munndeler og hårete fasettøyne. Forvingene er avrundede og har to lyse tverrbånd rundt midten, men ingen lyse flekker, bakvingene er ensfargede. Larven er mørk (nærmest svart) med påfallende, oransje grenser mellom de ulike kroppsleddene som vanligvis synes gjennom behåringen. Den er tett kledt med ganske lange, oppstående, mørke hår. Puppen, som ligger i en kokong av silke, er brunlig med gule mellomrom mellom leddene på bakkroppen. Den er kledt med korte, bakoverrettede hår.

bringebærspinnerens larve

♂
♀

Levevis

Larven lever på mange forskjellige planter, bl.a. ulike slags gress, vier (Salix spp.), bjørk (Betula spp.) og bringebær (Rubus idaeus), også urter som vikke (Vicia spp.), kløver (Trifolium spp.) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum). De lever enkeltvis. Larvene er nattkative, men om høsten kan man finne de utvokste larvene krypende omkring også på dagen. Om de blir forstyrret, ruller seg sammen til et tett spiral. De overvintrer som utvokste larver og forpupper seg tidlige på våren, uten å ha spist noe etter overvintringen. Larven kryper ned på bakken og spinner seg inn i en litt løs, grålig kokong av silke. Både larven og kokongen har irriterende hår som lett faller av og som kan forårsake kløe. De voksne spinnerne flyr i mai – juni. Hunnene sitter mest i ro frem til de har fått paret seg, og sender ut feromoner. Hannene flyr over terrenget i en meget rask, men vinglete flukt om ettermiddagen og kvelden. Med sine store antenner kan de lukte hunnene på lang avstand. De voksne spinnerne tar ikke næring til seg og flyr bare for å pare seg. Etter paring flyr hunnen rundt (hennes flukt er tung og treg, helt ulik hannens) og legger rundt 250 egg i klynger på 30 – 40 i hver.

Utbredelse

Bringebærspinneren forekommer over det meste av Europa og videre østover til Japan, men kan mangle i noen områder. I Norge finnes den bare langs kysten, nordover til Hordaland. Den er ofte ganske tallrik der den finnes, på lynghei og andre åpne områder, men man ser ofte bare de utvokste larvene om høsten og tidlig på våren.

Kilder

Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Nettsiden Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker

(en) bringebærspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) bringebærspinner hos Artsdatabanken
(sv) bringebærspinner hos Dyntaxa
(en) bringebærspinner hos Fauna Europaea
(en) bringebærspinner hos NCBI
(en) Kategori:Macrothylacia rubi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Macrothylacia rubi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Macrothylacia rubi – detaljert informasjon på Wikispecies