Benjamin-Octave Roland-Gosselin
Benjamin-Octave Roland-Gosselin | |||
---|---|---|---|
Født | 17. des. 1870[1][2][3] Paris[1] | ||
Død | 22. mai 1952[2] (81 år) Versailles[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1895–), diakon (1894–), katolsk biskop (1919–) | ||
Embete |
| ||
Far | Louis Roland-Gosselin[1] | ||
Mor | Adeline Masse | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Medlem av | Académie des sciences morales, des lettres et des arts de Versailles | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[1] | ||
Våpenskjold | |||
Benjamin-Octave Roland-Gosselin (født 17. desember 1870 i Paris, død 22. mai 1952 i Versailles) var en fransk katolsk biskop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Benjamin-Octave Roland-Gosselin kom fra en familie av parisiske finansmenn og aksjemeglere. Han studerte ved jesuittkollegiet hvor han ble venn med Pierre Rivière, fremtidig biskop av Monaco.
Hans far Louis Roland-Gosselin var en av de mest kjente aksjemeglerne i Paris. Han var en hengiven katolikk som bidro til byggingen av sytten kirker i Paris, blant dem Sacré-Cœur-basilikaen, og ga tre barn til kirken (en nonne, en prest og Benjamin-Octave Roland-Gosselin).
Som 18-åring uttrykte Benjamin-Octave ønske om å gå inn i prestestanden. Først ba faren om at han kunne studere hjemme i stedet for å gå på seminaret av helsemessige årsaker, men det ble til slutt til at han (den 1. oktober 1890) kom inn på seminaret i Issy, hvor han studerte sammen med blant annet den fremtidige kardinal Jules Saliège.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 22. desember 1891 ordinerte François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, erkebiskopen av Paris, Roland-Gosselin til diakon i Saint-Sulpice. Den 21. desember 1892 ordinerte Paul-François-Marie de Forges, emeritert hjelpebiskop i Rennes, ham til prest i Saint-Sulpice.
Han gjorde prestetjeneste i flere år i erkebispedømmet i Paris. Fra 1902 var han kannik i Paris. I 1905, var han vitne til separasjonen av kirke og stat i utdanningsverdenen. I en slottsvilla (Villa des Peupliers) i Montsoult som tilhørte hans svoger og hans søster, Monsieur og Madame Masquelier, organiserte han (midlertidig) utdanning og husly for prester som hadde mistet bo- og studiefasiliteter. Han hadde også sørgen for å anskaffe, og så kjøpe, et annet slott i Montsault, til skole- og retrettformål især for presteskapety: Château de Montsoult, som han navngav som Billa Béthanie.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som militærprest i marinen. Tjenesten han utførte der ga ham en utmerkelser, og han ble slått til ridder av Æreslegionen.
Hjelpebiskop i Paris
[rediger | rediger kilde]Den 3. juli 1919 utnevnte pave Benedikt XV ham til hjelpebiskop i Paris og titulærbiskop av Mosynopolis. Den 12. august ble han bispeviet av Léon-Adolphe Amette, erkebiskop av Paris, i Notre-Dame de Paris. Medkonsekratorer var Jean Victor Émile Chesnelong, erkebiskop av Sens, og Charles-Henri-Célestin Gibier, biskop av Versailles.
Koadjutorbiskop, så ordinarie biskop, av Versailles
[rediger | rediger kilde]Den 12. mars 1926 gjorde pave Pius XI ham til koadjutorbiskop av Versailles. Frn 4. april 1926 ble han innsatt i dette embetet. Da biskop Charles Gibier døde den 3. april 1931, etterfulgte han ham som biskop av Versailles. Den 22. april 1931 ble han innsatt som biskop der.
Pave Pius XII aksepterte hans avskjed 12. april 1952 og utnevnte ham til titulærbiskop av Sigus. Den 23. april 1952 gjorde han ham til titulærerkebiskop av Laodicea in Syria.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
- Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
- Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
- Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
- Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
- Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
- Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
- Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
- Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
- Biskop Louis-Charles Féron (1794-1879) *1834
- Biskop Pierre-Alfred Grimardias (1818-1896) *1866
- Kardinal Guillaume-Marie-Romain Sourrieu (1825-1899) *1882
- Kardinal Léon-Adolphe Amette (1850-1920) *1899
- Biskop Benjamin-Octave Roland-Gosselin (1870-1952) *1919[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sébastien Boussier: Le diocèse de Versailles de 1931 à 1952. L'épiscopat de Mgr Roland Gosselin, dir. J.Y. Mollier, mémoire de maîtrise à Université de Versailles-Saint-Quentin-en-Yvelines, 1999.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Léonore database, oppført som Benjamin Octave Roland-gosselin, Léonore 19800035/122/15381[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID rolandgosse[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Benjamin Octave Roland-Gosselin, BNF-ID 107097830[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org rolan, lest 11. august 2023