Benedetto Erba Odescalchi
| Benedetto Erba Odescalchi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. aug. 1679[1][2] Como[3] Milano | ||
| Død | 13. des. 1740[1][2] (61 år) Milano | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1711–), diakon (1711–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Antonio-Maria Erba, Marchese di Mondonico | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
| Gravlagt | Duomo di Milano | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Benedetto Erba Odescalchi, også Benedetto Odescalchi-Erba (1679–1740) var en katolsk erkebiskop av Milano og kardinal i den romersk-katolske kirke.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Odescalchi ble ordinert til diakon den 11. oktober 1711 av kardinal Lorenzo Casoni, og den samme ordinerte ham til prest den 18. oktober samme år.
Titulærerkebiskop, nuntius til Polen
[rediger | rediger kilde]Den 3. januar 1712 ble han bispeviet til titulærerkebiskop av Tessalonica av kardinal Fabrizio Paolucci. Den 26. januar 1712 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Polen.
Erkebiskop av Milano
[rediger | rediger kilde]I oktober samme år ble han erkebiskop av Milano. Han trakk seg dermed fra vervet som apostolisk nuntius i november 1712.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I konsistoriet den 30. januar 1713 kreerte pave Klemens XI ham til kardinal. Hans titulærkirke var Santi Nereo e Achilleo. Men den 29. januar 1725 ble Odescalchi tildelt titulærkirken Santi XII Apostoli.
Som erkebiskop av Milano fokuserte han på pastorale aktiviteter, og tok som sine forbilder erkebiskop Carlo Borromeo og pave Innocens XI.[4] Han tok seg av utdannelsen til sekulærprestene og forsøkte å reformere nonneklostrene. I 1717 foretok han et pastoralbesøk i et avsidesliggende område av bispedømmet, i fjellene i Ticino, og også i årene etter fortsatte han å besøke avsidesliggende områder av sitt store bispedømme. Siden 1723 startet han de såkalte bymisjonene for å øke den religiøse sans i bybefolkningen.
Han grunnla seminaret San Giovanni sul Muro i Milano, et av de største i byen. Den 22. juli 1714 godkjente han kongregasjonen av misjonsoblatene i Rho, og i 1735 autoriserte han oppføringen av et hus av ursulinersøstre i Milano. I 1716 fikk Benedetto Erba utvirket fra pave Klemens XI at de regulære kanniker ved katedralen i Milano kunne bære den hvite damaskmitra ved høytidelige liturgiske feiringer. Han overvåket personlig restaureringen av kuppelen og krypten til basilikaen Sant'Ambrogio, og dekorerte den i rokokkostil.
Benedetto Erba var en stor beskytter av kultur og kunst, så vel som en samler av skulpturer og malerier, og det meste av galleriet hans er nå på bispedømmemuseet i Milano, inkludert de 41 portrettene av de første erkebiskopene i Milano han bestilte fra og med 1715.
Selv om hertugdømmet Milano under hans regjering gikk over fra det spanske rike til Habsburgmonarkiet, lyktes Benedetto Erba med å opprettholde gode forbindelser med alle de politiske makter. Han deltok i de pavelige konklaver i 1721, 1724 og 1730, og i alle disse tre konklavene var den mange som antok at han ville bli valgt til pave.[5] . Den 6. desember 1736, i en alder av 57 år, trakk Odescalchi seg tilbake som erkebiskop av Milano.
Han døde 13. desember 1740 i sin bispeby.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Benedetto Odescalchi-Erba (1679-1740) *1712[6]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica da San Pietro sino ai nostri giorni di Gaetano Moroni, 1879, Venezia, Tip. Emiliana
- Dizionario Biografico degli Italiani di Alberto Maria Ghisalberti, Massimiliano Pavan, Istituto della Enciclopedia italiana - 1960, Milano
- Annali d'Italia, dal principio dell'era volgare sino all'anno MDCCL. di Lodovico Antonio Muratori
- Luciano Vaccaro, Giuseppe Chiesi, Fabrizio Panzera: Terre del Ticino. Diocesi di Lugano, Editrice La Scuola, Brescia 2003, 83, 406, 410, 411nota, 420.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1876, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Benedetto Odescalchi Erba, BNF-ID 17792968s[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500354213, utgitt 18. april 2015, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vismara Chiappa, Paola (1988). «Erba Odescalchi, Benedetto». Dizionario della Chiesa Ambrosiana. Vol. 2. Milano: NED. s. 1125–1127. ISBN 88-7023-102-X.
- ^ Cazzani, Eugenio (1996): Vescovi e arcivescovi di Milano. Milano: Massimo. pp. 248–252. ISBN 88-7030-891-X
- ^ oder, lest 9. desember 2024