Arne Austeen

Arne Austeen
	Austeen (nr. to fra venstre) ble tildelt Distinguished Flying Cross - fra seremonien med Kaj Birksted, Werner Christie og Nils Jørstad
Født	1. juli 1911; Stokke
Død	4. mai 1945 (33 år); Flensburgfjorden
Beskjeftigelse	Flyger
Utdannet ved	Norges tekniske høgskole
Far	Johan Austeen
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Distinguished Flying Cross; Haakon VIIs 70-årsmedalje; Krigsmedaljen; St. Olavsmedaljen med ekegren

Arne Austeen (født 1. juli 1911, død 4. mai 1945) var norsk offiser og jagerflyver under andre verdenskrig. Austeen fikk sin utdannelse ved Hærens Flygeskole, og ved Little Norway i Canada. Han fløy blant annet Spitfire ved 64 skvadron, 611 skvadron og var skvadronsjef for norske 331 skvadron i 1943-1944. Han ble drept under et angrep på marinebåter i Flensburgerfjorden bare få dager før krigen sluttet.

Oppvekst og flukten fra Norge

Arne Austeen var sønn av Johan Gustaf og Ragnhild Austeen. Johan var godt kjent blant befolkningen i Vestfold da han var bestyrer ved landbruksskolen på Fossnes. Han ble senere også stortingsmann i to perioder og senere driftsleder ved Landbrukshøyskolen på Ås med bosted i Drøbak. Ragnhild, født Støkken, kom fra Ås kommune.

Som ung tok Austeen utdannelse som sivilingeniør ved NTH i Trondheim. Kameratene fra studietiden fortalte om en kjernekar. En helstøpt karakter av en ung mann, med et lyst og åpent sinn uten noen slags bakveier.

Etter endt ingeniørutdannelse ble Austeen utkalt til militærtjeneste. Han kom inn ved Hærens Flyskole på Kjeller, ble forfremmet til fenrik og fullførte sin flyverutdannelse. Etter endt tjeneste ved Kjeller ble han ansatt ved Øveraasen Motorfabrikk og Mekaniske Verksted på Gjøvik.

På Gjøvik ble Austeen også medlem av Gjøvik Flyklubb og fungerte som flyinstruktør for gjøvikensere som ville bli piloter.

Ved tyskernes inntog i Norge meldte Austeen seg straks til tjeneste. Ikke bare var han patriot, han hadde nå også en militærutdannelse og nølte ikke med å gjøre sin del. Han deltar i kampene i Norge til kapitulasjonen er et faktum i juni 1940. Vinteren 1941 flyktet Austeen fra Norge for å fortsette kampen mot tyskerne utenfor landets grenser.

Etter ankomst i USA reiste han videre opp til Toronto i Canada og den norske flyskolen Little Norway som var temmelig nyopprettet på den tiden. Skolen var under ledelse av Ole Reistad og utdannet militærflyvere til påtenkte norske jager- og marineflyskvadroner under alliert kommando.

«De tre musketerer»

August 1941 forlot Austeen Toronto for videre reise til havnebyen Halifax og videre reise med båt over til Storbritannia. Under tiden ved Little Norway hadde Austeen blitt spesielt gode venner med Olav Ullestad og Eiliv Strømme. På samme båt, «Aquitania», var også Tarald Weisteen, Bjørn Næss og Kristian Nyerrød. Disse norske guttene var en av de første grupper av nordmenn på vei over til England for aktiv tjeneste etter utdannelse ved Little Norway. Under reisen gikk alarmen ved tre anledninger, konvoien endret kurs flere ganger og eskorterte jagere slapp flere dypvannsbomber.

Austeen ble så sendt videre til Aston Down OTU, en «Operational Training Unit». OTU er siste stopp før Austeen ble erklært ferdig utdannet, og klar for å bli sendt til en skvadron for aktiv krigstjeneste.

64 skvadron

Sommeren 1942 ble Austeen overført til 64 skvadron, Royal Air Force, med kapteins grad. Ikke lenge etter ankomst havnet han i kamp. Den 30. juli fløy han som nummer to på skvadronleder Wilfrid Duncan Smith (senere Wing Commander for 331 og 332 på North Weald).

Smith og Austeen fløy mye sammen i 64 skvadron. Smith har senere blitt betraktet som en av de aller beste Spitfirepiloter fra krigens dager. Blant annet testpilot hos Supermarine, Jeffrey Quill, snakket varmt om Smith etter krigen.

611 skvadron: Livsfarlige tokt over Den engelske kanal

Neste stopp for Austen ble den legendariske 611 skvadron. Han ankom 611 da skvadron lå ved RAF Coltishall den 9. august 1943. Stort sett fløy han som leder for en seksjon av fire Spitfires, ofte med kodenavnet «White 1». De andre i Austeens gruppe vil da naturlig bli kalt «White 2», «White 3» og «White 4».

331 skvadron: Fire nedskutte fly på fem dager

Forfremmet til major tar Arne Austeen over ledelsen for den norske 331 skvadron i månedsskiftet september-oktober 1943. 331 er oppsatt på North Weald, nord for London, sammen med blant annet søster-skvadronen, 332 skvadron. De utgjør «North Weald Wing» som består av fire Spitfire-skvadroner som opererte fra flyplassen.

Austeen ble etterhvert tildelt Spitfire MkIX MH828 som sitt eget personlige fly.

Den 20. oktober 1943 ledet Arne skvadronen over Saint-Quentin i 32 000 fots høyde. Fra sør ble det rapportert om eksosstriper. To «bokser» av fiendtlige fly ble observert. Flesteparten av tyskerne brakk av til styrbord når de ble oppmerksomme på faren, mens et fåtall ble liggende i en svak sving andre veien. Austeen plukket ut den siste i rekken av tyske fly mot babord og skjøt på 500 yards mellom seg selv og tyskeren. Han så ingen resultater, og fortsatte inn nærmere før han fyrer av igjen. Han så raskt flere treffere på den ene vingen og rundt cockpiten til fiendeflyet. Flere store deler falt av flyet før det flikket over og spant nedover. Flyveren av det tyske flyet ble observert i fallskjerm av løytnant Fearnley fra 331. Austeen gjør krav på flyet som nedskutt. Innen 24. oktober 1943 har Austeen skutt ned hele fire fly.

Den 7. mars 1944 er Arne Austeen ferdig med sin operative tjeneste hos 331 skvadron. Skvadronen ble overtatt av major Leif Lundsten fra Østre Toten. Interessant er det at 331 er under ledelse av gutter fra Gjøvik og Toten i nesten ett helt år.

Sommerferie fra krigen

Sommeren 1944 ble Austeen beordret til «Central Gunnery School» i Yorkshire som sjefinstruktør. Ifølge senere skvadronleder Ragnar Isachsen hos 331, blir bare de beste plukket ut til en sånn stilling.

126 skvadron: Langtrekkende tokt med Mustang III

I februar 1945 var Austeen tilbake i aktiv tjeneste, og tok kommandoen over britiske 126 skvadron stasjonert på Bentwaters i England. Skvadronen fløy amerikanske P-51 Mustang III langtrekkende jagerfly som eskorterte allierte bombefly helt til Tyskland og tilbake.

Den 4. mai, fire dager før krigen offisielt var over, fløy Arne Austeen P-51 Mustang III med registreringsnummer KH 578 på et tokt som tok dem til Nord-Tyskland. Dette toktet skulle ikke Arne egentlig ha deltatt på. Han tok plassen til en i skvadronen som ikke følte seg frisk nok til å delta.

Austeen og hans skvadron gikk så til angrep mot tyske ubåter i Flensburgfjorden. Arne var som skvadronleder den første som stupte ned mot ubåtene. Han gikk som den første ned for å trekke ild unna sine kamerater i skvadronen, så de skulle få et noe enklere oppdrag og mindre ild på seg. U-155 var under kommando av oberleutnant Friedrich Altmeier, og den beskjøt Austeens Mustang mens han gjengjeldte ilden med sine kanoner. Det var da U-155 fikk inn en fulltreffer på Austeens Mustang.

Ingen fallskjerm ble rapportert, og Austeen styrtet i havet. Flyet gikk muligens ned i posisjonen 54°55′N 10°07′Ø. Ingen spor har vært å finne av flyet eller av Arne Austeen.

I Gjøvik er Austeen oppført med fullt navn på steinen i minneparken. Han er tillegg blitt hedret med en egen veg i Gjøvik. Austeens veg finnes like ovenfor Tranberg videregående skole.