Båndpraktvannymfe
| Båndpraktvannymfe | |||
|---|---|---|---|
 Hannen har et blått bånd midt over vingene.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Calopteryx splendens (Harris, 1782) | |||
| Populærnavn | |||
| båndpraktvannymfe[1] (blåbånd-vannymfe) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Vannymfer | ||
| Familie | Praktvannymfer | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika og Asia i det sydlige Norge ved Oslofjorden | ||
Båndpraktvannymfe (Calopteryx splendens) er en vannymfe som tilhører familiegruppen praktvannymfer (Calopterygidae).
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Båndpraktvannymfe er utbredt i Europa, øst gjennom Asia og i Nord-Afrika. I lavlandet i det sentrale sørøstlige Norge, rundt Oslofjorden.[1] Arten var i rødlistevurderingen i 2010 vurdert som sårbar (VU) men etter at arten var blitt kartlagt bedre, i vurdering i 2021 satt til nær truet (NT).[2]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kjønnene er ulike. Hannen har metalisk blå kropp og et blått tverrband midt på hver vinge. Hunnene har grønn eller brunlig kropp og lysere grønne eller brunlige vinger.
Vingene holdes bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Nymfene lever på bunnen av større langtsomtflytende elver, gjerne på soleksponerte steder. Båndpraktvannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.
Båndpraktvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Flygetiden er fra mai til august.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av båndpraktvannymfe Calopteryx splendens som LC→NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) båndpraktvannymfe i Encyclopedia of Life
- (en) båndpraktvannymfe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) båndpraktvannymfe hos Artsdatabanken
- (sv) båndpraktvannymfe hos Dyntaxa
- (en) båndpraktvannymfe hos Fauna Europaea
- (en) båndpraktvannymfe hos NCBI
- (en) Kategori:Calopteryx splendens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Calopteryx splendens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Calopteryx splendens – detaljert informasjon på Wikispecies
- Blåbåndvannymfe – www.nhm.uio.no/norodo/ [død lenke] – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
