Hopp til innhold

Apostelen Andreas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St. Andreas
apostel og martyr
Født-
Betsaida, Galilea
Død62
Patras
BeskjeftigelsePredikant, misjonær, fisker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenApostelen Peter
NasjonalitetRomerriket
GravlagtApostelkyrkja
Saligkåret-
Helligkåretumiddelbart etter sin død.
Anerkjent avAlle kirke­samfunn som har helgenkult.
Festdag30. november
VernehelgenPatras, Skottland, Romania, Russland
I kunstenMed andreaskorset

Apostelen Andreas, etter et maleri av El Greco, 1604.

Apostelen Andreas (gresk Ανδρέας (Andreas), engelsk Andrew), var en fisker fra Kapernaum, yngre bror av apostelen Peter, elev av Johannes Døperen og en av Jesu første disipler. I den ortodokse tradisjonen kalles han for Protocletos, «den først kallete». Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november (etter tradisjonene datoen for hans martyrdød), en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg.

Navnet Andreas kommer fra gresk «ανδρεία», «Andreia», og betyr mann/manndom eller tapperhet, og som andre greske navn synes det å ha blitt vanlig hos jødene fra 100-tallet eller 200-tallet e.Kr. Det er ikke nedtegnet et hebraisk eller arameisk navn for ham.

Det nye testamente forteller at Andreas var en sønn av Jonas (Matteus 16:17; Johannes 1:42). Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredde (Johannes 1:44). Både han selv og hans bror var fiskere av yrke; derav følger tradisjonen at Jesus kalte dem til disipler idet han ville gjøre dem til «menneskefiskere» (gresk ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon).[1] Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke bodde de to brødrene i det samme huset i Kapernaum (Matteus 1:21-29).

I henhold til evangeliene skal Andreas ha vært elev av Johannes Døperen og ble Jesu første disippel. Pave Eusebius siterer Origenes og hevder at Andreas preket i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet så langt unna som til Volga. Derfor har han blitt skytshelgen for Romania og Russland. Han skal også ha forkynt evangeliet i Georgia. I henhold til tradisjonen ble han i år 38 biskop av Bysants (senere Konstantinopel og Istanbul) som på denne tiden var en mindre gresk by ved Bosporusstredet. Dette bispesetet skulle etter hvert bli til patriarkatet i Konstantinopel, hvis patriark regnes som apostolisk etterfølger av Andreas.

Det hevdes at Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas på et kors formet som en X, Crux decussata, og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham. Han er blitt skytshelgen for Patras. I henhold til tradisjonen ble hans relikvier ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som har fått navn etter ham, St. Andrews. De lokale legendene forteller at relikviene ble solgt til romere av byens presteskap som erstatning for at romerne bygde et vannreservoar for byen. Apostelens hånd skal ha blitt ført til Moskva, mens apostelens hode, som skal ha vært i Peterskirken, skal ha bli gitt av despoten Thomas Palaeologus til pave Pius II i år 1461. Relikviene ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til Patras i 1964. Disse relikvier, som består av en skalle og en bit av finger, oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november.

Det apokryfe skriftet Andreasgjerningene (Acta Andreae), som nevnes av blant andre Eusebius og av Epiphanius av Salamis, tilhører en særskilt gruppe apokryfer som tradisjonelt tilskrives Leucius Charinus. I henhold til moderne forskning kan det dateres til 300-tallet, og tilhørte de forbudte såkalte Decretum Gelasianum som knyttes til pave Gelasius I. Andreasgjerningene ble utgitt av Constantin von Tischendorf i Acta Apostolorum apocrypha (Leipzig, 1821). En annen Andreaslegende kalles for Passio Andreae (Andreaspasjonen), og ble utgitt av Max Bonnet i Supplementum II Codicis apocryphi (Paris, 1895).

Relikvier som oppgis å stamme fra Andreas finnes som nevnt i Sankt Andreaskirken i Patras, men også i Sant'Andrea Dome, Amalfi, Italia, St. Mary Cathedral, Edinburgh, Skottland, samt ved St. Andrews & St. Alberts kirkene i Warszawa, Polen.

Nasjonale legender

[rediger | rediger kilde]

Skottland

[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 900-tallet ble Andreas skytshelgen av Skottland. Flere legender forteller hvordan Andreas' relikvier på overnaturlig vis ble fraktet fra Konstantinopel til det stedet der byen St. Andrews ligger i våre dager. Noen skotter påpeker spøkefullt at Andreas (som de kaller for Andrew) egentlig var født i Skottland og senere flyttet til Kapernaum.

Det fortelles at Oengus mac Fergus av pikterne (729761) en gang så et andreaskors på himmelen og forsto da at sankt Andreas voktet over ham.

De eldste bevarte manuskriptene som omtaler dette, finnes i Bibliothèque Nationale, Paris og British Library, London. De ble samlet av Jean-Baptiste Colbert for Ludvig XIV av Frankrikes regning. I henhold til disse manuskriptene ble Andreas’ relikvier ført av en viss Regulus til den piktiske kongen Oengus. Navnet Regulus finnes bevart i St. Rule's Tower i St. Andrews, men til en altfor tidlig dato til at det kan stemme. Det finnes dog grunner til at relikviene var i biskop Acca av Hexhams eie; han tok dem med til Skottland da han ble landsforvist og havnet i det piktiske kongedømmet en gang rundt år 732.

I Arbroath-deklarasjonen av 1320, da Skottland erklærte seg som selvstendig fra England ble Andreas nevnt som den som innførte kristendommen til Skottland.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Metzger & Coogan (1993): Oxford Companion to the Bible, side 27.


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]