Brasilfiskand
| Brasilfiskand | |||
|---|---|---|---|
 hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mergus octosetaceus Vieillot, 1817 | |||
| Populærnavn | |||
| brasilfiskand | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Slekt | Mergus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | elver med rent og klart ferskvann | ||
| Utbredelse: | endemisk for Sør-Amerika | ||
Brasilfiskand (Mergus octosetaceus) er en monotypisk fiskeand i slekten Mergus, som inngår i andefamilien (Anatidae). Arten er endemisk for Sør-Amerika, der den nå kun overlever i Brasil og kanskje såvidt i Paraguay og elvesystemene rundt Misiones i Argentina.
Brasilfiskand er en av verdens mest truede fuglearter og overlever kun i en håndfull små refugium.[2] BirdLife International estimerte først populasjonen til cirka 250 voksne individer i 1992, men senere har det kommet indikasjoner på at bestanden kan være noe større.[3] Dette har imidlertid ikke latt seg verifisere.[3] På IUCNs rødliste er arten oppført som kritisk truet av utryddelse.[1] Årsaken til artens kraftige tilbakegang er utbyggingen av vannkraft for hydroelektriske formål, gruvedrift og avskoging for kultivering av soyabønner.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Brasilfiskand er en slank og langstrekt fugl med mørkegrønt hode og en lang karakteristisk fjærpryd i bakhodet. Hodepryden blir klart lenger hos hannen enn hunnen. Arten måler cirka 55–68 cm, avhengig av kjønn. Hannen veier typisk cirka 800 g; hunnen cirka 700 g.
Fjærdrakten er mørkt grå og sort på oversiden og noe lysere grå på undersiden, omtrent som ei kråke. Som sine nærmest slektninger er nebbet (som er sort) sagtakket, langt og smalt med en brå, men kort krok ytterst på overnebbet. Vingene har hvitt speil under flukt.[2]
Arten trives i elver med rent og klart ferskvann, som både har stiller og strie stryk og er omgitt av skog. Arten er svært sky og vanskelig å få øye på. Den foretrekker områder lav bosetting og liten eller ingen menneskelig aktivitet. Arten er territorial, og territoriene kan strekke seg omkring 5–12 km langs elvene. Føden består i hovedsak av småfisk som den fanger med nebbet under dykking. Dykkene varer typisk i 15–20 sekunder, av og til opp mot 30 sekunder i dypere kulper.[2]
Brasilfiskand er hullrugere som legger redene til hulrom i trær, steiner eller i elvebakken, typisk 2–25 m over elva. Bare hunnen ruger eggene, som regel inntil åtte i tallet. Inkubasjonstiden er cirka 34 dager. Ungene forlater redet etter klekking, innen det har gått 24 timer, og familien holder sammen til ungene er omkring seks måneder gamle, noen faktisk til de blir 8–10 måneder gamle. Ungene blir imidlertid flygedyktige etter cirka to måneder.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender (127 arter)
- Mergini, fiskender (10 slekter, 23 arter)
- Clangula (monotypisk)
- Somateria, ærfugler (3 arter))
- Polysticta (monotypisk)
- Melanitta (6 arter)
- Bucephala (3 arter)
- Mergellus (monotypisk)
- Lophodytes (monotypisk)
- Mergus, laksender (5 arter)
- †M. australis, aucklandfiskand
- M. merganser, laksand
- M. octosetaceus, brasilfiskand (monotypisk)
- M. serrator, siland
- M. squamatus, skjellfiskand
- Histrionicus (monotypisk)
- Camptorhynchus (monotypisk)
- Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
- Cairinini, skogender (11 arter)
- Hymenolaimini (monotypisk)
- Merganettini (monotypisk)
- Aythyini, dykkender (20 arter)
- Anatini, grasender (55 arter)
- Mergini, fiskender (10 slekter, 23 arter)
- Anatidae, andefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BirdLife International. 2019. Mergus octosetaceus. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22680482A143756439. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22680482A143756439.en. Downloaded on 14 May 2020.
- ^ a b c d Lamas, I. R. and L. V. Lins (2020). Brazilian Merganser (Mergus octosetaceus), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bramer1.01
- ^ a b c BirdLife International (2020) Species factsheet: Mergus octosetaceus. Downloaded from http://www.birdlife.org on 15/05/2020.
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Brasilfiskand i Encyclopedia of Life
- (en) Brasilfiskand i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Brasilfiskand hos Artsdatabanken
- (en) Brasilfiskand hos ITIS
- (en) Brasilfiskand hos NCBI
- (en) Kategori:Mergus octosetaceus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mergus octosetaceus – detaljert informasjon på Wikispecies
