Atomavtalen med Iran
.jpg)
Atomavtalen med Iran (engelsk: Joint Comprehensive Plan of Action) er en avtale inngått i 2015 mellom Iran på den ene side og på den andre side de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd (Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og USA) pluss Tyskland og EU. Avtalen gjelder fra 16. januar 2016. USA trakk seg fra avtalen i 2018. Avtalen gav internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet, mens internasjonale sanksjoner ble opphevet.
Avtalens innhold og utvikling
[rediger | rediger kilde]Avtalen ble forhandlet fram over 20 måneder og enighet ble oppnådd 14. juli 2015.[1]
Ifølge avtalen skulle de økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring bli opphevet, mens sanksjoner mot Irans program for utvikling av langtrekkende raketter ble videreført i åtte år.
Iran forpliktet seg til å begrense landets anriking av uran i 15 år og å gi Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) innsyn i det iranske atomprogrammet. Ved et iransk brudd på avtalen, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.
USAs annullering i 2018
[rediger | rediger kilde]USA trakk seg fra avtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot Iran.[2][3] I oktober 2020 ble det meldt at Iran hadde begynt å bygge opp igjen et atomanlegg.[4]
Atomavtalen ble inngått da den demokratiske Obama-administrasjonen satt med regjeringsmakten. USA valgte å trekke seg fra atomavtalen i 2018 da den republikanske Trump-administrasjonen hadde fått regjeringsmakt. USAs annullering av atomavtalen med Iran skyldtes endring i amerikansk politikk og en rekke punkter Trump-administrasjonen mislikte ved den.
Trump-administrasjonen mente avtalen var for dårlig fordi den tillot Iran å fortsette å anrike uran og nå terskelen for å konstruere atomvåpen. Atomavtalen omfattet heller ikke Irans missilprogram, som flere[hvem?] mente var et regionalt sikkerhetsproblem. Avtalen påvirket ikke Irans rolle i konflikter i regionen, som i Syria og Jemen. Regjeringen mente også at atomavtalen ikke beskyttet USAs allierte i Midtøsten. Israel og Saudi-Arabia befinner seg fremdeles innen rekkevidde av Irans ballistiske langdistanseraketter. Dermed støttet Israel og Saudi-Arabia USAs opphevelse av atomavtalen med Iran.
Trump-administrasjonen kan ha svekket Irans økonomi ved å gjeninnføre sanksjoner mot landet. Det iranske regimet kalte USAs opphevelse av atomavtalen for «økonomisk krigføring».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «THE IRAN NUCLEAR DEAL: WHAT YOU NEED TO KNOW ABOUT THE JCPOA» (PDF). obamawhitehouse.archives.gov. Besøkt 3. november 2020.
- ^ «Trump trekker USA ut av atomavtalen med Iran. «Alvorlig tabbe», sier Obama.». Aftenposten. 8. mai 2018.
- ^ Trym Mogen (8. mai 2018). «Fnyser av Trumps strategi: - Skruppelløs, talentløst». Dagbladet.
- ^ Atomavtalen med Iran. NRK. Besøkt 3. november 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fakta om atomavtalen med Iran. NRK Urix, 21. mai 2018.