Hopp til innhold

Aage Gerhard Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aage Gerhard Skavlan
Født22. des. 1847Rediger på Wikidata
Herøy
Død24. feb. 1920Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseHistoriker, teolog, bibliotekar Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondheim katedralskole
FarAage Schavland
SøskenHarald Skavlan
Sigvald Skavlan
Olaf Skavlan
NasjonalitetNorge

Aage Gerhard Skavlan (1847–1920) var en norsk teolog og historiker. Han var sønn av presten Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh.[1] Familienavnet kommer fra gården Skavlan i Snåsa og Aage Schavlands etterkommere gikk over til denne stavemåten.[2][3][4][5]

Skavlan ble utdannet ved katedralskolen i Trondheim, og tok teologisk embetseksamen i 1872. Han arbeidet først som lærer før han i 1877 fikk statsstipend for å forske på Norges historie. Forskningsarbeidet ble utført blant annet ved opphold i Lund og i København. Et viktig verk var blant annet Norge i 1814. En Nydannelses Historie (1882).[6][7]

Aage Gerhard Skavlan ble født i Herøy på Sunnmøre der faren var sogneprest 1844-1861.[8] Han var bror av presten Sigvald Skavlan, ingeniøren Harald Skavlan og litteraturhistoriker Olaf Skavlan, onkel av Einar Skavlan[9][10][11] og svoger av politikeren Ludvig Daae.[12][13]

  • Claus Fasting. Til Bergens Historie. 1877
  • Historiske Billeder fra den nyere Tid i Norge, Danmark ogtildels Sverige. 1878
  • Norge i 1814. En Nydannelses Historie . 1882
  • Indledning til Norges statsdannelse i 1814. 1884 (foralget Olaf Huseby)[14]
  • Schweizernes Frihedskamp og Edsforbundets Dannelse. 1890
  • Kulturbilleder. Fra Norges nyere historie. 1892
  • Norges Uafhængighedserklæring i 1814. Aarets Historie indtil Eidsvoldsforfatningen. 1895
  • Træk af Norges nyere historie. 1899 (forlaget J.M. Stenersen).[15]
  • Jordbaneprøvt verdenshistorie. 1908

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
  2. ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere: 1837 til 1919. Trondhjem: Adresseavisens bogtrykkeri. 
  3. ^ «Skavlan – norsk slekt». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2017. Besøkt 6. oktober 2018. 
  4. ^ Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  5. ^ Einar Skavlan. Oslo: Dagbladet. 1954. 
  6. ^ «931-932 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 25. Sekt - Slöjskifling)». runeberg.org (på svensk). 1917. Besøkt 26. oktober 2024. 
  7. ^ Haukaas, Kaare (1992). Den norske rettslitteraturen - og dei som skreiv han. Oslo: [Det juridiske fakultetsbibliotek]. 
  8. ^ Einar Skavlan. [Oslo]: [Dagbladet]. 1954. 
  9. ^ «Skavlan – norsk slekt». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 26. oktober 2024. 
  10. ^ Hustvedt, Kjersti (18. juni 2024). «Einar Skavlan». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  11. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
  12. ^ Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  13. ^ Mardal, Magnus A. (18. juni 2024). «Ludvig Daae». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  14. ^ Skavlan, Aage (1884). Indledning til Norges statsdannelse i 1814. Kristiania: Olaf Huseby & Olaf Olsen. 
  15. ^ Skavlan, Aage (1899). Træk af Norges nyere historie. Kristiania: J.M. Stenersen.