Blokkebær
| Blokkebær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vaccinium uliginosum L. | |||
| Synonymi | |||
| Myrtillus Uliginosa | |||
| Populærnavn | |||
| blokkebær, skinntryte, mikkelsbær, tryte | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | Lyngfamilien | ||
| Slekt | Bærlyngslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig, sur jord | ||
| Utbredelse: | tempererte og subarktiske soner i Eurasia og Nord-Amerika | ||
Blokkebær (Vaccinium uliginosum), også kalt skinntryte, mikkelsbær eller tryte, er en dvergbusk som ligner mye på blåbær.
Navn
[rediger | rediger kilde]Arten har minst tre navn i bruk. På vestlandet og nordover kalles den blokkebær, mens den kalles mikkelsbær på sørvestlandet og på sørlandet. I innlandet og på østlandet er det gjerne skinntryte den er kjent ved. Opp gjennom historien er den blitt kalt ved mange navn som vitner om et dårlig rykte.[1] Eksempler på disse nedsettende navnene er "vassblåbær" og "dritbær".[2]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Denne svært lite krevende busken er meget vanlig i Norge, særlig på litt næringsfattige myrer og i næringsfattig furuskog. Den går også høyt opp i fjellet.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Lyngen har brune runde kvister og kan bli opptil 40 cm høy. Selv om lyngen ikke blir høyere enn noen få centimeter i fjellet kan den også der bære en god del bær. Bladene er blågrønne i fargen, men der buskene vokser tett kan det bli et flammende rødt teppe av løvet før det felles om høsten. Bæret ligner blåbær, men kan skilles fra blåbær ved at frøene og saften er fargeløs, litt grønnlig.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Bærene kan brukes på samme måte som blåbær, til saft, syltetøy og lignende. Man bør være påpasselig med å fjerne stilkene fra bærene før konservering siden de kan gi uønsket smak. Sammen med blåbær kan det settes vin på dem. Unge blader er søtlige i smaken og kan også spises.[3] Den er blitt mistenkt for å være giftig på grunn av at det er blitt rapportert om ubehag etter store inntak av blokkebær. Det er derimot vist at det er knyttet til en mikroskopisk parasittsopp som kan opptre i bærene.[4]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Plantens blomster. -
Blåbær øverst på bildet, blokkebær nederst.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 53. ISBN 8251204534.
- ^ Høeg, Ove Arbo (1975). «Vaccinum uliginosum L. Blokkebær». Planter og tradisjon. Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget. s. 667. ISBN 8200089304.
- ^ Blekastad, Hans (1979). Naturen som spiskammer. Gyldendal. s. 47. ISBN 8205115583.
- ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 94. ISBN 8276431089.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) blokkebær i Encyclopedia of Life
- (en) blokkebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blokkebær hos Artsdatabanken
- (sv) blokkebær hos Dyntaxa
- (en) blokkebær hos ITIS
- (en) blokkebær hos NCBI
- (en) blokkebær hos Panarctic Flora
- (en) blokkebær hos The International Plant Names Index
- (en) blokkebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Vaccinium uliginosum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vaccinium uliginosum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
