Bella ciao
«Bella ciao» (italiensk for «Skjønne, farvel!») er en italiensk arbeidersang, partisansang fra andre verdenskrigog symbol på kampen mot fascistene.[1][2][3][4] Den vanligste versjonen fortelles fra perspektivet til en partisan som på vei til å bekjempe en upesifisert fiende innser at han trolig ikke får se sin kjære igjen. Det er usikkert om partisanene faktisk brukte sangen og partisan-versjonen kan ha blitt til etter at motstandskampen var over. Låten har av forskere blitt sporet til jiddisch, dalmatisk og fransk opphav. Den eldste kjente innspillingen ble gjort instrumentalt i 1919 med klezmer-musikeren Mishka Ziganoff fra Odesa.[5]
Dette er en av de mest kjente sangene fra den antifascistiske motstandsbevegelsen i Europa i krigsårene.[2][3] Komponist og tekstforfatter er ukjent, men melodien og uttrykket er lånt fra «Alla mattina appena alzata»[6], en arbeidersang fra slutten av 1800-tallet som ble sunget på markene på Posletta i Nord-Italia. Denne versjonen omhandler en mondina (kvinnelig arbeider på rismarkene) som klager over mygg og brutale sjefer.[5]
Den italienske partisanbevegelsen vokste seg svært sterk i løpet av krigen, særlig i Den italienske sosialrepublikk, den andre og siste fasciststaten i Italia, ledet av Mussolini som et lydrike under tysk militær kontroll i Nord-Italia de siste to krigsårene 1943–1945. Antifascistene tok i bruk folkesangen som kampsang med en ny tekst med tema hentet fra partisankrigen mot de italienske fascistene i Partito Nazionale Fascista og det nye partiet Partito Fascista Repubblicano, og mot de tyske okkupasjonssoldatene i Wehrmacht og Waffen-SS.[trenger referanse]
Sangen, som er både vemodig og kraftfull, har blitt oversatt til mange språk, kommet i en rekke versjoner og blitt spilt inn med en mengde artister fra flere land, blant annet med den franske sangeren Yves Montand.
Den norske versjonen av sangen, som har vært populær blant organisasjoner på venstresida i politikken, er basert på den opprinnelige «Alla mattina appena alzata», men kalles likevel «Bella ciao». Denne teksten handler om undertrykkingen av arbeiderne på rismarkene, og om friheten som skal komme. Det norske bandet Samvirkelaget har brukt deler av denne versjonen i sin låt «Bella ciao» på plata Musikk som kom i 2007.[7]
I Italie fremføres den 25. april til minne om Mussolinis fall og slutt på tysk okkupasjon. I oktober 2024 ble sangen fremført i EU-parlamentet av representanter fra den politiske venstresiden i protest mot Ungarns statsminister Viktor Orbans tale.[8][5]
Melodi og tekst
[rediger | rediger kilde]
|
|
|
Se også
[rediger | rediger kilde]- «Bandiera Rossa» («Avanti Popolo»), en annen kjent, italiensk arbeidersang, med melodi fra en lombardisk folkesang og med tekst skrevet av Carlo Tuzzi 1908
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1978. ISBN 8202036909.
- ^ a b Riv ned gjerdene!. Oslo: Oktober. 1978. ISBN 8270949833.
- ^ a b Ekern, Simen (2016). Roma. [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN 9788202529444.
- ^ Sang som våpen. [Fjellstrand]: Ford Forlag. 2021. ISBN 9788293512233.
- ^ a b c Oltermann, Philip; editor, Philip Oltermann European culture (11. oktober 2024). «Bella Ciao: a brief history of the resistance anthem sung to Viktor Orbán». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. oktober 2024.
- ^ [1]
- ^ Don Martin (2009). Gatas parlament. [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN 9788202304614.
- ^ «Hungary's Orban scorned by EU lawmakers after speech – DW – 10/09/2024». dw.com (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bella ciao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- MP3-samling av Bella Ciao