Barsok

Barsok eller St. Bartholomeus-messe, som feires 24. august, er en merkedag til minne om apostelen Bartolomeus. Ifølge sagnet omvendte han kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartholomeus bli flådd levende og deretter halshogd.

Barsok er på primstaven tegnet inn med en kniv, ei øks eller et kors. Kniven på primstaven er i Norge ofte blitt tolket som en slaktekniv, og i folkelig tradisjon markerer dagen man starter slakting av bukker, og dagen ble i Seljord kalt Baro bukkekniv.^{[trenger referanse]}

Det var mange værtegn knyttet til Barsok. Dagen ble regnet som den første høstdagen. Man var spesielt redd for frost og uvær og skade på avlingene, og dagen ble mange steder kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «Barsok-frost er det verste været i året» og i Granvin at «Barsok-frost gjer mange matlause». I Salten måtte innhøstingen være ferdig til Barsok, og mange steder var regelen at folk flyttet ned fra setrene før denne dagen kom.

Mange steder ble Barsok regnet som en farlig dag. Det ble sagt at haugfolkene var ute, og at bjørnen ville skade buskapen. Ifølge folketradisjonen ville også dommedag komme på Barsok.