Antoine Busnois
| Antoine Busnois | |||
|---|---|---|---|
 Manuskript med Busnois' messe O Crux Lignum | |||
| Født | 1430[1][2][3][4] Béthune | ||
| Død | 6. nov. 1492[5][6][4][7] Brugge | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Periode | musikk i renessansen | ||
| Sjangre/ former | Klassisk musikk, kirkemusikk | ||
Busnois (mellom 1432 og 1435 – 1492) var en fransk komponist, sanger, dikter og geistlig, og en av de mest anerkjente komponister av verdslige chansons på 1400-tallet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Detaljene om hans tidlige liv er basert på gjetninger, men han kom sannsynligvis fra området rundt Béthune i Pas-de-Calais, og kan ha vært av den aristokratiske slekten Busne fra landsbyen av samme navn, slik navnet Busnois antyder. Antoine fikk tydeligvis en god musikkutdannelse, kanskje ved kirkekoret et sted i nordlige eller sentrale Frankrike. Allerede i 1450-årene var han ved det kongelige franske hoff, og i 1461 var han kapellan i Tours. At han ikke bare var helt fredelig viser en søknad om syndsforlatelse som han leverte i Tours 28. februar 1461. I skrivet tilstår han å ha organisert og deltatt i hele fem blodige overfall på en prest.[8] Mens han var i unåde tok han sjansen på å holde en messe, noe som resulterte i ekskommunikasjon. Pave Pius II selv benådet ham.
Busnois ble i 1465 subdiakon i katedralen til stiftskirken i Tours, St. Marin. Johannes Ockeghem var kasserer i samme kirke, og de to komponistene ser ut til å ha kjent hverandre godt. Senere samme år reiste Busnois til Poitiers hvor han ble maîtrise, dvs. leder for korguttene. Han tiltrakk seg en mengde talentfulle sangere fra hele regionen, så selv om forgjengeren fikk tilbake sin gamle jobb allerede året etter, må Busnois ha hatt et godt ry som sanglærer og komponist.
Deretter flyttet Busnois til Burgund, og 1. februar 1467 gikk han sannsynligvis i Karl I av Burgunds tjeneste som privat ansatt chantre-valet de chambre, dvs han var ikke medlem av hoffkapellet. Sommeren 1469 ble Busnois kantor og på høsten samme år kapellan med halv lønn, og han var nå endelig medlem av hertugens kapell. En av pliktene var å følge sine tjenesteherrer på reiser og hærtog, og ifølge en overlevering fikk Busnois dekket utgifter til våpen og utstyr.
I 1476 foretok hertugen en større reduksjon av kapellet, og dette er sannsynligvis grunnen til at Busnois slapp unna katastrofen i Nancy 5. januar 1477 da Karl I ble drept og Burgunds ekspansjonsplaner lagt i grus for alltid. Busnois kan ha vært i tjeneste hos Margaret av York, Karls hustru siden 1468, i det minste deltok han i hertugens begravelse. Hertugens kapell ble gitt til datteren Marie av Burgund, og da hun giftet seg med Maximilian I, kom Busnois i kontakt med dette musikkmiljøet. Kapellet dannet grunnsteinen for det berømte habsburgske orkesteret som senere ble arbeidsplass for Heinrich Isaac, Alexander Agricola og Pierre de la Rue. Busnois gikk i tjeneste hos Maxmillian og var der noen år.
Fra 1485 var Busnois kantor og medlem av Confraternitas chori ved Saint-Sauveur i Brugge hvor også Jacob Obrecht befant seg. Busnois' død ble registrert 6. november 1492.
Musikk og stil
[rediger | rediger kilde]Busnois skrev både kirkemusikk og verdslige verk. Stilistisk ligger musikken hans mellom den enkle og homofone musikken til forgjengerne Dufay og Binchois, og den gjennomgripende imiterende stilen til etterfølgerne Josquin og Gombert. Busnois brukte sjelden imitasjoner og skrev sangbare melodiske linjer. Han hadde en sterk følelse for treklanger og foregrep dermed 1500-tallets musikk.
Busnois er mest kjent for sine chansons, flesteparten er rondeaux, og mange ble populære sanger i samtiden. Noen av Busnois' melodier ble brukt som materiale for cantus firmus-messer mer enn en generasjon etter hans død.
Han skrev sannsynligvis selv tekstene til nesten alle sine sanger. Flesteparten av de verdslige sangene har fransk tekst, minst ti er på italiensk språk og én har flamsk tekst. De fleste er for tre stemmer, men noen også for fire.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000206917, oppført som Busnois, Antoine, 1430?-1492[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 21136379, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Busnois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79225[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nz8t9c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Higgins, Grove online
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Catherine Brooks: Antoine Busnois, Chanson Composer. I Journal of the American Musicological Society. Band 6, 1953, s. 111-135
- Martin Claes: Antoine Busnois/Explanatory Notes. CD booklet Busnois, Van der Kamp & Kapel van de Lage Landen, 1993, Emergo Classics EC 3954-2
- Christian Einsiedel: Antoine Busnoys – Gründe für eine Neubewertung. Grin, München 2001. ISBN 3-638-13636-1
- Clemens Goldberg: Die Chansons von Antoine Busnois: die Ästhetik der höfischen Chansons. Lang, Frankfurt a.M. 1994. ISBN 3-631-47079-7
- Paula Marie Higgins: Antoine Busnoys: method, meaning and context in late medieval music. Clarendon Press, Oxford 1999
- Paula Marie Higgins: Parisian Nobles, a Scottish Princess, and the Woman’s Voice in Late Medieval Song. I Early Music History. Bind 10, 1991, s. 145-200
- Paula Marie Higgins: Antoine Busnois and Musical Culture in Late Fifteenth-Century France and Burgundy. Dissertation, Princeton 1987
- Leeman L. Perkins: Antoine Busnois and the d’Hacqueville Connection. I M. B. Win (red.): Musique naturelle et musique artificielle: In memoriam Gustave Reese, Le Moyen Français 5. Montréal 1979
- G. Perle: The Chansons of Antoine Busnois. I Musical Review. Bind 11, 1950, s. 89-97
- Micheline D. Ustilla: The texts of the chansons of Antoine Busnois. Dissertation, New York 1960